| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Søndre galleri | ||
| Inventarnummer | 1721011001 | ||
| Byggeår | 1909–11 | ||
| Arkitekt | M. O. Hanoa | ||
| Opprinnelig bruk | Del av sperrefort | ||
| Nåværende bruk | Museum | ||
| GAB-nr | – | Grunnflate | 475 m2 (ca. gulareal) |
| Ant. etg. | 1 | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Verneomfang | Eksteriør og interiør | ||
| Formål | Å bevare et fortifikatorisk anlegg fra tiden omkring unionsoppløsningen som i stor grad er bevart med høy grad av opprinnelighet i et område med svært lang forsvarshistorie. | ||
| Vernebegrunnelse | Områdets lange forsvarshistorie og anleggets tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie gjør at anlegget har stor nasjonal militærhistorisk verdi. Dets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig. | ||
Beliggenheten
Søndre galleri ligger høyt oppe i en meget bratt fjellskråning som heller mot nordøst og mellomriksveien, dvs. riksvei 72, Jemtlandsvegen, og elva Inna. Atkomst til selve anlegget starter nede ved veien med en trapp og avsluttes med en bøylestige. Når man skal til galleriet, benyttes av sikkerhetsmessige årsaker også en del av atkomsten til Nordre galleri. Mer om dette finnes nedenfor, i katalogen til de militærhistoriske landskapene.
Overordnet beskrivelse av plan og nivåer
Galleriet er en utsprengt, tre ganger vinklet tunnel i fjell med en rekke siderom ut fra hovedstollen. Vinklene finnes hhv. ved toalett/vaskerom, ca. 45°, ved brønnen, 90°, og på trapperepos ved inngangen til de to mitraljøse- og geværstandplassene i sør(øst), ca. 90°. Galleriet har hovedsakelig fire ulike gulvnivåer: Kaponnieren/tamburen ved inngangen utgjør det laveste, hovedstollen er beliggende ca. to meter høyere. Trapperepos ligger ca. tre meter over hovedstoll og øverste nivå finnes ved ammunisjonsmagasinene og, ytterligere noe nivåforskjøvet, mitraljøsestandplass i sør.
Rom og romfunksjoner
Galleriet er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner (dagens nummerering og benevnelse):
– Inngangsparti
1. Tambur/ kaponnier
2. Aggregatrom
3. Toalett/vaskerom
4. Brønn
5. Ammunisjonslager
6. Messe/kjøkken
7. Lager
8. Forlegningsrom for mannskaper
9. Forlegningsrom for underoffiserer
10. Forlegningsrom for offiserer/hovedkvarter
11. Mitraljøse- og geværstillinger
12. Kanonstilling
13. Ammunisjonslager
14. Ammunisjonsbrønner
Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk
Veggene i galleriet er generelt enten i råsprengt fjell uten overflatebehandling, eller av bølgeblikkplater festet i et rammeverk av jern eller via bolter til fjell. Unntak er blant annet de istandsatte forlegningsrommene, toalett og vaskerom. Her består flere vegger av trykkimpregnert trevirke. I tillegg benyttes noe tegl, pusset og upusset, i enkelte rom. Det er også passasjer med bordforskalet betong. Ammunisjonsbrønnene eller -nisjene har jernplater i kombinasjon med tegl.
I de fleste rom og forbindelsesganger er himlingen av hvelvet bølgeblikk festet til fjell eller stag. Unntak er blant annet de istandsatte forlegningsrommene, som også har himling i trykkimpregnert trevirke, og de steder der himlingen er støpt, som i kaponnierene. Ellers består himlingen av ubehandlet råsprengt fjell.
Alle gulv og innvendige trapper er av betong.
Det finnes ulike typer dører i anlegget. Inngangspartiet er utstyrt med en antatt original tofløyet ståldør, supplert med en seinere montert anordning bestående av hengslete, vertikalstilte matter av armeringsjern, også tofløyet. Dører til de reetablerte toalett- og vaskerom, samt forlegningsrom, er énfløyete labank-dører av trykkimpregnert tre. Dørene til ammunisjonslagrene er antatt originale énfløyete jerndører, mens dørene som avdeler hovedstollen er nyere, tofløyete fyllingsdører av tre.
Opprinnelig besto belysningen i ”underbringelserummene” og kjøkken av parafinlamper og innsiv av dagslys fra utsprengte lyssjakter i fjellveggen mot nordøst. Lyssjaktene er innrammet av betong og påmontert jernlemmer på utsiden; på innsiden hengslete glassvinduer. Seinere er det lagt inn elektrisk lys, og i dag leveres det vesentligste av lyset fra ulike typer vegg- og himlingsmonterte lysarmaturer med eller uten glasskuppel. Enkelte lysstoffrørsarmaturer er montert over/bak himling/vegg, særlig ved inngangsparti.
Oppvarming i oppholdsrom ble opprinnelig utelukkende besørget av vedovner med avtrekk gjennom rør ført ut i dagen, enten gjennom lysåpningene eller egne utsprengte sjakter. På kjøkken finnes stor vedkomfyr som også bidrar til oppvarming.
Vannavløp føres i rør ved sidene i gulvet langs veggene med fall mot utløp der tunnelen møter friluft. Vanninnsig over himling føres i takrenner av sink (opprinnelige) og plast (utskiftet) og ned i rør. Kloakk føres i rør på siden av gulv/trapp gjennom tamburen og ut nedover fjellveggen.
Ventilasjon i oppholdsrom og kjøkken og forbindelsesganger ved naturlig friskluft fra sjakter mot dagen. Distribusjon gjennom åpninger som kan åpnes/lukkes; skruventiler innvendig, rister og nett utvendig. Innvendige romdelere/skillevegger er utstyrt med regulerbare ventiler over dørene. Røykavtrekk fra vedkomfyr på kjøkken gjennom rør ved vindu, i standplassene avtrekk gjennom regulerbare ventiler.
Vannforsyningen var opprinnelig tenkt løst gjennom innsig fra fjell og anbragt via renner til vanntank/brønn. Tilsiget var imidlertid varierende, og ved lengre tids opphold i anlegget supplerte man forsyningen ved tilført vann fra Galleri nord ved hjelp av løpestrengen.
Bestykningen i galleriet har variert noe opp gjennom tiden. I dag er galleriet utstyrt med fire mitraljøsekopier – laget av elever ved Verdal videregående skole – og et kanonrør montert på det originale fundamentet til en Schneider Canet 7,5 cm festningskanon, som ble overført fra Ørje ved anleggets etablering.