Verneplanen for Hegra festning inneholder historikk og informasjon om nåværende forhold innenfor etablissementet og verneområdet. Det er utarbeidet en katalogdel over fjellanlegg, fortifikatoriske anlegg og bygninger, som inneholder kart, tegninger og bilder, beskrivelse og vernevurdering. Katalogdelen er utgangspunktet for en samlet vernevurdering og inndeling i vernekategorier.
Verneplansarbeidet har frembrakt en mengde tegninger, som er blitt avfotografert og publiseres i verneplanen for første gang. Den gjenfunne, opprinnelige inventarboken fra 1909, som inneholder detaljerte opplysninger og tegninger av anlegget, er en verdifull, utfyllende dokumentasjon som kan fåes i sin helhet i digital versjon ved direkte henvendelse til Faggruppe kulturminnevern i Forsvarsbygg.
Det er lagt stort vekt på å sette de politiske og militære hendelsene i sammenheng med anleggets særegne historikk. Det er funnet en stor mengde offisielle dokumenter, særlig vedrørende festningens anleggelse. Disse er oppramset i kapittelet om historikk.
Verneplanen behandler ellers ulike foreslåtte tiltak og gir anbefalinger for tiltak og metoder innenfor vedlikehold, restaurering og skjøtsel. Verneplanen er likevel ikke en detaljplan (f.eks. skjøtselsplan, plan for restaurering av konstruksjoner i armert betong osv). Slike må utarbeides særskilt, med verneplanen som premissdokument.
Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Verneplanen vil da være hovedgrunnlaget for fredning, derfor er verneplanens kategorisering og bestemmelser utformet for å kunne benyttes i fredningsarbeid. Så lenge fredningssaken ikke var gjennomført var verneplanen retningsgivende for tiltak, bruk og skjøtsel innenfor verneområdet.
Verneområdet er begrenset av Forsvarets eiendomsgrenser. I verneplanarbeidet blir det imidlertid også lagt vekt på å definere hva som inngår i det helhetlige kulturmiljøet, uavhengig av eiendomsgrenser.
Hegra festning ble fredet 8. mai 2025.
