Inventaropplysninger |
|
|
|
Inventarnavn |
Tronskovei til hovedfortet – også kalt Festningsveien |
Inventarnummer |
0752 |
Arkitekt |
Kaptein Thomas Neumann |
Opprinnelig bruk |
Veien til hovedfortet |
Nåværende bruk |
Del av musealt anlegg |
Vernestatus |
2 |
Verneomfang |
Hele veien med bro over Fulsetbekken |
Vernebegrunnelse |
Dagens vei har asfaltdekke, og bredden er endret i forhold til veiens opprinnelig utseende. Traséen er imidlertid den samme. Det er sentralt å bevare veiens trasévalg og linjeføring i landskapet, i tillegg til enkeltelementer som kantstein og bro. Ettersom veien har mistet mye av sin opprinnelighet foreslås verneklasse 2 |
Eksteriør |
|
|
Bygningsdel |
Beskrivelse |
|
Bæresystem |
Veien 1 består av to deler: Vestre og Østre Tronskovei, atskilt henholdsvis fra gårdene Østre Hembre og Fulset i 1908. Veien begynner ved fylkesveien ved "Staalbæk" og følger først Tronskodalen og deretter Fulsetdalen. Veien er totalt 2630 meter lang, opprinnelig bredde var 2,5 m, nå ca 3 m. Største stigning på veien er 1:8. Veidekke besto opprinnelig av 15 cm kultlag, 10 cm pukk og 5 cm grus. Langs veien var det gravd grøfter 30x30 cm og stikkrenner var regelmessig murt opp. Det var anordnet totalt 7 møteplasser. Den store svingen ble kunstig anlagt for at hestene kunne hvile midtveis 2 . Stabbesteiner markerte veikanten. Det var satt opp grind ved hovedveien og i grenseskille mellom gårdene Hembre og Fulset. Veien er i løpet av årene blitt forandret i bredden for å gi adgang til turistbusser, og dekket er blitt asfaltert. Stabbestein, stikkrenner og grøfter er ikke i behold. Over Fulsetbekken var det bygget en 4 m bred bro. Den hadde landkar av gråstein på begge sider og 8 H-bjelker nr. 12 som brobjelker. Over bjelkene var det lagt tømmer og planker. Broen var utstyrt med rekkverk av galvanisert vannledningsrør med støtter av flatjern. Broen står den dag i dag under en ny bro fra 1973 som har bredere kjørebane, asfaltdekk og rekkverk av støpt betong. Langs veien lå en brakke, samt materialbod, sprengstoffbod og smie. Byggene er ikke i behold, deres opprinnelig plassering fremkommer av karttegninger og beskrivelser som finnes i Inventarium fra 1910. |
|
NRA, Ingeniørvåpenets
bygningsavdeling 1895–1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens
fort, inv.nr 45
ifølge muntlig
tradisjon
Publisert: torsdag 8. oktober 2015
Sist endret: torsdag 1. desember 2016