Bergenhus festningsløype

Rosenkrantztårnet

Rosenkrantztårnet ligger på Paradeplassen.

Tårnet er åpent for besøkende i hele sommersesongen. Gjennom smale trapper kan du komme helt opp på taket, hvor det er en imponerende utsikt over havnen og byen. I kjelleren ligger det beryktede fangehullet, som antagelig var i bruk fra slutten av 1400-tallet til et stykke ut på 1800-tallet.

Tårnet forvaltes av Statsbygg og av Bymuseet i Bergen, som også tilbyr guiding.

Oppført rundt 1270

Rosenkrantztårnet ble oppført av kong Magnus Lagabøte rundt 1270 og ble brukt som kongebolig frem til 1299. De eldste delene av tårnet var hovedtårnet i borgen som lå her på området. Tårnet er endret og bygget på mange ganger fra middelalderen av, og frem til vår tid.

Navn etter lensherre Erik Rosenkrantz

Lensherre Erik Rosenkrantz bygget i 1560-årene tre etasjer til, og tårnet fikk nesten sammen form som i dag. Tårnet var da både bolig og forsvarsverk. Rosenkrantzenes slektsvåpen pryder fasaden mot bryggen. Tårnet var viktig for å markere posisjon overfor de hanseatiske handelsmenn.

Store skader

Under eksplosjonsulykken på Vågen i 1944 fikk tårnet store skader. Tårnet ble reparert og utvendig ble det tilbakeført til utseendet fra 1560-årene. Tårnet regnes derfor som et hovedverk fra renessansen i Norge.

Borggården med bygninger

Borggården er omkranset av tre historiske bygninger: Håkonshallen med stallbygningen, Kapteinvaktmesterboligen og Kommandantboligen.

Håkonshallen

Denne store steinhallen er det største ikke-kirkelige byggverk i stein i Norge fra middelalderen.

Hallen ble reist mellom 1247 - 1261 av kong Håkon Håkonsson, derav navnet Håkonshallen. Her holdt kongehuset til i middelalderen, med representasjonshall i øverste etasje.

Håkonshallen har gjennom århundrene hatt mange funksjoner; både som forlegning av soldater, kornkammer og slaveri (fengsel). Hallen ble første gang restaurert på slutten av 1800-tallet.

I dag

Hallen ble sterkt skadet under en eksplosjon på Vågen i 1944, men ble restaurert og gjenåpnet i 1961. Etter dette er Håkonshallen brukt som representasjonslokale, konsertlokale og museum.

Håkonshallen forvaltes av Statsbygg, og Bymuseet i Bergen tilbyr omvisninger.

Stallbygningen

Denne bygningen ble sammenbygget av to mindre bygninger i 1730 og brukt som stall, derav navnet. Senere har bygningen hatt flere funksjoner, men ble etter eksplosjonsulykken og restaureringen etter andre verdenskrig bygget om til å bli publikumsinngang til Håkonshallen. Bygningen forvaltes av Statsbygg.

Kapteinvaktmesterboligen

Bygningen mot sør er Kapteinvaktmesterboligen, som ble bygget i 1714. Kapteinvaktmesteren var nestkommanderende på festningen. Det er kafé der i sommersesongen, drevet av Bymuseet.

Kommandantboligen

Bygningen nærmest havna er Kommandantboligen, oppført i 1725. Her bodde kommandanten og hans familie.

Kommandantene var gjennom bakgrunn, utdannelse og arbeid dannede kulturpersonligheter. De var, i tillegg til å ha offisersutdanning, trenet i tegning, maling, dans og musikk. Kommandantene brakte ofte nye skikker og idealer til de lokalsamfunn hvor de ble utplassert. Og de var ofte dominerende skikkelser i det sosiale liv.

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk har kontor i kommandantboligen i dag.

Den andre steinhallen

Her ser man ruinen av en steinbygning som blir kalt Den andre steinhallen.

Steinhallen ble antakelig reist mot slutten av 1200-tallet, etter at Håkonshallen sto ferdig i 1261. De to byggene dannet en indre borggård som kan ha vært den indre kjernen i forsvarsanlegget. Vi vet ikke nøyaktig hva den andre steinhallen ble brukt til, kanskje til samling av mannskapene.

Tre rom

Bergenhus som kulturminne

I siste halvdel av 1800-tallet våknet bevisstheten om hvilke kulturverdier Bergenhus representerte. Dermed fulgte restaureringsarbeider og arkeologiske utgravinger med hensikt å kartlegge restene av middelalderens kongsgård, og av den store Kristkirken.

Ingen av landets festninger har vært gjenstand for grundigere arkeologiske undersøkelser enn nettopp Bergenhus. Arbeidet har primært vært ledet av Gerhard Fischer. Han deltok også i gjenreisningen av Bergenhus etter eksplosjonen i 1944.

Synlige murrester av fortiden

Når du vandrer på området ser du synlige murrester fra tidligere bygninger:

- Den andre steinhallen på vestsiden av Håkonshallen.

- «Kongens solar» og «Rundellen». På østsiden av Håkonshallen finner du på samme sted rester av et anlegg som er nevnt som «Kongens solar» – et tilbygg til Håkonshallen, og «Rundellen». som er et forsvarsverk fra 1606.

- Rester av Håkon Håkonssons ringmur. Ligger nord for Den andre steinhallen og Håkonshallen.

- Den store Kristkirken. Omrisset av kirken er markert med en hekk, og et minnesmerke med et relieff av St. Sunniva viser hvor alteret lå.

 

Kristkirken

Kristkirke-tomten.

Her lå Kristkirken – Bergens domkirke i middelalderen. Kong Olav Kyrre, Bergens grunnlegger, bygde kirken i perioden 1066 - 1093.

Omrisset av kirken er markert med en hekk, mens midtskipet og høyalteret er markert med steinheller. St. Sunniva-statuen viser hvor alteret lå.

Politisk sentrum

På 1200-tallet var Holmen, middelalderens navn på Bergenhus, norges politiske sentrum.

Kristkirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården ble ofte brukt til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Helgenskrinet med de jordiske restene av St. Sunniva, Bergens skytshelgen, ble plassert i kirken. To dronninger og fem norske konger ble kronet og fire konger gravlagt i kirken.

Revet i 1531 - få spor av kirken

I 1531 ble kirken jevnet med jorden av høvedsmannen Eske Bille, fordi man mente at kirken var til hinder for vern av borgen. Så grundig ble arbeidet utført at arkeologene bare har funnet få spor av kirken.

Artilleribygningen

Den lille Artilleribygningen som du ser er trolig oppført ca 1830 som marketenteribygning (butikk), og senere brukt som vakt/ arrest. Begge deler var viktige funksjoner knyttet til festningen.

Som flere av de andre bygningene på festningen ble Artilleribygningen ganske ødelagt i den store eksplosjonsulykken i 1944. Bygningen ble restaurert etter krigen.

Ekteparet Tulla og Gerhard Fischer bodde og arbeidet i Artilleribygningen i forbindelse med de omfattende arkeologiske undersøkelser og istandsetting på Bergenhus etter andre verdenskrig.

Kanonene på nordpyntens bastion

Syv kanoner på rekke og rad

Mellom Det forsenkede batteri i sør og festningens flaggstang på Nordpyntens bastion i nord, står syv eldre kanoner på rekke og rad vendt mot innseilingen til Bergen havn - Vågen.

Ikke til kamp - men til salutt

Under flaggskiftet ved unionsoppløsningen med Sverige i 1905 ble de brukt – ikke til forsvar, men til salutt.

Bergenhus i kamp kun en gang

Den eneste gangen Bergenhus festning har vært i kamp var under den anglo-nederlandske krigen i 1665, da et slag ble utkjempet mellom en engelsk og en nederlandsk flåte utenfor Bergen.

Nordmennene var på nederlendernes side, og garnisonen på Bergenhus gikk til motverge da engelskmennene angrep. Fortsatt sitter det en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen fra dette slaget.

Statue av kong Haakon 7.

 

Snekkerbrakka

Fra snekkerbrakke til unikt selskapslokale

Snekkerbrakken ble oppført under av tyskerne krigen. Etter krigen har bygningen hatt ulike funksjoner som snekkerverksted og kontorer.

I 2014/15 ble bygningen totalrenovert i samarbeid med Bergen Live, og benyttes nå som selskapslokale.

Arenautvikling

Bergenhus forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Et viktig samfunnsoppdrag å tilrettelegge for ny bruk og utvikling i samarbeid med eksterne aktører.

Rehabilitering av Snekkerbrakken er et godt eksempel på arenautvikling med lokal verdiskaping. Dagens virksomhet tiltrekker nye målgrupper til festningsområdet, sikrer inntekter i et langtidsperspektiv og skaper nytt liv på historisk grunn.

Nordre sortiport

Nordre sortiport - en ny utgangsport.

Sortiporten ble oppført tidlig på 1800-tallet og var en ny utgangsport fra festningen. Porten ble bygget som del av en plan for forbedring og ombygging av festningen.

Byggingen av sortiporten medførte at Sverresborg ble skilt fra hovedfestningen, og en ny festningsmur med en høyde på 10-fot ble etablert.

Fredrik 7.s monogram

Sortiporten er bygget med murt hvelving gjennom hele festningsmuren. På den siste steinen som ble brukt, ble kong Fredrik 7.s monogram med årstallet 1812 risset inn. Du finner monogrammet over porten på utsiden av muren.

Beskyttelsesrom bygget av tyskerne

 

Bunkeren

Sambandsbunker for tyskerne

Denne store bunkeren gjemt bak grønn eføy ble bygget som sambandsbunker av tyskerne etter den store eksplosjonsulykken på Vågen i 1944 (se info lenger ned). Telefonsentralen lå tidligere dels i Stallbygningen og i kjelleren på Rosenkrantztårnet, men ble ødelagt under eksplosjonen.

Bunkeren ble bygget i kraftig armert betong for å kunne motstå luftangrep. Arbeidskraften var 200 sovjetiske krigsfanger

Bergenhus var hovedkvarter for den tyske marine under 2. verdenskrig

I krigsårene 1940–45 tjente Bergenhus som lokalt hovedkvarter for den tyske marine. Tyskerne tok hele området i bruk, bortsett fra Håkonshallen.

I tillegg til denne store bunkeren ble det bygd en del brakker og stillinger på området. De gamle bygningene fikk stå.

Eksplosjon på Vågen 1944

Bergenhus skulle bli hardt rammet av den største enkeltulykken i Norge under krigen.

Den hollandske tråleren «Voorbode», i tysk tjeneste, var lastet med 120 tonn eksplosiver da den kom i brann ved festningskaien (like under Kommandantboligen) den 20. april 1944.

Enorme skader på bygninger og mennesker

Ikke bare festningsområdet, men også husene ellers i byen fikk enorme skader da lasten eksploderte.

Trykkbølgen fra detonasjonen løftet tak av hus, trykket fasader ut av stilling og blåste ut tusenvis av vinduer. Nær 100 mennesker omkom og flere tusen ble såret.

Glødende deler av skipet ble slynget utover og forårsaket branner. Eksplosjonen utløste også en flodbølge som kastet båter opp på kaien og fikk hus til å styrte sammen.

 

Kommandantens hage

Kommandantens hage - til pryd og nytte.

Kommandantens hage ble trolig anlagt så tidlig som på 1500-tallet, mens selve oppbyggingen av hagen vises på et bykart fra 1780-tallet. Hagen er liten og enkel, og bygget etter modell av kjente hageanlegg fra renessansens Europa.

Pryd og nytte

Hagene har lang tradisjon her på Bergenhus. Alt i middelalderen lå kongenes «hager» eller «grasgarder» på området. Trolig ble det dyrket bærbusker, fruktrær, en del grønnsaker og en del prydplanter.

Viktig å være selvforsynt

På Bergenhus, som de øvrige festningene, var det viktig å ha forsyninger av mat og vann dersom man skulle bli beleiret av en fiende.

Håkonshallen ble brukt som kornlager fra 1600-tallet og fram til midten av 1800-tallet. Festningen hadde egen brønn og store fiskedammer, både for ferskvannsfisk og saltvannsfisk. I tillegg ble det dyrket frukt, bær og grønnsaker i hagene som lå rundt festningsområdet.

Jørgen Hanssøns ringmur

Fra kongsgård til festning

Ringmuren har fått sitt navn etter Jørgen Hanssøn, som var lensherre på Bergenhus fra 1514 - 1523.

En ringmur er det ytre forsvarsanlegget på en middelalderborg. Det var Jørgen Hanssøn som fikk bygget ringmuren, og som gjorde flere tiltak for å omdanne kongsgården til en tidsmessig festning.

Det var i hans periode at kongsgården skiftet navn til Bergenhus, hvor sisteleddet «-hus» betyr «befestet slott».

Militærteknisk overgangsperiode

Jørgen Hanssøn var lensherre på Bergenhus i en militærteknisk overgangsperiode.

Mot slutten av 1400-tallet var den glattløpede kanon, ladet med svartkrutt og jernkule, blitt et så effektivt våpen at middelalderens murverk ikke lenger ga tilstrekkelig beskyttelse. Jørgen Hanssøn gjorde derfor flere bestrebelser på å omdanne kongsgården til en tidsmessig festning.

Han innskrenket blant annet borgområdet og bygget en ny, kortere mur fra Portkastellet (hovedporten), til Håkonshallen omkring år 1520. Muren erstattet deler av middelalderens forsvarsanlegg, og har altså i ettertid blitt kalt Jørgen Hanssøns ringmur.

En fullverdig modernisering av festningen fant ikke sted før på 1640-tallet.

Bergenhus festningsmuseum

Museet ligger i magasinbygningen på Koengen, og ble åpnet av krigsveteran Gunnar Sønsteby i 2006.

Museet har både faste og tematiske utstillinger. Omvisning, film og foredrag kan avtales for grupper og skoleklasser. Et lite bibliotek er også tilgjengelig.

Gratis adgang for alle

Sverresborg

Sverresborg troner på høyden over festningsområdet

Sverresborg var det eldste festningsanlegget på Holmen, og ble anlagt allerede i middelalderen. På 1100-tallet var kongsgårdanlegget på Holmen ubefestet og sårbart for angrep, og kong Sverre anla derfor en borg på høyden omkring 1180.

Dette var et av de to første borganleggene i stein i Norge, det andre var Sverresborg i Trondheim.

Åsted for flere kamper

Sverresborg var åsted for flere kamper under borgerkrigstiden i middelalderen. Anlegget ble forsterket av kong Håkon Håkonsson omkring 1250. Middelalderborgen nede på området sto til inn på 1500-tallet.

Bygningsrester fra slutten av 1100-tallet

Det er ikke foretatt arkeologiske undersøkelser på selve Sverresborg, og terrenget er til dels blitt kraftig endret gjennom tidene. Vi vet likevel at man har funnet bygningsrester som kan stamme fra den eldste borgen, altså slutten av 1100-tallet.

Slik borgen ligger i dag kan den inneholde spor om byens rike forhistorie, men dagens murverk er trolig fra 1600-tallet.

Vollmesterboligen fra 1700-tallet

Rett nedenfor Sverresborg ligger Vollmesterboligen der de eldste delene er fra 1700-tallet. Vollmesteren var ansvarlig for at festningsverk og bygninger var i god stand.

Kaserna

 

Koengen

Fra myrområde til unik konsertarena

Den store plassen er Koengen - en unik konsertrena på Bergenhus festning.

Her har store, internasjonale artister som Bruce Springsteen, Rihanna, Rolling Stones og Bob Dylan spilt for flere tusen elleville fans. Beliggenheten midt i sentrum av Bergen by gir en ramme for konsertene som er helt unik.

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk skal tilrettelegge for ny bruk i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, og gjøre festningen allment tilgjengelig. Å tilrettelegge for kulturarrangementer er i tråd med dette.

Myrområde - våtmark - forterreng - verkstedsområde

Området har gjennomgått store endringer opp gjennom historien. Fra å være våtmark i middelalderen ble det beiteområde, derav navnet Koengen. Senere var området forterreng for festningen med våtgrav og fiskedammer.

Fra slutten av 1600-tallet og til tidlig på 1800-tallet var det sammenhengende festningsmur tvers over Koengen, som bandt sammen Holmen og Sverresborg innenfor ett festningsanlegg.

Deretter ble det tatt i bruk som verkstedsområde med bl.a. steinhuggeri og reperbahn, og videre på 1900-tallet bebygd med militære nyttebygg.