Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Trebygninger og tredetaljer på murbygninger

Image "page-102-1.jpg" without description

Frostsprengt treverk. Tidligere var det vanlig å sortere virket etter hvor det skulle brukes. Til utvendig panel brukte man tettvokst, malment virke som hadde stor naturlig motstandskraft mot fuktinntrengning og råteangrep. Dette praktiseres sjelden idag. I disse panelingsbordene har fuktigheten trukket godt inn i den porøse veden, og årringene er regelrett frostsprengt fra hverandre. Flaten er lagt optimalt til rette for nedbrytning (fra bygning 0020 på Søndre Kaholmen).

Konstruksjoner

En vesentlig del av Oscarsborgs bygningsmasse utgjøres av trebygninger. Noen få er laftebygninger med utvendig panel (bl.a. 0052 Kommandantboligen), resten er stenderverkskonstruksjoner hvorav langt de fleste er panelt. Unntakene består i et par tidligere ammunisjonsmagasiner som er helt kledd inn med bølgeblikk. I tillegg inngår tre som materiale også i de fleste murbygninger, ikke minst i utvendige detaljer som vinduer og dører.

Materialer og teknikker

Oscarsborg Ingeniørdetasjements arkiver samt bygningene selv gir mange opplysninger både om byggematerialer og om hvilke overflatebehandlinger som er brukt på ulike flater. Innendørs synes det som om limfarve ble hyppig brukt både på mur og tre, men at flater i trebygninger etter en tid ble vasket ned og malt opp med linoljemaling, antagelig fordi dette var mindre vedlikeholdsintensivt over tid. I kommandantboligen skjedde dette f.eks. i 1871. Gulver ble ofte innsatt med «kogende» linolje el. gulvolje, når de da ikke ble malt eller etterhvert belagt med linoleum. Utvendig ble økonomibygninger strøket med såkalt «Uthusfarve», bl.a. sildelakemaling, komposisjonsmaling, råtjære iblandet litt linolje eller linoljemaling med rimelige jordpigmenter, f.eks. Terra di Sienna. Mer representative bygninger, f.eks. Kommandantboligen, ble også malt med linoljemaling utvendig, men her var prisen på pigmentene mer underordnet. Fasadelementer i tre på murbygninger ble aksentuert, bl.a. ble Hovedfortets vinduskarmer i 1868 malt opp med «guul Oliefarve [linoljemaling]», og den nye kasernens vinduer og dører ble malt grønne i 1914. Illustrativt er en fortegnelse111 over hvilke malervarer kjøpmann Skancke i Drøbak omkring 1890 forpliktet seg til å lagerføre for ingeniørvesenet. Listen omfatter:

  • Linolje, kogt
  • Bomolje (1ma Mesina)
  • Maskinolje
  • Parafinolje (1ma Youngs)
  • Petroleum, bedste amerikanske
  • Grøn Composition
  • Grøn Maling
  • Blyhvidt, reven (extra 000)
  • Zinkhvidt, tør
  • Oker
  • Kridt, reven
  • Kjønrøg
  • Mønje, bedste engelske
  • Grønsæbe
  • Soda
  • Hornlim
  • Tjære, finsk Raatjære
  • Tjære, Kultjære

For trematerialer fremgår det av spesifikasjoner i Ingeniørdetasjementets arkiver at såvel tømmer som skåret materiale skulle være vinterhugget furu eller evt. gran, og ha tørket i minst et år. Videre var det dengang selvsagt at man sorterte ut virket etter hvor det skulle brukes, slik at det beste virket ble brukt på de mest utsatte detaljer, f.eks. bunnkarm og nedre ramme på vinduer. Til slike deler brukte man gjerne malment, speilskåret virke, som helst fikk ligge på lager i endel år for at malmen skulle herde. I den andre enden av skalaen ble det dårligste virket nyttet til innvendig rupanel som jo allikevel skulle tapetseres, som stubbegulv mot kjeller, til mindre værutsatte vegger på uthus, mv.

Skader, vedlikehold

De fleste trebygninger på Oscarsborg har pr. idag ingen eller beskjedne skader. Bare noen få er i akutt behov av vedlikehold, spesielt gjelder dette 0053 Fjøsbygningen. Nordhuus-utvalgets rapport (1986) beskriver et omfattende skadebilde og ditto behov for rehabilitering. Da rapporten kom ut var det generelt mindre fokusering enn idag på betydningen av å ta vare på allede elementer som utgjør en fasade; bygningenshovedinntrykk var det langt viktigste. Til trossfor at vernemyndighetene var representert iutvalget, anbefalte rapporten derfor i en rekketilfeller full utskiftning av fasadeelementer derman fra dagens ståsted ville tilrådet utbedringer.Tilrådningene er i stor grad blitt etterkommet,noe som dessverre har svekket endel bygningersautentisitet og kraftig redusert deres verdi som verneobjekter.

Ved rehabiliteringer har nyere materialer ogteknikker funnet utstrakt anvendelse. Bl.a. erdet i noe omfang brukt uhøvlet panel som virkerfremmed på eldre hus. Videre er det gjennomgående benyttet nyere malinger som har andrealdringsegenskaper enn tradisjonell linolje og uthusmaling. Moderne tekkematerialer somsementsten og aluminiumsplater er også benyttet, men som regel til erstatning for galvaniserte bølgeplater – gammel taksten er stort settbeholdt. Mange vinduer er også skiftet ut, bl.a.på 0009 Båtmannsstua. Det er allikevel grunntil å understreke at ikke alle utskiftninger erå beklage. F.eks. er det intet tap at vinduerantagelig fra 1950-tallet i Gorgens nordvegg (ide gamle embrasyrene) er blitt skiftet ut medvinduer som er bedre tilpasset dagens bruk. I Gorgens 3. et. er det forøvrig endel vinduer franyere tid (ant. 1950-tallet) som er i sterkt behovav rehabilitering, mens originalvinduene somellers vender ut mot Borggården er i bra stand. Av tredetaljer ellers i Hovedfortet er det stortsett portene som vender ut mot Enveloppensom har et visst behov for rehabilitering.

Med tanke på restkvalitetene ved trebebyggelsen er det svært viktig at det som er tilbake avopprinnelige detaljer blir beholdt. Det sammegjelder selvsagt opprinnelige tredetaljer i murbebyggelsen. Et uomgjengelig prinsipp her er reparasjon fremfor utskiftning. Det vises forøvrigtil Håndbok i kulturminneforvaltning når det gjelder praktiske anvisninger.

1 11 OSCF ing.: boks 7, kopibok fra april 89 til aug. 91, pg. 317

Fant du det du lette etter?