Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1002 Nordre fjellgalleri

Inventaropplysninger
Inventarnavn Nordre fjellgalleri/Nordre galleri
Inventarnummer 1721011002
Byggeår 1909–11
Arkitekt M. O. Hanoa
Opprinnelig bruk Del av sperrefort
Nåværende bruk Museum
GAB-nr Grunnflate 300 m2 (ca. gulvareal)
Ant. etg. 1
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør/interiør
Formål Å bevare et fortifikatorisk anlegg fra tiden omkring unionsoppløsningen som i stor grad er bevart med høy grad av opprinnelighet i et område med svært lang forsvarshistorie.
Vernebegrunnelse Områdets lange forsvarshistorie og anleggets tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie gjør at anlegget har stor nasjonal militærhistorisk verdi. Dets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig.

Beliggenheten

Nordre galleri ligger oppe i en meget bratt fjellskråning som heller mot sørvest og elva Inna ca. 70 meter nedenfor. Inna gjør en krapp sving rett vest for anlegget, noe som gjør at man fra deler av galleriet har et relativt vidt utsyn mot vest tross dalens ellers trange karakter. Mot sørøst kan man følge dalen med øyet et godt stykke oppover i retning Stormoen og Sul – og Sverige.

Mer om atkomster og naturforhold finnes nedenfor, i katalogen til de militærhistoriske landskapene.

Overordnet beskrivelse av plan og nivåer

Nordre galleri består av en utsprengt, rett hovedtunnel i fjell med en rekke siderom ut fra hovedstollen. I begge ender er tunnelen vinklet ut mot standplasser. Galleriet har hovedsakelig tre gulvnivåer: Kaponnieren/tamburen ved inngangen utgjør det laveste, hovedstollen er beliggende ca. 2,5 meter høyere. Gulvet i mitraljøse-/kanonstandplass i øst ca. halvannen meter over hovedstollens nivå.

Rom og romfunksjoner

Galleriet er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner (dagens nummerering og benevnelse):

1. Standplass for kanon og gevær

2. Standplass for mitraljøser

3. Proviantrom

4. Kjøkken

5. Oljebod

6. Brønn

7. Inngang

8. WC

9. Tambur/ kaponnier; geværstilling

10. Forlegningsrom

11. Forlegningsrom

12. Ammunisjonsrom

13. Maskinstasjon

14. Bensinrom

15. Rekvisitt-/radiorom

16. Utsiktspunkt. Forbindelse med Søndre galleri med taubane.

17. Standplass for lyskaster

18. Standplass for kanon og mitraljøse

19. Standplass for mitraljøser

Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk

Veggene i galleriet er generelt enten i råsprengt fjell uten overflatebehandling, eller av bølgeblikkplater festet i et rammeverk av jern eller via bolter til fjell. Liggende og stående trepanelt innervegg i offisersforlegning. Enkelte spesialrom i betong; enten utstøpt eller forankret i fjell med jernstag.

I de fleste rom og forbindelsesganger er himlingen av hvelvet bølgeblikk festet til fjell eller stag, påmontert vannrenner. Enkelte himlinger er støpt, som i skytestandplassene.

Alle gulv og innvendige trapper er av betong.

Det finnes ulike typer dører i anlegget. Inngangspartiet er utstyrt med en antatt original tofløyet ståldør, den ene med glugge. Dører til toalett av bølgeplater, énfløyet, antatt originale. Dører i tunneldelere av nyere tofløyete fyllingsdører. Innslag antatt originale jerndører innendørs også, for eksempel i ammunisjonsrom.

Belysningen besto opprinnelig av lys fra hengelamper og, i forlegnings- og oppholdsrom, innsiv av dagslys fra utsprengte lyssjakter i fjellveggen mot sør. Lyssjaktene er innrammet av betong og påmontert jernlemmer på utsiden; på innsiden hengslete glassvinduer. Seinere er det lagt inn elektrisk lys, og i dag leveres det vesentligste av lyset fra vesentlig himlingsmonterte lysarmaturer med glasskuppel, med kabelframføring blant annet i kabelskinner.

Oppvarming i forlegnings-/oppholdsrom av vedovn med avtrekk gjennom rør ført ut i dagen.

Vanninnsig over himling føres i antatt opprinnelige takrenner av sink og ned i rør til kanaler i gulv. Vannavløp føres videre i rør ved sidene i gulvet langs veggene med fall mot utløp der tunnelen møter friluft. Kloakk føres i rør på siden av gulv/trapp gjennom tamburen og ut nedover fjellveggen.

Ventilasjon ved friskluft fra himlingsmonterte metallsjakter i deler av anlegget. Innvendige romdelere har lufting over dørene der kabelskinnen går gjennom. Standplasser med røykavtrekk gjennom regulerbare ventiler. Vannforsyningen sikres løst ved innsig fra fjell til vanntank/brønn.

Bestykningen i galleriet har variert noe opp gjennom tiden. I dag er galleriet utstyrt med to mitraljøsekopier og en feltkanon.

1907
Stortinget vedtok å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av 1905. Anleggene i Verdal er del av denne linjen.
1909
Byggearbeidene startet. Byggeleder for anlegget var Jens Gerhard Holmboe (Kilde: Stjern, s. 19.)
1911
Byggearbeidene ferdigstilt (Kilde: Basilier, s. 58. Haugan 1988 (II), s. 120, hevder ferdigstillelsen er 1913.). Galleriet tatt i bruk av Festningsartilleriet.
1914
Anlegget benyttet til nøytralitetsvakt.
1915
(ca.), installasjon av elektrisk lys.
1915 - 1916
Etablering av maskinrom.
1926
Anlegget stilt i reserve.
1940
Tyskerne tok galleriet i bruk som utkikkspost.
1952 - 1956
HV overtok ansvaret for anlegget og benyttet det sporadisk i forbindelse med øvelser mv.
1967
Fatal ulykke fra galleriet der en person omkommer.
1993
Verdal kommune overtok disposisjonsretten til galleriet fra Forsvaret. Forsvaret fortsatt eier.
1996
Rehabiliterings- og restaureringsarbeider satt i gang.
1996
Galleriet åpnet for publikum.
1911 - 2011
Anleggets 100-årsdag feiret.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?