Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Kulturhistorie i kortform

Området har en lang og rik historie. Her er det registrert mange fornminner, bosetninger, gravfelt, bygdeborg med mer. Verdalen har som nevnt vært en av de viktigste forbindelsesveiene mellom Trøndelag og Jämtland gjennom alle tider. Her foregikk handel og samkvem, men veien var også ferdselsåre for både pilegrimer og krigere. I hele dalføret er det en rekke spor etter forsvarsanlegg og krigshandlinger, og som det heter på et av informasjonsskiltene ved De verdalske befestninger: ”Kanskje ingen steder i landet ligger de ulike forsvarsanleggene og rester av slike, så konsentrert som ved Steine og i Sogna. Disse representerer forskjellige tidsaldre, en kan snakke om en forsvarshistorisk linje. Til ulike tider har forskjellige anlegg vært viktige i forsvar mot fiender fra øst.” Inndalen preges i vestlig del av gamle gårder og med enkel adgang til elven.

Bygdene Vuku, Garnes, Stormoen og Sul ligger i Innas dalføre.

I 1908–09 begynte byggingen av befestningene, hvilket ga positive ringvirkninger til lokalsamfunnet. Anleggsarbeidet førte til ny aktivitet i området i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Seinere skapte driften av befestningene arbeidsplasser, og skyte- og øvingsaktivitet ved anlegget genererte inntekter for bønder i deler av dalen – bønder som ble beordret å rømme i sikkerhet annet steds mot god betaling. Da anleggene ble stilt i reserve, ble oppsynspersonellet hentet blant lokale sivilister. At folk i egnen har vært opptatt av anlegget har også gitt seg utslag i enkelte geografiske navn, for eksempel heter dalsiden og fjellrabben ved Søndre galleri Festningsberga. Under krigen deltok mange fra området i motstandsbevegelsen, og befestningene er et identitetsskapende element som tilhører hele kommunen.

I etterkrigstiden ble Vaterholmen leir overtatt av Heimevernet. HV benyttet leiren og de tilhørende skytefeltene til øvelser og bidro dermed til økt aktivitet i området.

Fra 1990-tallet har det lokalt vært vist en stadig større interesse for befestningene, noe kommunens engasjerte deltakelse og opprettelsen av egen venneforening viser. De gamle stridsanleggene tas vare på og restaureres, delvis for midler gitt av lokalt næringsliv, og det foregår også forskning på og formidling av befestningenes historie – De verdalske befestninger er eksempelvis representert med tallrike artikler i Verdal historielags årbøker.

Også nasjonalt er befestningene av betydning. De ble først funnet fredningsverdige i Forsvarets landsverneplan, hvorpå Riksantikvaren fredet anleggene, før de ble innlemmet i Nasjonale Festningsverks portefølje av særlig viktige militære kulturminner.

Fant du det du lette etter?