Fredriksten festnings festningsløype

Karl XII’s bauta

Det mest berømte og besøkte monumentet på Fredriksten festning.

Karl XII var en svensk krigerkonge som forsøkte å erobre Norge to ganger – i 1716 og 1718. Han lyktes ikke.

11. desember 1718 ble han skutt og drept i en løpegrav her på festningen.

Hvem skjøt Karl XII? Og hvor ble han skutt?

Karl XII ble drept av en kule i hodet. Det finnes mange myter og teorier om hvor kula kom fra.

Var det en kule fra en av de norske forsvarerne på festningen – eller var kongen offer for snikmord fra egne rekker?

Ta en kikk på kulehullet. Hva tror du?

Hvor skjedde dødsfallet?

Det er ikke mulig å fastslå eksakt hvor dødsfallet skjedde. Derfor er det reist flere monumenter på ulike steder opp igjennom årene. Det syvende og foreløpige siste, ble reist her i 1938.

Info om alle de tidligere monumentene finner du 30 meter bak dette monumentet.

Stor interesse og mye forskning

I Sverige har snikmord vært ledende hovedteori i mange år. Nordmenn har hatt en enklere tilnærming: ”Vi skjøt ham!”

En teori - en kardesk-kule fra en norsk kanon

Forskningen har hellet i retning av at dødsårsaken skyldes en haglladning av småkuler, en såkalt kardesk-kule.

Skadene i kongens skalle tilsier at det var det som skjedde, men saken er fortsatt uoppklart.

Ennå er det ingen som med sikkerhet kan si hvem som skjøt Karl XII.

Halden holder liv i kongens død

Oppmerksomheten om Karl XIIs død trekker besøkende til festningen, og skaper positive ringvirkninger for Halden.

Fredriksten festning besøkes årlig av nær 300 000 mennesker, et tall som har vært høyt og stabilt over tid.

Gyldenløve fort

Bare Gydlenløve fort er erobret av angripere.

Gyldenløve fort ble bygget som et murt tårn i 1682. Inne i tårnet var det skyteåpninger for fem kanoner. Det var normalt 26 manns besetning her.

I 1718 prøvde svenskekongen Karl XII for andre gang å ta Fredriksten.

Etter en ukes bombardement inntok svenskene fortet 8. desember 1718.

Karl XII ble drept tre dager etterpå, 150 meter nærmere hovedfestningen.

Gjenoppbyggingen

Etter ødeleggelsen i 1718 ble Gyldenløve fort gjenoppbygget i en større og sterkere utforming, blant annet med en ytre mur rundt tårnet.

Arbeidet var ferdig ca 1725.

Siste kapittel som operativt fort

Fra 1725 til 1902 forble Gyldenløve fort uendret. I 1902 ble tårnet revet nesten helt ned og det ble bygget et stort dekningsrom (tilfluktsrom).

På fundamentet av det gamle tårnet ble det satt opp en moderne 12 cm kanon i dreibar panserkuppel. Den hadde over 10 km rekkevidde.

Det var høy beredskap og man var klar for krig i 1905.

Heldigvis ble det en fredelig unionsoppløsning. Et av vilkårene i avtalen var å ta bort de nye kanonene. Det skjedde i 1906.

Godt vedlikeholdt

Forsvarsbygg nasjonale festning forvalter Fredriksten festning og har de senere årene utført vedlikeholdsarbeider på festningen for over 100 MNOK. Gyldenløve fort et av flere fort og bygg som er rehabilitert.

Fredrikstens plassering i terrenget

På toppen av Gyldenløve fort får du et godt inntrykk av Fredriksten festnings plassering i terrenget.

Betongdekke fra 1903 på toppen av fortet ble bygget over fundamentet av kanontårnet fra 1682.

Dette er østsiden av Fredriksten, som er forsiden av festningen.

To andre fremskutte fort skal beskytte hovedfestningen. Overberget fort ligger i sør, og Stortårnet fort ligger sørvst. Hovedfestningen har beliggenhet i vest.

Østsiden representerer fremsiden av Fredriksten festning. Årsaken er det flate landskapet, og fordi det meste av stier og veier kom inn mot Halden og Norge fra denne kanten.

Ohmes bauta

Dette er minnesmerket over kommandant generalmajor Johan Cornelius von Ohme.

Han var en av de mest berømte kommandanter på Fredriksten og medvirket til at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814.

Ohme var sjef på festningen under den svenske beleiringen i august 1814. Han sto i mot krav og bønner om overgivelse fra både svenskene, byens befolkning og til dels egne soldater.

Mai 1814 – Norge får sin Grunnlov, men svenskene går til krig

Som et resultat av Kiev-forhandlingene måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige i januar 1814.

Det likte ikke nordmennene. Grunnloven ble laget, og Norge erklærte seg som en fri nasjon.

Svenskene ønsket derimot å herske over Norge, og gikk til krig.

Krigen i 1814

Store svenske styrker angrep Norge gjennom Østfold i slutten av juli. Den norske hær og marine trakk seg stadig tilbake nordover. Fredrikstad overga seg, men Fredriksten og kommandant Ohme holdt stand.

Mossekonvensjonen – Våpenhvile i stedet for en lang krig

At general Ohme ikke ga opp var et viktig psykologisk moment.

Det førte til at Karl Johan inviterte til forhandlinger som endte med våpenhvileavtalen i Moss 14. august (Mossekonvensjonen).

Siste krig i Norden

Det siste skuddet som er avfyrt i krig mellom skandinaviske land fant sted på Fredriksten festning 15. august 1814.

Nedre Kaserne

Nedre Kaserne – den store murbygningen som forsvant.

Kasernen (forlegningen) er soldatenes hjem på festningen.

Nedre kaserne sto ferdig i 1772 på dette stedet.

Forestill deg en stor murbygning, 49 meter lang med tre fulle etasjer pluss loft.

Nedre kaserne. Bildet er tatt under 2. verdenskrig. Til høyre kan du så vidt skimte kursdeltakere fra hirden.

Foran deg ser du restene etter rivingen i 1961.

De to øverste etasjene ble styrtet inn i kjelleretasjen, og så ble det lagt jord over. Det er dette du fortsatt ser foran deg.

Endret bruk etter 1814 - forlegning for skoleelever

Etter at Fredriksten ble nedlagt som operativ grensefestning etter 1814, ble bruken av festningen gradvis endret til å bli et militært utdanningssenter.

Den ble også brukt av tyskerne og hirden som kurssted under 2. verdenskrig.

Nye Kaserne

Den gang kaserne - nå festningshotell

Nye kaserne er tegnet av Arnstein Arneberg – samme arkitekt som tegnet Oslo rådhus.

Etter 1814 var ikke Fredriksten festning lenger en operativ festning. Men den har i lang tid blitt brukt som utdanningssted for den norske hæren.

På 1930-tallet kom behovet for en ny og bedre internatbygning,

som erstatning for Nedre kaserne ved Borgerskansen. Byggearbeidene ble startet i 1939 og fullført av tyskerne i 1940.

Kurssted for tyskerne og den norske hirden

Tyskerne hadde også behov for et kurssted, og fant Fredriksten egnet. Mange av medlemmene i den norske hirden ble utdannet her gjennom krigen.

Nytt liv på historisk grunn - festningshotell

Siden 2005 har Nye kaserna vært brukt som sivilt overnattingssted. I 2014 ble bygningen rustet opp til et moderne hotell, og dette bidrar til å etablere en god helårsbruk av festningen.

Fra omfattende ombyggingsarbeid til flott og særegent festningshotell:

 

Statlig forvaltningsoppdrag Et av Forsvarsbygg nasjonale festningsverks oppdrag er å tilrettelegg for ny bruk i samarbeid med eksterne aktører.

Dette prosjektet har blitt mulig gjennom et tett samarbeid mellom Forsvarsbygg nasjonale festningsverk og en lokal investor.

Perioden 1945 – 2005

Etter krigen ble den norske befalsutdanningen gjenopptatt. Fra 1947 – 1982 var Forsvarets gymnas her.

I 1983 overtok Hærens forvaltningsskole, og Nye kaserne ble kraftig pusset opp. I 2005 ble Forvaltningsskolen nedlagt. Da forsvant også siste militære avdeling fra Fredriksten.

Overberget fort

Overberget fort er det største av Fredrikstens tre fort. Det skulle beskytte hovedfestningens forside mot sørøst.

Overberget fort ble bygget i perioden 1682-1699. På det meste var det en besetning på 200 mann og seks kanoner her.

Nytt liv på historisk grunn - selskapslokale

I dag leies lokalet ut til selskaper som ønsker tøffe omgivelser, i tråd med intensjonen om å skape nytt liv på historisk grunn.

Karl XII’s angrep i desember 1718

Da svenskene angrep Fredriksten i 1718 inntok de Gyldenløve fort først.

Angrepet mot hovedfestningen fortsatte ved at de gravde et system av løpegraver fremover mot hovedfestningen.

Alle kanonene, også de på Overberget fort, skjøt på de svenske soldatene.

Kulen

11. desember ca kl. 21 ble Karl XII truffet i hodet av en kule som drepte ham momentant.

Senere forskning viser at kulen hadde ganske lav hastighet, og at den passet bra til en kardesk-kule skutt fra en kanon fra Overberget fort.

Kardesk er en pose med småkuler, og kanonen ble brukt omtrent som et stort haggelgevær.

Overberget fort ble modernisert før 1905

Fortet var viktig under moderniseringen av Fredriksten i årene like før 1905.

Omfattende utbygginger ble foretatt, og moderne kanoner og mitraljøser ble satt opp. Rundt hele fortet ble det strukket et 10m bredt piggtrådgjerde.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble alle kanoner og piggtråden ble fjernet (i 1906).

Brådland skanse

Dette er Brådland skanse - et av de blodigste slagstedene på Fredriksten festning.

Kampene i 1660 førte til byggingen av Fredriksten og at Halden fikk bystatus.

I 1658 tapte Danmark-Norge en ny krig med Sverige. Svenskene ønsket nå å innta Norge, og i september samme år angrep svenske styrker Brådland skanse og byporten.

Brådland skanse ble forsøkt stormet flere ganger, og det har det blitt utkjempet mange blodige slag mot svenskene.

Gjennom hele 1659 ble festningens skanser bygget på og forsterket. I januar 1660 kom svenskene tilbake med flere tusen mann.

Ved det 6. forsøket lykkes svenskene, og nordmennene trakk seg tilbake ned til bebyggelsen i Halden sentrum.

Kommandanten i Halden samlet det han hadde av styrker i byen og marsjerte opp på festningen.

Etter nye harde kamper ble Brådland skanse gjenerobret.

Svenskene gikk over i en beleiring som varte i nesten seks uker.

Til slutt ga de opp på grunn av mangel på forsyninger, liten fremgang, kulde, samt at kong Karl X Gustav døde av sykdom i Gøteborg.

Kong Fredrik III av Danmark beordret bygging av en ny, moderne grensefestning.

Kampene ved Brådland skanse og beleiringen av Halden i 1660 var sterkt medvirkende til at Kong Fredrik III av Danmark samme år beordret bygging av en ny, moderne grensefestning her.

Den ble etterhvert Fredriksten.

Haldens innsats var også av stor betydning for at stedet fikk bystatus og navnet Fredrikshald i 1665.

Byporten

Her gikk den første «E6».

I mange hundre år var den bratte bakken Storkleva en viktig «port» ned mot Halden by.

Fra 1822 var denne grusveien den nye riksveien, Kongeveien. Her møttes et nettverk av stier fra øst, og på andre siden av byen spredde det seg et tilsvarende nettverk.

Tømmergjerde mot svenskene

For å forsvare området mot svenske angrep ble det bygget et lite fort (blokkhus) på høyden der Klokketårnet på festningen nå står, og en pallisade (tett tømmergjerde) tvers over dalen og opp på høyden på sørsiden

Man kan se oppreiste steiner i terrenget som markerer hvor pallisaden stod. En pallisade er et tett tømmergjerde. På dette stedet ble det laget en solid treport i tømmergjerdet. Den ble byporten inn mot Halden.

 

Kamper

Det var kamper ved byporten ved det første svenske angrepet i september 1658. Til tross for råtne pallisader var likevel terrenget rundt porten sterkt nok til å avvise angrepet.

Fredriksten festning ble den nye byporten

Beslutningen om å bygge Fredriksten ble tatt sommeren 1660. Selv om festningen er en grensefestning for Norge og ikke primært «Halden festning», så valgte man å bygge den her, delvis med begrunnelsen «flaskehalsen» (Veien gjennom «Storkleva» med sitt nettverk av stier) i veisystemet fra Sverige.

Fredriksten ble dermed den nye porten til Norge og Halden

Place d’Armes

Place d'Armes er i dag Haldens viktigste kulturarena.

Her gjennomføres det en rekke arrangementer hvert år. Arenaen huser blant annet konserter, festivaler, TV- innspillinger, opera, bilutstillinger, sykkelritt og løpskonkurranser. Du kjenner kanskje igjen omgivelsene fra Allsang på Grensen?

Nytt liv på historisk grunn

Det er et mål for Forsvarsbygg nasjonale festningsverk å tilby åpne og tilgjengelige festningsarenaer til rekreasjon, og som kulturarenaer i samarbeid med eksterne aktører.

Hva er en Place d’Armes?

På de fleste større festninger er det en Place d’Armes. Dette er åpne plasser som brukes for å klargjøre styrker til motangrep mot en beleirende fiende.

Selv om Fredriksten ble angrepet flere ganger, ble Place d'Armes aldri benyttet til dette formålet.

Området har i steden vært brukt som materiallager, og til drill, eksersis og avstraffelse.

Det viktigste var å være materiallager. Her stod det trebrakker og telt, og ofte var det stor virksomhet.

Store mengder stein, sand, trevirke, kalk og andre bygningsmaterialer og redskaper ble tatt imot og bearbeidet.

Eksersis og avstraffelser

Plassen ble også brukt til drill og eksersis av soldatene, samt avstraffelser når det var nødvendig.

Saluttering på festningene

Saluttkanonene på Fredriksten festning står på Dronningens bastion.

Slik foregår saluttering i praksis:

Vanligvis er det tre kanoner i saluttbatteriet. Hver kanon har et mannskap på to personer, én som lader og én som avfyrer skudd. Mannskapet er fra festningens besetning eller fra heimevernet, og bærer tilhørende uniform.

På ukedager saluteres det kl. 12 og på søndager saluteres det kl. 13.

Kommando-ord

Saluttkommandøren er leder for saluttroppen og gir ordre om å avfyre skuddene. Han roper ut kanonenes nummer og “Ild!”. Ingen andre kommandoord skal brukes i denne sammenheng. Det skytes fra høyre mot vestre sett i skyteretningen.

Antall skudd

Det skytes normalt 21 skudd. For viktige begivenheter i det kongelige hus gis dobbel kongesalutt, som er to ganger 21 skudd. Ved dødsfall i det kongelige hus gis sørgesalutt med 21 skudd.

Tidsintervaller

Det er 5 sekunder mellom skuddene i vanlig salutt og 30 sekunder mellom skuddene i sørgesalutt. I dobbel salutt er det 1 minutts opphold mellom skuddene.

Kongelig saluttering

Datoer for ordinær saluttering:

• 21. februar - H.M. Kong Haralds fødselsdag
• 08. mai - Frigjøringsdagen for andre verdenskrig, 1945
• 17. mai - Grunnslovsdagen (1814)
• 07. juni - Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.
• 04. juli - H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
• 20. juli - H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag
• 19. august - H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag

Kommandantparken

Hagekunsten og hagekulturen på festningene har alltid gjenspeilet sosiale, politiske og økonomiske forhold i samfunnet.

Det var vanlig at kommandanten på festningen hadde hage. Den besto både av en sirlig prydhage og en brukshage med frukt, bær og grønnsaker.

Kommandantparken

Den nye Kommandantbolig ble bygget her på ytre festning, og sto ferdig i 1830.

Like etter ble det anlagt en park med et nettverk av stier i den bratte skråningen foran bygningen. Parken ble beplantet med trær, busker og blomster, og det ble laget flere idylliske plasser med hvilebenker.

Parken forfalt på 1900-tallet

Interessen for parken varierte. Parken grodde igjen, og man kunne etter hvert bare ane konturene av deler av stisystemet.

I 2010 ble det tatt initiativ til å gi kommandantparken nytt liv

Det ble brukt originale kart og skisser for å gjenskape den gamle parken.

Den nye hagen er utformet som en landskapspark i engelsk stil, med slyngveier og gamle løvtrær.

Gjenåpnet 14. mai 2014

Kommandanthagen på Fredriksten ble offisielt gjenåpnet 14 mai 2014, etter tre års rehabiliteringsarbeider.

Den er istandsatt og tilgjengeliggjort i regi av Fredrikstens festnings venner, og med bidrag fra Sparebankstiftelsen Halden og Mansbachs stiftelse.

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk ser det som viktig å bevare de flotte historiske hagene på festningene.