Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernekategorier

Verneplanen opererer med vern av områder og vern av inventarer innenfor disse områdene.

Automatisk fredete kulturminner

Grunn, bygninger og anlegg fra før 1537 samt erklærte stående byggverk fra perioden 1537 –1649 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven § 4. Per i dag er det ikke kjent om det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor iendomsgrensene. Dersom man finner sådanne kulturminner, vil bestemmelsene i kulturminneloven gjelde.

Image "chapter-6-79-1.jpg" without description

Foto av Undervisningskasernen, et eksempel på bygninger i verneklasse 1. PJN foto.

Verneområdet

Stortinget har stilt krav om at de 14 nasjonale festningsverkene stadfestet i Stortingsmelding nr. 54 skal forbli i statlig eie. Et av formålene med verneplanen er derfor å definere avgrensningen av de nasjonale festningsverkene. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven og/eller regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Verneverdige områder eller bygninger som defineres å ligge utenfor de nasjonale festningsverkene kan avhendes med verneklausul.

For Fredriksten festnings vedkommende anser Riksantikvaren alle områder innenfor Forsvarets eiendomsgrenser som så viktige for forståelsen av festningsanlegget, at de må inngå i Det nasjonale festningsverk Fredriksten festning. For områdene utenfor vil det bli overlatt kulturminnemyndighetene å vurdere behovet for evt. fredning eller annen regulering som innebærer vern.

Verneplanen definerer alle elementer innenfor verneområdet som vernet, herunder kanoner, bygninger, veier, plasser, stillinger, løpegraver, m.m. Vernebestemmelsene omfatter derfor alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdene. Det opereres imidlertid med ulike grader av vern, tilpasset inventarenes antikvariske verdi. Nærmere beskrivelse av de enkelte inventarer finnes Katalog, og kart med avgrensning av verneområdet i Kart.

Verneklasse 1: fredningsverdige inventarer

Kategorien omfatter inventarer av meget høy verneverdi. Disse vil derfor bli foreslått fredet etter kulturminneloven. Vernet vil normalt omfatte både eksteriør og interiør, men vern av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Vernet vil også kunne omfatte deler av inventar som i seg selv ikke er fredningsverdige. Dette er gjort dels for å minimalisere risikoen for at endringer utilsiktet kommer til å omfatte fredningsverdige deler, men også for å etablere kontroll med at fremtidige endringer ikke forringer verneverdier.

Det finnes også fredningsverdige inventarer hvor «eksteriør» eller «interiør» er meningsbærende, for eksempel kasematt.

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 1 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen.

Image "chapter-6-80-1.jpg" without description

Tegning til approbert borgeruniform for borgervernet i Halden, 1801. Dronningens Håndbibliotek, København

Verneklasse 2: verneverdige inventarer

Inventarer i denne klasse vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan og bygningslovens § 25.6 kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som regel omfattes inventarer i denne klassen kun av eksteriørvern, men unntaksvis vil også interiører være omfattet. Interiørvern vil p.t. ikke kunne forankres i plan- og bygningsloven, som kun hjemler eksteriørbevaring. I slike tilfeller vil vernet være et forvaltningsmessig redskap til å ivareta interiører som har vernekvaliteter uten å være i fredningsklasse.

Inventarer i denne kategorien vil være merket med tallet 2 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen.

Verneklasse 0: inventarer med liten eller ingen verneverdi

Kategorien omfatter stående bygninger eller anlegg med liten eller ingen verneverdi. Disse vil kunne påregnes endret eller revet etter forutgående søknad til Riksantikvaren via Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk, og etat for plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Ved riving av bygninger skal grunnmuren stå tilbake, med mindre annet bestemmes særskilt.

Inventarer i denne kategorien vil være merket med et null i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen.

Militærhistorisk landskap

En vesentlig del av etablissementets verneverdi ligger i den totale opplevelsen av ulike typer stridsanlegg og deres omgivelser som for eksempel kanontårn, kanonbatterier, bygninger, kasematter, skanser, veier og plasser samt et rikt biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Egenverdien til det enkelte element kan være lav, men samlet utgjør de en viktig kilde til kunnskap om, og opplevelse av, de historiske anleggene. Disse bygnings- og anleggsrestene skal derfor få ligge tilbake som spor i det vi har valgt å kalle det militærhistoriske landskapet.

På Fredriksten festning er det militærhistoriske landskapet sammenfallende med Forsvarets eiendomsgrense og forslag til avgrensing av verneområdet.

For inventarer som ikke er satt i verneklasse 1 eller 2, er det skrevet «militærhistorisk landskap» i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen for å tydeliggjøre at anlegget ikke skal fjernes. For disse inventarene vil det kunne være aktuelt med ulike sikringstiltak.

Katalogen identifiserer ikke alle spor etter militær virksomhet. Elementer som ikke er identifisert, f.eks. tufter etter allerede revne bygninger, inngår like fullt i dette landskapet og er underlagt de bestemmelser som gjelder. Kun elementer med liten verneverdi er unntatt fra ethvert vern.

Når bygninger med liten verneverdi rives, skal fundamentene som hovedregel stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet. Fullstendig rivning kan i noen tilfeller også være aktuelt.

Fant du det du lette etter?