Kongsvinger festnings festningsløype

Restaurering av murer

Ved hovedporten til Kongsvinger festning kan man se at muren noen steder har lyse fuger, mens andre steder er det mørke fuger.

Mørke fuger betyr gammel mur som ikke er restaurert. Mur med lyse fuger er nylig restaurert med ny kalkmørtel.

Hvorfor restaureres murene?

De siste 100-årene har man brukt sement ved restaurering av festningsmurer. Sement er tett og stivt materiale, og fukt i murene blir stengt inne.

Når frosten kommer fryser vannet til is, mursteiner presses ut og fugene sprekker opp. Da kommer enda mer vann inn og vasker ut kalkmørtelen, slik at det blir hulrom bak sementen. I verste fall kan deler av muren rase ut.

Slik restaureres en festningsmur

En fredet mur må behandles med bruk av opprinnelig materialer og metoder.

Når festningsmurer restaureres i dag erstattes sement med kalkmørtel. Gammel sement og løsmasser fjernes. Fugene bygges opp med pinningsstein og ny kalkmørtel.

Fordi kalkmørtel krever + 5 grader for å herdes, må dette arbeidet gjøres i sommerhalvåret.

Et puslespill

Enkelte murpartier må tas ned for å mures opp igjen.

Steiner merkes med nummer, området fotograferes og steinene tas ned.

Ved oppmuring settes steinene på riktig plass igjen. Steinene kan veie fra 100 – 500 kg, og enkelte til og med opp mot 1,5 tonn.

Sikre murer på Kongsvinger festning

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk representerer et av landets fremste kulturminnefaglig miljø. Frem til 2014 er det brukt 160 millioner kroner på å sette i stand murer og bygninger på festningen.

Istandsetting av murene er et pågående arbeid.

Det sikrer allmenn tilgjengelighet og trygghet for de nær 38 000 besøkende som årlig besøker festningen.

Ravelinet og ravelinporten

Du står nå inne i Ravelinet.

Anlegget er bygget ca 1680-90, og hører til den eldste utbyggings-perioden på festningen.

På venstre side av porthvelvingen ovenfor deg, er det et mindre rom som opprinnelig var brukt som kruttlager for de nærmeste kanonbatteriene.

Den flotte jerndøren er den opprinnelig fra da rommet ble bygget i 1735.

Ravelinporten

I murene på hver side av porthvelvingen nedenfor deg er det store bombesikre rom. Rommene ble bygget som beboelsesrom for soldatene som både spiste og sov her.

Viktige sortiporter

I muren mot utsiden av festningen er det en port. Den er en av festningens fire «Sortiporter». Dette er porter som var viktige for å kunne gjøre utfall mot fienden og trekke seg raskt tilbake. Eller å flykte gjennom hvis festningen ble overmannet.

Denne porten er nylig restaurert. Det er brukt tradisjonelle metoder og man kan tydelig se det at det er et flott håndverk som er utført.

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk, som forvalter festningen, besitter et av Norges fremste kulturminne-miljøer.

Kongens batteri

Du står nå på et av de eldste stedene på Kongsvinger festning - «Kongens batteri».

Dette lille festningsverket var noe av det første som ble bygget da festningen ble anlagt på slutten av 1600-tallet.

9 batterier

«Batteri» er betegnelsen på kanonstandplassen på festningsvollen, og det er til sammen ni batterier på festningen.

Rommet med inngang i porten under batteriet ble bygget som kruttlager for kanonene på de nærmeste batteriene.

Flaggstangen – et viktig målepunkt

Flaggstangen på Kongsvinger festning har vært utgangspunkt for de første topografiske kartene i Norge.

Norges Geografiske Oppmåling (i dag Kartverket) ble grunnlagt i 1773 av general Huth, og selve oppmålingen av landet startet i 1779 nettopp her i grensetraktene mot Sverige.

Sentralmeridianen

Gjennom dette punktet går den såkalte sentralmeridianen som er del av et rettvinklet koordinatsystem som kartet ble bygget opp etter.

Målepunktet var i bruk frem til 1916. Men fra 1840 ble målepunktet flyttet fra Kongsvinger til Christiania (Oslo) Observatorium. I de siste 50 årene har observatoriet i Greenwich (London) vært utgangspunkt også for norske kart.

Flagghuset

Flagghuset ble oppført i 1994 som kopi av et tidligere blokkhus.

Eksempel på et blokkhus - her fra Fredriksvern:

 

Saluttering på festningene

Du står nå på Dronningens batteri ved saluttkanonene på Kongsvinger festning.

Slik foregår saluttering i praksis:

Vanligvis er det tre kanoner i saluttbatteriet. Hver kanon har et mannskap på to personer, én som lader og én som avfyrer skudd. Mannskapet er fra festningens besetning eller fra heimevernet, og bærer tilhørende uniform.

På ukedager saluteres det kl. 12 og på søndager saluteres det kl. 13.

Kommando-ord

Saluttkommandøren er leder for saluttroppen og gir ordre om å avfyre skuddene. Han roper ut kanonenes nummer og “Ild!”. Ingen andre kommandoord skal brukes i denne sammenheng. Det skytes fra høyre mot vestre sett i skyteretningen.

Antall skudd

Det skytes normalt 21 skudd. For viktige begivenheter i det kongelige hus gis dobbel kongesalutt, som er to ganger 21 skudd. Ved dødsfall i det kongelige hus gis sørgesalutt med 21 skudd.

Tidsintervaller

Det er 5 sekunder mellom skuddene i vanlig salutt og 30 sekunder mellom skuddene i sørgesalutt. I dobbel salutt er det 1 minutts opphold mellom skuddene.

Kongelig saluttering

Datoer for ordinær saluttering:

• 21. februar - H.M. Kong Haralds fødselsdag
• 08. mai - Frigjøringsdagen for andre verdenskrig, 1945
• 17. mai - Grunnslovsdagen (1814)
• 07. juni - Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.
• 04. juli - H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
• 20. juli - H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag
• 19. august - H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag

Kaserna

Nytt liv på historisk grunn - gjennom et moderne konferansehotell i historisk drakt.

Kaserna på Kongsvinger ble bygget i 1770-årene. I dag er den omgjort til et historisk hotell med særpreg.

Særpregede hotellrom

Da bygningen sto ferdig i 1773 var den bygget med store rom i begge etasjer – i førte etasje for soldater og underoffiserer, i andre etasje for offiserer. I dag er rommene som tidligere hadde plass til mange soldater gjort om til store særpregede hotellrom.

Detaljer fra 17- og 1880-tallet gjenskapt

 

Ombygging og restaurering er utført med respekt for bygningens opprinnelige historie; det er brukt gamle malingsteknikker og detaljer for å gjenskape farger, tapeter og andre detaljer fra den gang.

«Blindvindu»

Som du kan se er fasaden på Kaserna ganske stramt bygget opp med jevn rytme i vindusplasseringen. For å få dette til å passe med rommene innenfor er et vindu på veggen mot nabobygningen Arsenalet bare malt på som et «blindvindu».

Dette var ikke uvanlig i tidligere tider da arkitekturidealene krevde en streng symmetri.

Gavlen bygd opp

På gavlen kan du se at den øverste delen har en mørkere type stein. Dette er fordi takformen ble endret tidlig på 1900-tallet og gavlen måtte bygges opp i full høyde.

Nytt liv på historisk grunn

Et av Forsvarsbygg nasjonale festningsverks oppdrag er å tilrettelegge for ny bruk i samarbeid med eksterne aktører. Kongsvinger festning er et godt eksempel på dette.

Gjennom Hedmark Fylkesmuseum, Norsk Fengselsmuseum, Kongsvingers festningsmuseum, Kongsvinger turist-informasjon og et unikt og moderne festningshotell og restaurant, ligger det nå godt til rette for helårsbruk av festningen

Brønnhuset

Brønnhuset og hovedbrønnen.

Det finnes fem brønner på festningen, og dette er hovedbrønnen. Brønnene på festningen var viktige for å sikre vanntilførsel også ved beleiring, og selvsagt i tilfelle brann.

Hovedbrønnen

Hovedbrønnen er 13 meter dyp og rommer 25000 liter, og ble primært brukt til vannforsyning for festningens dyr.

Det lille brønnhuset ble bygget i 1776.

Festningsplassen - kulturarena

Kongsvinger festning kalles "Kulturfestningen i Grenseland" og mange av kulturarrangementene finner sted her på festningsplassen.

Festningen skal være en viktig og åpen arena for mange ulike kulturuttrykk, herunder kunst, kultur, opplevelser og næring.

I Forsvarsbygg nasjonale festningsverks oppdrag ligger det å tilrettelegge for ny bruk, og gjøre festningen allment tilgjengelig.

Slaveriet

Du står nå foran Slaveriet, som i dag benyttes som kontorlokaler for Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Men slik har det ikke alltid vært.

Offiserer og straffanger

Slaveriet ble bygget i 1702 for innkvartering av offiserer.

Bygningen kalles «Slaveriet» fordi det tidlig på 1800-tallet var mange straffanger på festningen, og noen av dem ble plassert i denne bygningen.

Tysk okkupasjon

Kongsvinger festning var under tysk kommando fra 16. april 1940. Fra 1941 ble festningen ble brukt som kurssted for det nyopprettede Norges SS.

Tyskerne gjorde mange endringer i flere av bygningene i de årene krigen varte.

Den bygningen der sporene etter tyskerne vises best i dag er nettopp her, i Slaveriet. Slaveriet ble bygget om til lesesal, peisestuer og spisesal i gammel stil.

Hundehus til den tyske kommandanten

Dersom du går til høyre og ned trappen under terrassen, kan du se et lite hulrom i muren. Rommet har gitter foran åpningen, og det sies at dette var hundehuset til den tyske kommandanten.

Kommandantboligen

Kommandantboligen er bygget i 1683 og hører til de første bygningene som ble reist på festningen.

Kommandantboligen er nå innredet til en utsøkt restaurant som har tatt rom i de gamle stuene.

Kommandantboligen ble bygget i tre etter lokal byggeskikk, og dette var typisk for de første bygningene på festningene. Lokale håndverkere ble benyttet.

13 konger

I Kommandantboligen på Kongsvinger festning finnes mye historie i veggene, og mange berømte personer har oppholdt seg her.

Alle de 13 kongene som har besøkt festningen gjennom historien – fra Christian V til Harald V har nok sittet til bords i kommandantboligen.

Kunstneren Erik Werenskiold

Noen har også vokst opp her; kunstneren Erik Werenskiold (1855-1938), bodde her i barndomsårene mens hans far var kommandant på festningen. Werenskiold er særlig kjent for sine illustrasjoner til de norske folkeeventyrene.

Nytt liv på historisk grunn - restaurant

Kommandantboligen er nå innredet til en utsøkt restaurant som har tatt rom i de gamle stuene. Stuene er pusset opp med gjenbruk av opprinnelige farger og detaljer. I kjellerens hvelvede rom er det innredet vinkjeller.

 

Proviantmagasinet

Du står nå foran det store Proviantmagasinet - en av de eldste bygningene på festningen.

Proviantmagasinet ble påbegynt samtidig med at byggingen av festningen startet i 1682.

Lagerplass

Det var viktig å ha lagerplass for proviant på festningene. Saltet og røkt kjøttmat og tynt øl utgjorde nødvendige deler av kostholdet.

Bakerovner

I den nedre enden av bygget mot Prinsessens Batteri ligger bakeriet som ble bygget til i 1721. Her kan du se 2 bakerovner intakt.

Selvforsynt

Brød var en viktig del av soldatenes kost, og det var viktig at festningen var selvforsynt i tilfelle beleiring. Melet var en spesiell blanding av de gamle, norske kornsortene bygg, rug og havre.

Nytt liv på historisk grunn - Forsvarsmuseum

Proviantmagasinet brukes i dag som museum, som drives av Kongsvinger festnings venner.

Flere utstillinger

Utstillingene forteller særlig om forsvarshistorie i distriktet, for eksempel «Grenselosutstillingen» som viser den omfattende grenselos- og kurertrafikk over grensen mot Sverige under siste krig.

Fotoutstillingen «Fra Grændsevagten» handler om tiden rundt unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905.

Den viktigste utstillingen viser forsvarets historie fra vikingtiden og fram til i dag.

Kunst i Det indre Krutthus

Du står nå ved Det indre krutthus hvor du kan oppleve lydinstallasjonen «Nullmeridianens tilbakekomst» av kunstneren Maia Urstad. Varighet ca. 15 min.

Inne i kruttårnet møter du lyder fra den store verden satt sammen med lyder som alltid har vært på festningen.

Kunstverkets utgangspunkt

Flaggstangen på Kongsvinger festning var i over 60 år, fra år 1779, nullmeridianen i Norge. Nullmeridianen er den lengdegrad som alle lengdegradene regnes fra. Siden 1884 lagt til Greenwich-observatoriet i London.

Hva hører du?

Lyder fra festningen, som klokkeklang, tauet som klaprer mot flaggstangen, kanonsalutt, regn og vind. Festningsklokken, som ble brukt til å angi tid og gi signal når noe skulle skje.

Lydene blandes med lyder fra verden utenfor, som minaretsang i Ramallah, baropptak fra Marokko og fragmenter av en nyhetssending da Nord-Korea endret sin tidssone en halv time.

Hva er Det indre krutthus?

Tårnet ble oppført i 1683 for å lagre krutt. Det har 90 cm tykke murer og hvelv med tømmerforsterkning. Tårnet har vært lukket for publikum helt til det åpnet i 2016.

Hvorfor er det kunst i krutthuset?

I 2011 ble kasernen på festningen rehabilitert til hotell. I forbindelse med investeringstiltakene satte Forsvarsdepartementet av midler til et kunstprosjekt, med KORO som utførende part. Maia Urstad ble invitert til å utarbeide en stedsspesifikk og permanent lydinstallasjon til festningen.