Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Retningslinjer for ompussing av murbygninger

Tilstandsanalysen i 2007 avdekket som nevnt at mange bygninger har skader som følge av sementholdig puss. Kalkpuss er det eneste riktige valg på flater av løsbrent tegl, og det vil i de fleste tilfeller være teknisk begrunnet å fjerne sementholdig puss og ompusse med kalkpuss. Det kan likevel være tilfeller der det kan være nødvendig å beholde sementpussen fordi fjerning vil føre til for store skader på underliggende tegl. Til pussing skal det som hovedregel brukes mørtel som er mest mulig lik opprinnelig pusstype. NFV vil i samråd med Riksantikvaren vurdere hvilken type kalkpuss som skal benyttes og eventuelt behov for analyse av tidligere pusstyper.

Høytrykksspyler skal ikke brukes. Det tillates heller ikke bruk av vinkelsliper for å skjære rette flater mot gammel puss fordi det kan skade den gamle mursteinen under. Kappeskive kan derimot etter særskilt avtale benyttes til å sette hjelpekutt for en skånsom meisling. Før arbeidene begynner må vinduer, dører, ornamenter og lignende beskyttes for å unngå mørtelsøl. Funn av dekor og spesielle spor i opprinnelige overflater skal varsles NFV, slik at det kan gjøres en vurdering om bevaring.

Løs puss, bom og eventuell sementholdig puss hugges forsiktig av. Mest mulig av den gamle kalkpussen skal beholdes. Bom i kalkpuss, sammenliknet med bom sementholdig  puss krever ulike typer vurderinger. Underlaget skal være tilstrekkelig forvannet (gjerne dagen i forveien), men skal fortsatt være svakt sugende. En grunningsmørtel kastes på og overskytende skrapes av. Grunningen vil normalt bygge 5-6 mm og må stå til den er tørr nok til å bære neste pusslag. Grunningen ettervannes for å unngå for rask uttørking. Hovedpussen skjees, brettdras eller kastes på. Den bygges opp i maksimalt 10 mm tykke lag med 1-3 døgn mellom hvert påkast. Behov for antall påkast vurderes det aktuelle arbeidet, ofte  er det tilstrekkelig med ett. Ved reparasjon på flater hvor deler av den gamle pussen sitter igjen, må man ikke trekke den nye pussen utover den gamle, men gi pussreparasjonen en presis avslutning inntil en skråbearbeidet kant av den gamle pussen. Pussen bearbeides med skje, trebrett, gresskost, beispensel, filsebrett eller svamp slik at pussoverflaten tilsvarer strukturen på tilstøtende gammel puss eller annen avtalt overflatestruktur.

Senest ved arbeidets slutt skal pussen dekkes effektivt mot nedbør, uttørking og frost. Dersom det er fare for hurtig uttørking, bør pusslaget ettervannes med vanndusj og skjermes mot direkte sol, inntil mørtelen er tilstrekkelig herdet. Forsiktig ettervanning skal foretas jevnlig de første dagene etter pussing, morgen, middag og ettermiddag. Hvor lenge og hvor mye avhenger av luftfuktigheten, men normalt skal det ettervannes forsiktig hver dag i en uke. Ved fuktig vær skal vanningen reduseres og ved +5 ºC eller mindre skal det ikke vannes. Stillas med beskyttelse skal ikke rives før ettervanningsperioden er avsluttet. Deretter skal pussen beskyttes mot sol, regn og frost i minimum to måneder. Foretas arbeidet sent på sommeren skal området forbli tildekket over den første vinteren. Pussen bør normalt stå en til to uker, avhengig av temperatur og fuktighet, før kalkmaling kan påbegynnes. For kalkmaling, se Riksantikvarens informasjonsblad om kalking[1]

 


[1] http://www.riksantikvaren.no/filestore/3.1.Murverkogkalking.pdf

Fant du det du lette etter?