Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Spesielle vedlikeholdstiltak

Murarbeider

I 7.3 Mur- og steinbygninger, og 7.4 Festningsmurer, er det beskrevet anbefalte metoder for vedlikehold. På Akershus er det et stort behov for å reetablere tradisjonelle vedlikeholdsmetoder. Det innebærer som regel at det først må fjernes sjikt av nyere overflatebehandlinger. Etter prioritering som følge av vedlikeholdstilstand bør det igangsettes et program for tradisjonell vedlikeholdsbehandling.

På festningsmurer må eksisterende sementfuger borthugges og erstattes med kalkbasert mørtel. Da bør også drenering og toppavdekning kontrolleres og om nødvendig utbedres.

Spekkede og pussede mur- og steinbygninger må få fjernet nyere sement- og plastmalingslag og igjen få kalkpuss og kalkmaling.

Tradisjonell murerkompetanse -reetablering av Kalkkule

Det store behovet for tradisjonelt murarbeid over mange år tilsier at det bør etableres et fast murermiljø på Akershus, gjerne i form av en kombinasjon av fast tilsatte og eksterne firmaer som skoleres i tradisjonelt murerarbeide. Frem til 1950-årene hadde vedlikeholdstjenesten egenproduksjon av kalkbruk ved at brent kalk ble lesket og lagret i kalkkule. Leskingen skjedde om høsten med lagring frem til neste sesong.

Reetablering av egenlesking og lagring i kalkkule vil kunne være et viktig element både i forhold til økonomi, materialtilgang og kompetanseutvikling. Dette bør også kunne gi positive ringvirkninger i form av at kunnskapen og kapasiteten innenfor tradisjonelt murarbeid kan benyttes på andre av de gamle festningene, samt andre kulturhistoriske bygninger i mur.

For å komme i gang foreslås det at det etableres et prosjekt for å bygge opp tradisjonell murerkompetanse på Akershus, bestående av tilsetting av murere, skolering og etablering av kalkkule. Prosjektet kan være et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og Forsvaret, hvor man kan dra nytte av de erfaringer som er gjort ved murarbeid på bl.a. middelalderkirker, samt andre festninger. Det vil være viktig å trekke veksler på den kunnskapen som finnes hos utøvende murere med erfaring i muring med kalk.

Antikvarisk pleie av bygninger, anlegg og arealer

Ved vedlikehold og skjøtsel må ikke eksisterende løsninger eller utseende endres uten at dette er avklart i forhold til antikvariske interesser. Her har praksis vært for tilfeldig, med den følge at det er gjort en del uheldige endringer som har virket forringende på Akershus som kulturminne. Noen av forholdene nevnes i de følgende punkter:

Takvinduer

Den høye utnyttelsen av bygningsmassen på Akershus har medført innsetting av mange takvinduer. Vinduene er fremmedelementer i et miljø av 17- og 1800-talls bebyggelse, og oppleves som en forringelse av det kulturhistorisk, verdifulle miljøet. Opprinnelige vinduer har vært mindre vinduer i støpejern eller metall. Eksisterende, gamle vinduer skal som hovedprinsipp beholdes og om nødvendig utbedres. Når det gjelder moderne takvinduer, bør disse suksessivt fjernes eller erstattes med kopier av eldre vindustyper. Det finnes på markedet løsninger som er tilfredsstillende med hensyn til isolasjon og tetthet.

Enkelte tak er særlig eksponert, og her bør endringer skje først. Dette gjelder bl.a. inv.nr. 3, 8, 10, 14 og 66. På inv.nr. 22, 45 og 46 er det innsatt nye takvinduer av en akseptabel type.

Opprinnelig har de færreste av loftene vært utnyttet til annet enn lagerformål og har derfor vært kalde. Dette har gitt sikre takkonstruksjoner, hvor treverket har fått god lufting, og hvor mindre lekkasjer ikke har forårsaket nevneverdig skade. Oppvarmede, isolerte loft er langt mer sårbare for råteskader forårsaket av lekkasjer utenfra og kondens innenfra. Av hensyn til både bygningsmessig sikkerhet og utseende bør eksisterende, kalde loft beholdes. Etter som bruken tillater bør det også vurderes å tilbakeføre tidligere, kalde loft til opprinnelig tilstand.

Overflatebehandling av bygninger- og bygningsdetaljer

Dette temaet er tidligere nevnt og er svært viktig med hensyn til bygningenes utseende. Eksisterende, utstrakt bruk av plastmaling og sågar glassfiberstrie utvendig, er ikke forenlig med en tilfredsstillende antikvarisk pleie.

Utomhusarbeider

Det er en stadig tendens til forfining av miljøet, med kantmarkeringer, forstøtningsmurer, brostein etc. Særlig i området ved Karpedammen er det skjedd endringer som ikke er ønskelige. Tidligere forholdsvis beskjedne, hellelagte stier er bl.a. erstattet med brosteinsbelagte gangveier med stiv linjeføring. Veien og forstøtningsmuren som er anlagt på utsiden av muren mellom Kongens bastion og Skarpenords kruttårn har ingen forankring i festningshistorien, og leder publikum unødig opp denne veien. Den bør fjernes i sin helhet. Videre er det viktig at ikke arrangementet rundt sommerscenen utbygges ytterligere.

Bruken av brostein (storgatestein) er et moderne fenomen som er blitt meget utbredt på festningen. Opprinnelig har det vært grus eller kuppelstein. Storgatesteinens ensartede størrelse og skarpkantede utformning bidrar til et forfinet gatepreg som egentlig ikke passer i et festningsmiljø fra 16- og 1700- tallet. På andre sammenligningsbare festninger, f.eks. Varberg festning i Sverige legger man kuppelstein i slike miljøer. For videre behandling av veier og plasser bør det ikke ukritisk benyttes brostein. Det kan være ønskelig å i stedet benytte grus eller kuppelstein, også i områder som nå er belagt med storgatestein. Spesielt gjelder dette Indre festningsområde.

Fant du det du lette etter?