Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone på begge sider av grensen. Følgene var at de moderne norske befestningene som kom innenfor den nøytrale sonen måtte demoleres. Siden forholdet til Sverige fremdeles var spent mente regjeringen og forsvarsledelsen at det var behov for en ny befestet forsvarslinje tilbaketrukket fra grensen. Allerede i mai 1907 gav Stortinget midler til opprettelse av nye grensefestninger på vestsiden av Glomma i sør, ved Stjørdal og Verdal i Trøndelag og i Ofotenområdet i nord. Plasseringen var ikke tilfeldig: Sperrefestningene ble anlagt ved de viktigste innfartsårene fra Sverige til Norge.
Anleggelsen av Ingstadkleiven fort, senere kjent som Hegra festning, begynte allerede i 1908 og skulle sperre adkomsten til Trondheim gjennom Stjørdalen. Dalen var den viktigste vei- og jernbaneforbindelsen mellom Midt-Norge og Östersund. Etter 1. Verdenskrig ble fortet stilt i reserve, men det kom til å spille en betydelig rolle under krigshandlingene i Trøndelag i 1940.
Hegra festning står i dag i en særstilling i norsk sammenheng både som representant for grensefestninger bygget etter unionsoppløsningen og som symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940. I og med at fortet hadde en forholdsvis kort operativ periode er det skjedd få endringer. Hele anlegget fra 1910 har derfor en høy grad av opprinnelighet. Sporene etter den tyske beleiringen i april-mai 1940 minner om en viktig del av Norges historie. Det er viktig å ta vare på disse sporene for fremtidige generasjoner.
Anleggets kulturhistoriske verdi som en del av den rikspolitiske og militærhistoriske utviklingen er fastslått i både Landsverneplan for Forsvaret og i St.meld. nr. 54 (1992–93).
Hegra festning har siden 1980-årene vært åpen for publikum som museum og har årlig ca. 20 000 besøkende, for det meste turister, men også skoleklasser, historielag og andre interesserte.
Formålet med verneplanen er å bidra til at festningen kan forbli en kilde til dokumentasjon og opplevelse av festningsutbygging etter 1905 samt krigshandlingene i 1940. Verneplanen skal både være et forvaltningsverktøy og danne grunnlag for formelt vern etter kulturminneloven og planog bygningsloven.
Nasjonale festningsverk
Som følge av den økende erkjennelsen av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter, fremla Forsvarsdepartementet i 1993 St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie, herunder Hegra festning. Meldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som Forsvaret må ta sin del av, som en integrert del av Forsvarets generelle satsning på miljøvern. I meldingen trekker Forsvarsdepartementet opp en del grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene, bl.a. at det må utarbeides forvaltningsplaner.
Inngang til Hegra festning. Det norske våpen med årstall 1910 troner ovenfor.
Forsvarets egne forpliktelser innen kulturminnevern er nedfelt i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Her heter det under kap. 8.2 at «Forsvaret skal, der det er regningssvarende, ønskelig og praktisk mulig for Forsvarets primærproduksjon, søke å utnytte kulturminnene til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig eller der FD gir spesielle bestemmelser, skal kulturminnene søkes avhendet med klausul om bevaring.»
Kart over Sveriges jernbaneforbindelse fra tidlig 1900-tallet. Kartet lå i mappen med moderniseringsplaner fra 1915. Riksarkivet, generalstabens krigsarkiv, mappe 372.
Gruppebilde av soldater, trolig fra april 1940. FMUs arkiv.
Ammunisjonstunnelen så ikke mye annerledes ut da den var ferdigbygget i 1910.
Hovedfortets skyts besto av fire 10,5 og to 7,5 cm kanoner, alle plassert på fortets østre flanke. Hovedoppgaven var å beherske Stjørdal dalføre i retning øst.
Kommandotårnene er noen av de mest iøynefallende elementene i festningens silhuett.
I Forsvarsdepartementets vedtekter for Forsvarsbygg (fastsatt av departementet 21.12.2001) heter det under kap. 2 Hovedoppgaver at Forsvarsbygg skal «ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av EBA, herunder at vernehensynet er ivaretatt ved forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale festningsverk, øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, samt ivareta miljøhensyn for EBA.»
Landsverneplan for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene
I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. Én av oppgavene for prosjektet var å legge til rette for en forenkling av kassasjonsprosessen i forbindelse med en omfattende reduksjon av Forsvarets eiendomsmasse som foresto. En landsverneplan som systematisk oppregnet de mest verneverdige objektene innefor eiendomsporteføljen ble ansett som et uvurderlig arbeidsredskap for denne prosessen. Planen (heretter kalt landsverneplanen) forelå ferdigtrykt ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder et samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvarets eie samt forslag til vernekategorisering.
For å vinne erfaringer og løse konkrete behov, ble det i 1995 som et pilotprosjekt utarbeidet verneplan for Bergenhus festning i regi av FKP. Verneplan for Akershus festning ble påbegynt høsten 1996 og forelå i endelig form i 1998. Den ble utarbeidet av FBT i samarbeid med Riksantikvaren, Forsvarsmuseet og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) m.fl. Arbeidet bygget på og videreutviklet prinsippene for verneplanen for Bergenhus og kom til å bli normdannende for de andre verneplanene. Verneplanen gir den første samlede oversikt over verneverdiene på Akershus festning og er et pionérarbeid med hensyn til beskrivelse og klassifisering av selve festningsanlegget. Den er laget digitalt og foreligger både som trykksak og på CD. For tiden sluttføres arbeidet med planer for Oscarsborg festning, Karljohansvern orlogsstasjon, de tre eks-tyske fortene Møvik, Austrått og Trondenes, samt Fredriksvern verft, Kongsvinger, Fredrikstad, Fredriksten og Kristiansten festninger.
Hegra festning sett fra nord. Flyfoto fra 2001. Foto Kjetil Rolseth.
Bildet fra ca. 1910 viser montering av en kanon. FMUs arkiv.
Utarbeidelse av verneplaner er en del av oppgavene definert i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendom, bygg og anlegg (EBA), kap. VII Arealplanlegging, miljøvern og kulturminnevern. Forsvarsbygg har den overordnede/koordinerende ansvaret for arealplanlegging og kulturminnevern.
Forsvarets miljøvernarbeid
I Forsvarets handlingsplan for miljøvern utgitt i november 2002 står det som hovedmål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, herunder kulturminner av nasjonal verdi, bør tas vare på og forvaltes i et langsiktig perspektiv som kunnskapskilder og grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker.
I 2003 ble det gjort en kartlegging av det biologiske mangfoldet ved Hegra festning i regi av Forsvarsbygg. I BM-rapport nr 42-2003 Biologisk mangfold på Hegra festning (jf.kap.8), er enkelte områder utpekt som særlig interessante pga. Sjeldne forekomster.
Kommandotårn for to 7,5 cm kanoner med synlige skader etter bombing i april–mai 1940.