Som nevnt innebærer bevaring som militærhistorisk landskap i utgangspunktet minimal skjøtsel. Hovedprinsippet er at byggverk som ikke er belagt med særskilt vern skal få ligge urørt, men ingen elementer skal aktivt fjernes. Selv om anleggene langsomt forvitrer og til slutt vil forsvinne, vil de i overskuelig framtid fortsatt være interessante spor i landskapet som kilde til både kunnskap og opplevelse. Den gradvise utviklingen til ruin kan imidlertid når som helst reverseres dersom man i framtiden skulle ønske konservering, restaurering eller tilbakeføring. Imidlertid vil en viktig del av bevaringen av sporene etter den militære virksomheten være pleie av vegetasjon for å ivareta etablissementets kulturhistoriske kvaliteter og sikring av området.
Skjøtsel av vegetasjon
I en del sammenhenger kan det være ønskelig med enkle tiltak for å forsinke forfallet i det militærhistoriske landskapet, der særlig kontroll med vegetasjon står sentralt. Mose, gress, busker og trær slår rot i forsvarsverkene og bidrar til at konstruksjonene relativt raskt sprenges i stykker.
Kontroll med vegetasjon vil derfor være et sentralt virkemiddel i bevaringen av kultursporene. Pleienivået vil variere fra sted til sted, men et overordnet prinsipp vil være at siktelinjer bevares åpne slik at befestningenes operative sammenheng forblir lesbar for besøkende. Vegetasjonspleien skal videre bidra til å gjøre ferdsel i området forutsigbar, slik at en unngår skader på mennesker og dyr. Opprettholdelse av visuell kontakt mellom de ulike deler av anlegget vil også være av betydning, likeså utsikten både vest- og østover dalen for alle tre inventarene.
Tross stor innsats fra blant annet venneforening har anleggene et delvis gjengrodd preg, og dette kan ha en opplevelseskvalitet. At vegetasjonen er tett og påtrengende forteller at befestningene ikke har vært i militær bruk på lang tid. Tilstanden bidrar dermed til å gi en opplevelse av befestningenes historie. Målsettingen må være å finne en balanse mellom ønsket om å synliggjøre forsvarsverkene og det å ivareta deler av eksisterende vegetasjon. Skjøtsel av vegetasjonen må også ses i sammenheng med naturverdier og krav til sikring av området, som ikke å forglemme er tilgjengelig for allmenn ferdsel. For De verdalske befestningers vedkommende kan det også være aktuelt å fjerne mer vegetasjon i anleggets tidligere skytesoner, og nærstående busker og trær.
NFV vil kunne bidra med nærmere anvisninger vedrørende dette temaet.
Sikring og adgang for allmennheten
Åpning av etablissementer og anlegg for allmennheten medfører at de må sikres slik at mennesker eller dyr ikke kommer til skade. Det er meget vanskelig å avgjøre hva som er tilstrekkelig sikkert. Lovverket stiller imidlertid visse krav til grunneier.
Det er særlig én paragraf i plan- og bygningsloven som har relevans for sikringsarbeidet ved De verdalske befestninger:
- § 31-3. Sikring og istandsetting. [...] Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.
Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om sikring og istandsetting.
Det påhviler altså eier et ansvar for at tekniske inngrep på eiendommen ikke er til fare eller vesentlig ulempe for besøkende. Kravene til sikring settes av den enkelte kommune.
Hva som utgjør fare for mennesker og dyr kan være uklart. Militære anlegg med rester etter stillinger, kommandoposter, luftekanaler, brønner, piggtråd og annet ligger ofte på steder i terrenget med godt utsyn omgitt av til dels bratte skrenter. Det omliggende terreng utgjør altså i seg selv et faremoment for den besøkende, og en vil opptre aktsomt som følge av de naturgitte forutsetningene.
Forsvarsverk kan ofte være vanskelige å oppdage, enten fordi de er forsøkt skjult eller fordi stillingene er gjengrodd som følge av manglende vedlikehold. Hovedprinsipp for sikringsarbeid må være eliminering av uforutsigbarhet ved ferdsel. Besøkende må bli gjort oppmerksom på de terrengforhold som de vil møte, både menneskeskapte og naturgitte. Områder som i dag er lite tilgjengelig og ikke tilstrekkelig sikret, bør ikke åpnes for allmenn ferdsel før sikringsarbeidet er gjennomført. Selv om restene etter forsvarsverk og bygninger blir sikret, må man likevel påregne en oppfølging av utførte sikringsarbeider i årene framover uavhengig av inventarets verneverdi.