Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vedlikehold og skjøtsel av militærhistorisk landskap

Bevaring som militærhistorisk landskap innebærer minimal skjøtsel. Hovedprinsippet er at byggverk som ikke er belagt med særskilt vern skal få ligge urørt, men ingen elementer skal aktivt fjernes. Selv om anleggene langsomt forvitrer og til slutt vil forsvinne, vil de i overskuelig fremtid fortsatt være interessante spor i landskapet som kilde til både kunnskap og opplevelse. Den gradvise utviklingen til ruin kan imidlertid når som helst reverseres, dersom man i fremtiden skulle ønske konservering, restaurering eller tilbakeføring. Pleie av vegetasjon for å ivareta etablissementets antikvariske kvaliteter og sikring av området, vil imidlertid være en viktig del av bevaringen av sporene etter den militære virksomheten.

Skjøtsel av vegetasjon

I en del sammenhenger kan det være ønskelig med enkle tiltak for å forsinke forfallet i det militærhistoriske landskapet, der særlig kontroll med vegetasjon står sentralt. Mose, gress, busker og trær slår rot i forsvarsverkene, og bidrar til at murene relativt raskt sprenges i stykker.

Kontroll med vegetasjon vil derfor være et sentralt virkemiddel i bevaringen av kultursporene. Pleienivået vil variere fra sted til sted, men et overordnet prinsipp vil være at siktelinjer bevares åpne slik at fortets og batterienes operative sammenheng blir lesbar for besøkende. Vegetasjonspleien skal bidra til å gjøre ferdsel i området forutsigbar, slik at en unngår skader på mennesker og dyr. Videre må trær og planter som vokser inne i skyttergraver eller lignende fjernes slik at forfallet ikke akselereres. Opprettholdelse av visuell kontakt mellom kommandotårnene vil også være av betydning, likeså utsikten mot Forra- og Stjørdalen fra kanonstandplasser og øvrige forsvarsstillinger.

Samtidig har anleggenes gjengrodde preg en opplevelseskvalitet. Den manglende kontroll med vegetasjon forteller at anleggene ikke har vært i bruk på lang tid og er dermed med på å gi en opplevelse av fortets historie. Målsettingen må være å finne en balanse mellom ønsket om å synliggjøre forsvarsverkene og det å ivareta mest mulig av eksisterende vegetasjon. Skjøtsel av vegetasjonen må også ses i sammenheng med naturverdiene og krav til sikring av området som er eller vil være mer tilgjengelig for allmenn ferdsel. Dette kan for eksempel skje ved at skyttergraver markeres med et vegetasjonsfritt belte på begge sider av graven. For Hegras vedkommende kan det også være aktuelt å fjerne vegetasjon i anleggets tidligere skytesone. Kulturminneforvaltningen i Forsvarsbygg vil bidra med nærmere anvisninger for det enkelte etablissement.

Sikring og adgang for allmennheten

Åpning av etablissementer og anlegg for allmennheten medfører at de må sikres slik at mennesker eller dyr ikke kommer til skade. Det er meget vanskelig å avgjøre hva som er tilstrekkelig sikkert. Lovverket stiller imidlertid visse krav til grunneier.

Det er særlig to paragrafer i plan- og bygningsloven som har relevans for sikringsarbeidet:

  • § 83 om basseng, brønn og dam sier at: «Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som antas å medføre særlig fare for barn kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen fastsatt frist.»
  • § 89 om vedlikehold og utbedring sier at : «Eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov holdes i slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.»

Det påhviler altså eier et ansvar for at tekniske inngrep på eiendommen ikke er til fare eller vesentlig ulempe for besøkende. Kravene til sikring settes av den enkelte kommune.

Hva som utgjør fare for mennesker og dyr kan være uklart. Militære anlegg med rester etter stillinger, kommandoposter, luftekanaler, brønner, piggtråd og annet ligger ofte på punkter i terrenget med godt utsyn omgitt av til dels bratte skrenter. Det omliggende terreng utgjør altså i seg selv et faremoment for den besøkende, og en vil opptre aktsomt som følge av de naturgitte forutsetningene.

Forsvarsverk kan ofte være vanskelige å oppdage, enten fordi de er forsøkt skjult eller at stillingene er gjengrodd som følge av manglende vedlikehold. Hovedprinsipp for sikringsarbeid må være eliminering av uforutsigbarhet ved ferdsel. Besøkende må bli gjort oppmerksom på de terrengforhold som de vil møte, både menneskeskapte og naturgitte. Områder som i dag er lite tilgjengelig og ikke tilstrekkelig sikret, bør ikke åpnes for allmenn ferdsel før sikringsarbeidet er gjennomført. Selv om restene etter forsvarsverk og bygninger blir sikret, må man likevel påregne en oppfølgning av utførte sikringsarbeider i årene fremover uavhengig av inventarets verneverdi.

Nærmere retningslinjer for sikring av militærhistorisk landskap finnes i Direktiv for kulturminneforvaltning.

Fant du det du lette etter?