Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernebestemmelser

Generelt

Bestemmelsene henviser til de ulike vernekategoriene. Inntil fredningssaken er gjennomført vil bestemmelsene være gyldige som vernerestriksjoner innenfor de arealer som Forsvaret eier.

Bestemmelser for verneområdet omfatter samtlige arealer, bygninger og anlegg innenfor områdeavgrensningen.

Image "chapter-6-83-1.jpg" without description

Interiør i 0004 Nedre magasin. Foto: Jiri Havran.

Image "chapter-6-83-2.jpg" without description

Interiør fra mannskapsforlegning med originale sengebrisker. Foto: Kjetil Rolseth.

Image "chapter-6-83-3.jpg" without description

Lysekrone i 0034 Kommandantboligen som i dag brukes som kontorer og selskapslokale. Foto: Jiri Havran.

Verneområdet

Innenfor verneområdet må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan endre områdenes, bygningsmiljøenes, forsvarsverkenes eller øvrige kulturminners egenart og karakter. Som eksempler på slike tiltak kan nevnes: oppføring av anlegg og andre faste innretninger, ny bebyggelse, tilbygg, ombygging, påbygging, nye åpninger i tak og vegger, rivning, terrengarbeider, endringer av veier og plasser. Listen er ikke uttømmende. Kulturminnemyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for tiltak som ikke forringer kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier, når dette er nødvendig av funksjonelle eller tekniske hensyn.

Kulturminnemyndighetene kan tillate tilbakeføring av bygninger, anlegg eller andre elementer innenfor verneområdet til opprinnelig eller tidligere tilstand, såfremt dette kan gjøres på grunnlag av dokumentert kunnskap.

Innenfor verneområdet må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forringe områdets verdi for biologisk mangfold. Som eksempel på slike tiltak kan nevnes: Oppføring av anlegg og andre faste innretninger, ny bebyggelse, terrengarbeider, gjødsling, drenering, gjenfylling, endringer av veier og plasser etc. Listen er ikke fullstendig. Vernemyndighetene kan tillate oppføring av nybygg, forutsatt at disse tar hensyn til områdets verdi for biologisk mangfold.

Automatisk fredede kulturminner

For automatisk fredet grunn, bygninger og anlegg etter kulturminneloven § 4 gjelder bestemmelsene i kulturminneloven § 3 og 8. Alle inngrep i eller tiltak som berører arealer, bygningers eksteriør og interiør eller anlegg skal meldes til og godkjennes av kulturminnemyndighetene.

For inngrep i grunnen vil kulturminnemyndighetene kunne stille krav om arkeologiske undersøkelser.

Inventarer i verneklasse 1

Inventarer i verneklasse 1 tillates ikke revet eller ombygget. Endring eller utskiftning av bygningsdeler, detaljer, farger eller materialer eller andre tiltak utover vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Kulturminnemyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for tiltak som er nødvendige av tekniske eller funksjonelle hensyn og som ikke forringer kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier.

Vedlikehold og istandsetting av inventarer i verneklasse 1 skal skje med tilpassede materialer og metoder og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske eller kulturhistoriske verdiene. Løsninger og valg av materialer og metoder skal være godkjent av kulturminnemyndighetene før arbeidene settes i gang.

Image "chapter-6-84-1.jpg" without description

Veien opp mot 1059 Enveloppen I og II. I forgrunnen ser man rester av den opprinnelige kuppelsteinen. Foto: Kjetil Rolseth.

Inventarer i verneklasse 2

For inventarer i verneklasse 2 skal alle tiltak utover vanlig vedlikehold godkjennes av Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. Vedlikehold og istandsettelse av inventarer i verneklasse 2 skal skje med materialer og metoder tilpasset det enkelte inventar. Løsningene skal være godkjent før arbeidene settes i gang.

Inventarer med liten eller ingen antikvarisk verdi

Bygninger og anlegg som ikke er plasser i verneklasse 1 eller 2, kan påregnes revet, solgt eller avhendet etter forutgående forenklet saksbehandling. Ved riving skal grunnmur/fundament stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet, dersom ikke annet bestemmes særskilt.

Militærhistorisk landskap

Nedenfor er gitt noen generelle føringer for forvaltning av militærhistorisk landskap.

  • Bevaring som militærhistorisk landskap innebærer minimal skjøtsel. Hovedprinsippet er at objektene skal få ligge urørt, men ingen elementer skal aktivt fjernes. Biologisk mangfold skal ivaretas.
  • Objektene sikres slik at mennesker og dyr ikke kommer til skade. Ved gjenmuring legges smyg i åpningen slik at det for fremtiden blir tydelig hvor inngangen var. Ståldører som skal bevares sveises fast.
  • I arbeid med sikring må det utvises stor varsomhet slik at ikke kulturminner, biologisk mangfold eller landskap blir skadet, f. eks ved bruk av anleggsmaskiner eller annet tungt utstyr.
  • Et generelt prinsipp i kulturminnevernet er at nødvendige endringer skal gjøre så reversible som mulig. Når åpninger eller løpegraver fylles igjen, bør det derfor gjøres med løs pukk og ikke med støp.
  • På noen objekter vil det bli aktuelt å fjerne trær og planter som vokser på voller, i mur eller lignende, slik at en unngår et akselererende forfall.
  • Vegetasjon i alle verneområder pleies slik at sporene etter militær virksomhet er godt synlige og lesbare for dem som ferdes i området. Vegetasjonspleien må søke å forene behovet for forståelse av anleggets funksjon og naturkvaliteter ved anlegget. Større tiltak må derfor godkjennes av kulturminnemyndighetene.

Tekniske anlegg

Reparasjon/fornyelse av tekniske anleggene må skje med hensyn til at de enten befinner seg i et verneområde eller er knyttet til bygninger eller anlegg i vernekategoriene 1 eller 2.

Image "chapter-6-85-1.jpg" without description

Hvelvmurt port i 1115 Overbergets søndre tenalje med portblad av tre. Hele Søndre tenalje er i verneklasse 1. Foto: Kjetil Rolseth.

Fant du det du lette etter?