Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende og planlagt bruk

Nedleggelse av Fredrikstad garnison

Et iverksettingsbrev fra FD til Forsvarets etatssjefer, datert 20.6.2001, forutsatte (kap. 3.3.2) nedleggelse av Hærens samtlige territorielle regimenter, herunder Fredrikstad. Det heter således (kap. 3.7.3) at Hærens aktivitet ved Østfold regiment legges ned og at Fredrikstad garnison utrangeres innen 1. august 2002. Dette innebar Forsvarets oppbrudd fra Fredrikstad etter en periode som strekker seg tilbake til Hannibalsfeiden på midten av 1600-tallet.

Interimsløsning for de nasjonale festningsverkene

Økonomiske rammebetingelser og andre forhold har ført til at Forsvaret har måttet prioritere sin primærvirksomhet. I Stortingsproposisjon nr. 45 (2000–2001) Omleggingenav Forsvaret i perioden 2002–2005 (vedtatt i Stortinget 13. juni 2001) heter det således under pkt. 6.4.2. Eiendommer, bygg og anlegg, underavsnittet Vernede og fredete objekter, at regjeringen vil gå inn for avhending av vernede og fredede objekter som Forsvaret ikke lenger har behov for. Det heter videre at de nasjonale festningsverkene som går ut av militær bruk, på sikt bør vurderes overført til et eget statlig organ etter mønster av tilsvarende ordninger i andre land. Valg av løsning bør skje i samarbeid med kulturminnemyndighetene og øvrig statsforvaltning med ansvar for verneverdige bygninger. Det varsles opprettet en prosjektorganisasjon i Forsvarsbygg for å forberede dette og samtidig synliggjøre utgiftene i de årlige budsjetter på en klarere måte enn hittil.

Proposisjonen fikk Stortingets tilslutning. Stortinget har imidlertid også bedt Regjeringen om å utrede «ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi» som fortsatt skal være under «statlig styring og kontroll». Inntil dette er utredet har FD valgt en interimsløsning for de nasjonale festningsverkene som innebærer at Nasjonale Festningsverk har eier- og forvaltningsansvaret for de festningsverkene som ikke lenger skal være i militær bruk.

Arbeidet med en felles forvaltning tok fatt høsten 2001, da det ble etablert et forprosjekt i regi av AAD. Forprosjektet ble overlevert til statsråd Victor Normann den 20.mars 2002. Forprosjektet legger grunnlaget for kriterier for eierskap, forvaltningsmodeller osv, som senere er tatt opp i nyere utredninger.

En ny utredning i regi av Moderniseringsdepartementet gikk i juni 2004 over i en samlet utredning for hele Statens eiendomsforvaltning. En delt innstilling forelå i mars 2005, der FD stod for en delt løsning med festningene fortsatt i Forsvaret. Et statssekretærutvalg bearbeidet innstillingen videre og kom frem til det som stod i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag : «Eiendommene innenfor universitets- og høyskolesektoren skal samles i en ny forvaltningsbedrift som er underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet. Forvaltningen av viktige kulturhistoriske eiendommer samles i en egen enhet i Statsbygg.» «Det vil bidra til å samle og styrke den kulturhistoriske kompetansen og gjøre finansieringen av arbeidet med å sikre de kulturhistoriske eiendommene mer robust» uttalte avtroppende moderniseringsminister Morten Meyer i en pressemelding datert 14.10.2005. I sin tilleggspreposisjon til statsbudsjettet av 10. november 2005 varslet regjeringen Stoltenberg at den vil vurdere eventuelle endringer av statens bygge- og eiendomsvirksomhet nærmere, og komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. I en kongelig resolusjon, som trådte i kraft 01.10.2006, fastla så Fornyings- og administrasjonsdepartementet at det enkelte fagdepartement er ansvarlig for å følge opp de overordnede retningslinjene for forvaltning av «sine» kulturhistoriske eiendommer.

Image "chapter-2-25-1.jpg" without description

Inv nr 0017 Infanterikasernen. En av tre hovedtrapper i bygningen. Foto: Jiri Havran

Ingen av de festningsverkene og fortene som inngår i Nasjonale Festningsverks portefølje skal selges i sin helhet. I flere tilfeller omfatter imidlertid festningsverkene ganske store arealer. Det er åpnet for at arealer som har liten betydning for forståelsen av festningsverket som nasjonalt monument, skal kunne selges for å skaffe midler til oppgradering av sentrale deler. Gjenværende arealer, dvs. de arealer som avgrenses som Verneområde Nasjonalt festningsverk, skal primært leies ut til aktører som skal sørge for positiv utvikling av områdene og bygningsmassen. Ved Fredrikstad festning er de store områdene utenfor festningsanlegget, Mineberget og Brakkesletta, under avhending.

Nasjonale Festningsverk skal i samarbeid med andre aktører finne frem til løsninger som både ivaretar kommersielle og antikvariske interesser samt eiendommenes egenart.

Fredrikstad kommune har hatt et eget «etterbruksutvalg » som har gitt anbefalinger om fremtidig bruk av Forsvarsbyggs bygningsmasse i Gamlebyen. Utvalget anbefalte at det satses innenfor områdene kultur og kompetansebygging. Nasjonale Festningsverk følger de gitte anbefalinger i den grad dette er praktisk og økonomisk mulig.

Image "chapter-2-27-1.jpg" without description

Utsyn over 0002 Provianthuset sett fra Søndre redang. Foto: Kjetil Rolseth

Fant du det du lette etter?