Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1003 Blokkhuset

Inventaropplysninger
Inventarnavn Blokkhuset
Inventarnummer 1721011003
Byggeår 1909–1911/13
Arkitekt M. O. Hanoa
Opprinnelig bruk Blokkhus
Nåværende bruk Museum
GAB-nr Ikke gitt Grunnflate Ca. 85
Ant. etg. 2
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Formål Å bevare et fortifikatorisk anlegg fra tiden omkring unionsoppløsningen som i stor grad er bevart med høy grad av opprinnelighet i et område med svært lang forsvarshistorie.
Vernebegrunnelse Områdets lange forsvarshistorie og anleggets tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie gjør at anlegget har stor nasjonal militærhistorisk verdi. Dets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig.

Beliggenheten

Blokkhuset ligger på en liten knaus høyt i terrenget nordvest for Vaterholmen leir, ca. 90 høydemeter over elva Inna. Bygningen er plassert på grensa mellom flatt lende, myr, i nord og nordøst og bratt terreng i sør og sørvest. Utsikten er formidabel, især over leiren og videre mot sørøst. Omkring Blokkhuset finnes et sjeldent felt med opprinnelig piggtrådsperring.

Overordnet beskrivelse av plan og nivåer

Blokkhuset er en toetasjes bygning delvis nedsprengt i fjell og delvis oppført i betong. Den er trefløyet i stjerne- eller Y-form. Formen er gitt med tanke på formålet: å kunne gi ild i alle himmelretninger.

Bygget har således også en rekke skyteskår beregnet for mitraljøser og gevær og er planlagt for å være stormfritt for datidens militære kapasiteter. Avvikende fra den stramme karakteren er et nyere inngangsparti mot nordvest. Øverste etasje tjener som standplass, forlegning med videre, mens underetasjen fyller såkalte økonomifunksjoner som kjøkken, lager, avtrede med videre.

Rom og romfunksjoner

Blokkhuset er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner:

Kjeller/underetasje

1. Inngangsparti

2. Ammunisjonsrom

3. Spiskammers

4. WC

5. Vedbod

6. Kjøkken

7. Gang

Første-/overetasje

1. Standplass for gevær og mitraljøse, forlegning.

Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk

Utvendig

Ytterveggene i Blokkhuset består av betong og er i henhold til M. O. Hanoas tegning nøyaktig én meter tykke. Fasaden preges særlig av alle skyteskårene av jern – 22 stykker ble det plass til – samt det avrundete taket med nyere svart belegg. Enkelte oppfatter antakelig bygningen som både dyster og truende der den er plassert på sørsiden av en myr.

Det nyere inngangspartiet er av pussete murte blokker og har bølgeblikktak. I enden er ytterdøra, også den av nyere dato. Denne er av tre; antakelig en standard fyllingsdør som seinere er påmontert vertikale planker på yttersiden. Påbygget rommer antatt opprinnelig trapp i betong ned til underetasjen.

Kjeller/underetasje

Himlingen utgjøres for en stor del av tomme-tykke trebord lagt over et synlig, dobbelt bjelkelag sammensatt av både jern- og trebjelker. Trebordene er samtidig gulvet i overetasjen. Flere steder er det gjort plass til nær kvadratiske, transparente plater for lysinnslipp fra etasjen over, samt også luke(r) for å effektivisere flytting av gjenstander etasjene i mellom. Himling ved inngangsparti er av betong, det samme er gulvet i hele etasjen.

Inngangsdøra er av jern, med beslag og titte-/skyteluke. Døra er antatt opprinnelig. Øvrige dører er malte fyllingsdører og disse er også antatt opprinnelige.

Belysning besørges dels av glugger med jernlemmer høyt på veggen, dels av de nevnte kvadratene i himling. Det finnes ikke annen oppvarming enn vedkomfyren på kjøkkenet, som imidlertid antas å ha god varmeeffekt. Røykavtrekk herfra gjennom pipeløp til tak. Ventilasjonen besørges ved naturlig lufting gjennom dører og gjennom avtrekket på kjøkken. Muligens kunne gluggene opprinnelig åpnes innenfra, men det ser ikke lenger ut til å være tilfellet.

Vannforsyning fra brønn plassert et stykke nordøst for Blokkhuset.

Første-/overetasje

Atkomst til øverste etasje er via trapp fra inngangspartiet i underetasjen. Himlingen består av H-jernsbjelker og betong. Gulv er tilsvarende himlingen i underetasjen. Det finnes ikke dører, og belysning oppnås gjennom de tallrike skyteskårene. Disse åpningene kan lukkes med jernlemmer, hvorav enkelte har påmontert skyveluke i jern.

Oppvarming skjer med vedovn, og ventilasjon oppnås kun ved lufting gjennom gluggene, eventuelt ved trekk fra underetasjen.

Rommet er både standplass og forlegningsrom. Sengene er hengslete køyebrisker snekret av trebord som kan slås opp for å bedre gulvplass. Briskene gir i alt 14 sengeplasser.

Blokkhuset var konstruert for å skyte med geværer og var i tillegg utstyrt med to mitraljøser. At antall mitraljøser er langt lavere enn antall skyteskår, skyldes at de var ment å være mobile; de skulle flyttes rundt til de standplasser der det var behov for kraftigere skyts enn hva geværer har kapasitet til. Det er ikke utstilt våpen i Blokkhuset i dag.

1907
Stortinget vedtok å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av 1905. Anleggene i Verdal er del av denne linjen.
1909
Byggearbeidene startet. Byggeleder for anlegget var Jens Gerhard Holmboe (Kilde: Stjern, s. 19.)
1911
Byggearbeidene ferdigstilt. (Kilde: Basilier, s. 58. Haugan 1988 (II), s. 120, hevder ferdistillelsen er 1913.) Anlegget tatt i bruk av Festningsartilleriet.
1914
Anlegget benyttet til nøytralitetsvakt.
1926
Anlegget stilt i reserve.
1940
Tyskerne tok galleriet i bruk som utkikkspost.
1952 - 1956
HV overtok ansvaret for anlegget og benyttet det sporadisk i forbindelse med øvelser mv.
1993
Verdal kommune overtok disposisjonsretten til blokkhuset fra Forsvaret. Forsvaret fortsatte å eie bygg og grunn. Rehabiliterings- og restaureringsarbeider satt i gang. Takoverbygg ved inngang ble bygget. Galleriet åpnet for publikum.
1911 - 2011
Anleggets 100-årsdag feiret.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?