Hovedprinsippet for vedlikehold og skjøtsel av fredete og verneverdige anlegg er å bevare mest mulig av opprinnelige eller gamle elementer og minimalisere endringer, for slik å bevare mest mulig av anleggets ekthet og opprinnelighet.
Hvis det må gjøres endringer, for eksempel av hensyn til tekniske eller funksjonelle krav eller sikkerhetskrav, er det bedre å føye til enn å fjerne originale eller gamle deler. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk i anleggets historie.
Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.
Tradisjonelle materialer og metoder
Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som samsvarer med elementenes alder og konstruksjon. Dette er historisk, estetisk og hyppig også teknisk begrunnet. Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på eldre konstruksjoner. Ofte har produktene gitt for sterke eller tette sjikt. Konsekvensene har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning mv. med omfattende reparasjonsbehov som følge. De tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundreår, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende hele overflater kan skjule bakenforliggende skader.
Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en eldre bygning eller et anlegg fører etter hvert til at den framstår som en ”kopi av seg selv”. Skal de antikvariske verdier sikres, må vedlikeholdet utføres etter de metodene som ble brukt da inventaret var nytt. Ved å bruke de gamle metodene opprettholdes og forbedres kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Et ytterligere moment er at tradisjonelle materialer ofte imøtekommer moderne miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer.
Arbeidene må beskrives og eventuelt tegnes nøye og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres, dels for at de skal være etterprøvbare og dels for å vinne erfaringer for framtidige arbeider.