Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Anbefalte tiltak

Vedlikeholdstjenesten

Vedlikeholdstjenesten på Oscarsborg har lang tradisjon, og en vedlikeholdstjeneste vil fortsatt spille en nøkkelrolle i den daglige forvaltningen. Det er vesentlig at denne holder et høyt faglig nivå.

Vedlikeholdstjenesten må enten selv inneha nødvendig kompetanse eller kunne innhente slike tjenester fra Forsvarsbygg eller eksternt. Vedlikeholdstjenesten bør uansett ha en grunnkompetanse når det gjelder antikvarisk vedlikehold samt skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold. Av stor viktighet vil være at det er en kjerne av dyktige håndverkere innen forskjellige fag, som igjen kan veilede og kontrollere eksterne firmaer når større arbeider skal utføres. Lederen for vedlikeholdstjenesten bør ha skolering i antikvarisk forvaltning og skjøtsel av biologisk mangfold ved siden av tekniske og håndverksmessige kunnskaper.

Som tiltak bør det formuleres hva slags kompetanse som skal finnes fast i forvaltningen, og hvor denne skal plasseres i organisasjonsstrukturen. Videre bør det etableres rutiner for hvordan tilleggskompetanse skal kunne innhentes, både når det gjelder konsulenter og utførende, f.eks. i form av faste kontakter. Kompetansen må vedlikeholdes og utvikles gjennom rutiner for etterutdannelse, erfaringsutveksling etc. Intern nettverksbygging innenfor Forsvarsbygg er en viktig del av dette, jfr. «Håndbok for kulturminneforvaltning».

Reetablering av kalkkule

Med tanke på det fremtidige vedlikehold av murbygninger m.v. vil det være fordeler knyttet til reetablering av en kalkkule på Oscarsborg. Tradisjonelt har festningen vært selvforsynt med langtidslagret kulekalk til puss og vedlikehold av pussede murbygninger. Kalkkulene fantes på Nordholmen i nærheten av vannbassenget (0615) og var antagelig i bruk frem til 2. verdenskrig.

Behovet for en kalkkule antas å være mindre her enn f.eks. på Akershus, hvor en større del av bygningsmassen er bygget med kalkbruk, men også på Oscarsborg vil en kalkkule ha betydning både for økonomi, materialtilgang og kompetanseoppbygging.

Oppbygning av materiallager

Gamle tradisjoner med vinterhugst, virkesortering mv. ligger i dag dessverre brakk de fleste steder. Isteden «garderer» man seg ved å bruke trykkimpregnert virke utomhus i stor utstrekning. Slik genereres betydelige miljøbelastninger samtidig som materialkunnskapene forringes. Med virkning fra 1. januar 2002 er det ikke lenger tillatt å bruke CCA-impregnert trevirke.

Det ligger en stor utfordring i å gjenoppta gamle tradisjoner og ferdigheter på dette området. Oscarsborg bør kunne bli selvforsynt med virke til antikvariske oppgaver, idet det finnes mye eldre barskog innenfor festningens arealer, bl.a. på Seiersten. Ved plukkhogst av egnede trær vinterstid og speilskjæring av virke i passende dimensjoner ved et lokalt sagbruk, kan man etablere et lager av virke velegnet til rehabilitering og utbedringer. Uttak av tømmer eller skogbehandling skal imidlertid ikke utføres på en slik måte at områdenes biologiske kvaliteter forringes. Faggruppe naturforvaltning i Forsvarsbygg skal rådføres dersom slike tiltak vurderes igangsatt. Det bør også være et poeng å etablere lagre for andre bygningsmaterialer.

Dette gjelder ikke minst tegl, bølgeplater (brukbare plater som kan brukes til supplering av bevaringsverdige konstruksjoner), vindusglass og granitt.

Formidling

Etter at stridsanleggene på Oscarsborg ble nedlagt i 1993, er det sentrale festningsområdet gradvis åpnet for publikum. Da ferdselsrestriksjonene hjemlet i forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret opphørte å gjelde ved kommandantskapets nedleggelse, inntraff stor ferdselsøkning på Kaholmene, Bergholmen og Håøya. I tillegg er deler av landområdene forlengst tilgjengeliggjort for fri ferdsel. Publikums forkunnskaper om områdenes historiske dimensjoner er imidlertid små, samtidig som anleggene generelt er lite «selvforklarende». Behovet for formidling ivaretas for en stor del gjennom omvisninger og skilting, men det er stadig et restbehov, ikke minst for de perifere anleggenes del.

Image "page-105-1.jpg" without description

Løsnes for hånd. En vanlig feil ved pussing av teglflater i etterkrigstiden har vært bruk av puss som har vist seg for hard for underlaget. Dette skaper tilsynelatende god vedheft, men fuktighet finner uansett vei inn mellom skiktene og frostsprengninger oppstår. Dermed flakner pussen, som imidlertid har så godt feste i den løsbrente teglen at den river med seg deler av dennes «brannhud»det harde ytterskiktet av stenen. Her ser vi et stykke puss på Enveloppen som kan løsnes for hånd. Foto: Forsvarsbygg.

Følgende prinsipper bør legges til grunn for formidlingen:

  • Man bør man ikke tilføre området nye elementer i form av våpen eller annet utstyr. Nye elementer må i tilfelle plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med sentrale deler av fortsområdet, og slik at de besøkende ikke kommer i tvil om dette er en del av det opprinnelige fortet. Ifølge vernebestemmelsene skal slike tiltak godkjennes av Riksantikvaren.
  • Informasjonsmateriell og/eller utstillingsvirksomhet bør sette etablissementene inn i en sammenheng som deler av et forsvarssystem.
  • Det bør også finnes informasjon om ulike faser i utbyggingen, følgene for lokalsamfunnet, investeringenes omfang, anleggenes betydning for norsk forsvarsevne og andre temaer som kan bidra til å sette Oscarsborg inn i en historisk ramme. Dette vil søkes ivaretatt ved å publisere en guide til festningsanleggene tilsvarende den som foreligger for Akershus festning. _œ Oppstilling av informasjonstavler m.v. bør skje på en måte som ikke virker forstyrrende på opplevelsen av anleggene. Skilting må derfor gjennomføres etter en plan godkjent av Riksantikvaren.

Fant du det du lette etter?