Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Retningslinjer for ommuring av festningsmurer

Med ommuring menes at et felt av muren må plukkes ned og mures opp igjen. Normalt skal kun ytre vange demonteres, samt det som kreves for å få et stabilt grensesnitt i den bakenforliggende steinpakningen («sparemur», «bakmur») Prinsippene gjelder også om det kun er en stor stein som tas ut av muren for å gjeninnmures. Arbeidene omfatter dokumentasjon, feltvis nedtaking og oppmuring av murvanger, samt mellomlagring av steiner og etterarbeid. Før nedtaking av vanger skal arbeidsområdene deles opp i mindre, avgrensede enheter regulert etter naturlige grensesnitt i murverket. Entreprenørens dokumentasjon omfatter nummerering, merking og fotodokumentasjon av de bærende steinene i murverket. Hensikten med dokumentasjonen er å sikre muligheten for at muren mures opp slik den var. I visse tilfeller vil deformasjoner ha kommet så langt at dette ikke blir et hensiktsmessig krav. Merkingen av hver enkelt stein skal være lett å fjerne.

Før demontering av stein skal det gjøres en fotodokumentasjon av muren. Det er viktig før demontering å kontrollere at nummereringen av steinene fremkommer klart og tydelig på fotografiene. For å få tilbakeført stein for stein vil det i de fleste tilfeller også være behov for nivellering av den enkeltes steins posisjon i muren. Der deformasjonene er så store at det ikke er grunnlag for en slik informasjon, kan vi snakke om tilbakeføring av et murliv, dvs. at mindre avvik for å oppnå en mer stabil mur kan aksepteres, men at muren skal ha samme preg som før ommuring. Det krever en bevisthet om gjenbruk og plassering av steinene i det opprinnelige murlivet, fugeutforming og bruk av pinningsteiner. Det skal til eksempel ikke mures med jevn skiftegang, så fremt ikke dette er preget på opprinnelig mur. Nyere reparasjonsområder med avvikende preg skal ikke gjentas. Hvilket preg som skal tilstrebes må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det er også viktig å få dokumentert spesielle spor i muren før demontering. Det kan være skiller i muren som forteller en historie, for eksempel en senere påmuring. Etter at murvangen er demontert skal kistemurens kjerne fotodokumenteres. Det utføres oppmåling av murens sentrale deler, slik at situasjonen tydelig vises på oppriss og tverrsnitt. Samtidig skal entreprenøren bistå med å ta ut representative mørtelprøver for analyse.

Kalkbasert mørtel er standard ved arbeider på historisk murverk. Murarbeider av denne typen er sesongavhengig fordi kalkmørtelen ikke oppnår ønsket herding i temperaturer under + 5 ºC eller over +30 ºC. Arbeidene må derfor foregå på forsommeren eller sommeren for å sikre god herding før frosten kommer. Avvik fra dette krever særskilte tiltak og godkjenning. Mørteltype, tilslag og blandingsforhold avklares med kulturminnefaglig rådgiver i hvert enkelt tilfelle.

Skadeomfang kan være utfordrende å vurdere. Utbedring av et definert skadebilde, vil i de fleste tilfeller tilsi et større areal med demontering, fordi man er avhengig av å etablere stabile grensesnitt for tiltaket hvor det er mulig å etablere fortanning mellom nytt og eksisterende. Selv om det skadete feltet ikke strekker seg opp til murkronen, vil man likevel av  HMS-hensyn være avhengig av å demontere fra murkrone og nedover.

Stillas skal ikke forankres i stein, kun i fuger eller monteres frittstående. Dersom det er store fuktmengder inne i muren, må fukten få tørke ut tilstrekkelig før oppmuring. Dette vil kreve tildekking for å hindre ny tilførsel av fukt i opptørkningsfasen.

Det kan være behov for å erstatte steiner som har gått i oppløsning, er splittet eller av annen grunn er uegnet til å mure med. Likeledes kan det være behov for å supplere med bindersteiner. Suppleringsstein skal være av samme bergart som man ellers kan finne i festningsmuren, slik at ferdig mur får samme preg som tidligere. Dersom en del av kisten er forvitret eller deler må fjernes i forbindelse med demonteringen, er det naturlig å etablere fortanning mellom murliv og steinpakning i bakmuren. Annet mellomrommet fylles opp med stein og mørtel ettersom ytre vange mures opp.

Inne i murverket benyttes den steinen som ble tatt ut av muren, supplert med stein man har for hånden. Det er viktig å bruke rikelig med pakningsstein slik at man unngår store mørtelkaker, tilsvarende utforming som en tradisjonell sparesteinsmur.  Pinningsstein som tas ut av fuger i murlivet skal mellomlagres og gjenbrukes på samme måte som annen original stein fra muren. Ved gjenoppbygging skal pinningsstein normalt remonteres slik at området får samme uttrykk som før ommuringen. I mange eldre murverk kan deler av den opprinnelige pinningen ha falt ut i forbindelse med frostsprenging og eventuell refuging med sement.  Ny pinningsstein som brukes skal harmonisere med originalt murverk. Der pinningsstein skal skjules settes igjen de siste 1,5 til 2 cm av fugene til siste spekking, som må foretas fortløpende, normalt dagen etter. Se egen prosedyre for omspekking. I mange tilfeller vil det også være naturlig at pinningssteinen eksponeres i fugen. Stein til pinning vil da settes med fylte fuger, som etter noe tørketid børstes ren og jevn med tørr kost.

Fant du det du lette etter?