Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Festningsmurer

Konstruksjon

Festningsmurer er oppført av stein. Det er enten kistemurer med to vanger (sider) og en kjerne av mer småfallen stein og mørtel, eller støttemurer med bare en vange og bakfyll av stein og mørtel. I samme kategori faller også steinbygninger hvor veggene vanligvis er utført som kistemurer med indre vange enten av mur eller stein. Murene er tradisjonelt murt med kalkmørtel i fugene. Steinen er vanligvis tildannet slik at det blir en noenlunde plan flate utvendig, men uten regelmessighet i størrelse eller murforbandt. Ved hjørner og portaler er det større presisjon. Murkronen kan være tekket på forskjellige måter for å hindre at vann trenger ned i murkjernen. Oftest er det tradisjonelt brukt never eller heller med overliggende torvlag. Der det har vært underliggende rom i festningsmurene (kasematter), har det ofte vært bygget hus eller takkonstruksjoner oppå murene for å beskytte mot vanninntrengning. Meningen var da at de skulle kunne fjernes i krigstid. «Det dobbelte batteri» på Akershus, som nå rommer Hjemmefrontmuseet, er et eksempel.

Skader

De vanligste skadene er forårsaket av setninger, jordtrykk og vanninntrengning. Vanninntrengning kan gi frostsprengning og forvitring av mørtelen slik at murens stabilitet forringes. Skadene viser seg som oppsprekking av fuger, utrasing av stein, utbulninger og større sprekkdannelser. Inntrengning av vann kan skyldes dårlig tekking, dårlig drenering, samt oppfuktning gjennom fuger. Et vanlig, moderne botemiddel har vært å bruke sementmørtel og betong, noe som ikke lengre kan anbefales.

Vedlikehold

Tekkingen over murkronen må repareres eller utskiftes hvis denne er dårlig. Generelt skal det søkes å benytte tradisjonelle tekkingsmetoder. Bruk av moderne forsterkninger i form av membraner, påstøp etc. må kun benyttes hvis det er påkrevet av tekniske/Økonomiske grunner og ellers er forenlig med antikvariske hensyn.

Ved reparasjon av murer og fuger skal sementmørtel fjernes og erstattes med kalkmørtel. Det henvises til Håndbok for kulturminneforvaltning. Ved denne typen arbeider er man fremdeles i en fase hvor erfaringer må vinnes gjennom utprøving av metoder. Før større arbeider igangsettes må det utarbeides arbeidsbeskrivelser, fortrinnsvis med mulighet for å utprøve mindre felter på forhånd for å se hvordan disse oppfører seg over tid. Vanligvis anbefales kalkmørtel, evt. forsterket med hydraulisk kalk.

Dårlig drenering kan skyldes oppfylling av terreng foran mur, og vegetasjon inntil murfoten. Opprinnelig er det som regel innlagt veldimensjonerte dreneringssystemer som kan ha blitt tettet eller gjenfylt. Ved utbedringsbehov bør det alltid søkes å klarlegge det opprinnelige systemet, og utbedre eller reetablere dette.

Ved skader forårsaket av jordtrykk og dårlig drenering må det graves opp i bakkant og etableres ny, tilfredsstillende drenering, før evt. reparasjon av mur og tilbakefylling. Problem med jordtrykk kan forbedres med god drenering/trykkbrytende lag. Det kan også vurderes å skifte ut jordmasser med lettere masser, f.eks. lettklinker el.a. Ved terrengarbeider må det alltid vises aktsomhet med tanke på at arkeologiske funn kan gjøres. (Se Kap. 6.4 og 6.5.)

Fant du det du lette etter?