Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Militærhistorisk landskap

Bevaring som militærhistorisk landskap innebærer minimal skjøtsel. Hovedprinsippet erat byggverk som ikke er belagt med særskiltvern skal få ligge i fred og forfalle, men ingenelementer skal aktivt fjernes. Selv om anleggenelangsomt forvitrer og til slutt vil forsvinne, vilde i overskuelig fremtid fortsatt være interessante spor i landskapet som kilde til både kunnskapog opplevelse. Den gradvisse utviklingen tilruin kan reverseres dersom man skulle ønskekonservering, restaurering eller rekonstruksjon i fremtiden. Skjøtsel av vegetasjon for å ivareta etablissementets antikvariske kvaliteter og siking av området, vil imidlertid være en viktig del av bevaringen av sporene etter den militære virksomheten.

Av hensyn til biologisk mangfold kan det likevel i enkelte områder være aktuelt å utføre særskilte skjøtselstiltak med bakgrunn i lokale skjøtselslaner eller skjøtselstiltak foreslått i BM-rapport r 12-2002 Biologisk mangfold på Oscarsborg efestninger: Oscarsborg festning (nordre og søndre Kaholmen) og Seiersten skanse, Frogn ommune, Akershus og i BM-rapport nr 342003 Biologisk mangfold på Oscarsborg befestninger, Frogn og Hurum kommuner, Akershus og Buskerud. Videre skal det også tas spesielle hensyn til naturverdier slik at områdenes verdi for biologisk mangfold ikke forringes.*

Skjøtsel av vegetasjon

I en del sammenhenger kan det være ønskelig ed enkle tiltak for å forsinke forfallet i det miliærhistoriske landskapet. Særlig kontroll med egetasjon står sentralt. Mose, gress, busker og rær slår rot i forsvarsverkene, og bidrar til at urene relativt raskt eroderer.

Kontroll med vegetasjon vil derfor være et senralt virkemiddel i bevaringen av kultursporene. leienivået vil variere fra sted til sted, men t overordnet prinsipp vil være at siktelinjer evares åpne slik at batteriets operative samenheng blir lesbar for besøkende. Vegetasjonsleien skal bidra til å gjøre ferdsel i området fortsigbar slik at en unngår skader på mennesker og dyr. Videre må trær og planter som vokser nne i kanonbrønner eller lignende fjernes slik t forfallet ikke akselererer. Opprettholdelse v visuell kontakt mellom fortets ulike deler il også være av betydning. Skjøtsel skal også jennomføres slik at sårbart biologisk mangfold varetas. For å sikre dette skal Faggruppe naturorvaltning i Forsvarsbygg gi råd ved utforming g gjennomføring av skjøtselstiltak.

Samtidig er anleggenes gjengrodde preg en pplevelseskvalitet. Viltvoksende vegetasjon orteller at anleggene lenge ikke har vært i bruk g er slik med på å gi en opplevelse av fortets istorie. Videre er vegetasjonen en av grunnene il at områdene er attraktive som rekreasjonsmråder. Ambisjonen må være å balansere ønset om å synliggjøre forsvarsverkene mot ønsket m å ivareta eksisterende vegetasjon. Skjøtsel av egetasjonen må også ses i sammenheng med kravene til sikring av området før en åpner for allmenn ferdsel. Dette kan for eksempel skje ved at løpegraver og kanonbrønner markeres ved et 30–50 cm bredt vegetasjonsfritt område på begge sider. Videre kan det være aktuelt å fjerne vegetasjonen i anleggenes tidligere skytesektorer. Forsvarsbygg vil bidra med nærmere anvisninger.

* Rapportene vil være tilgjengelig på nettstedet www.forsvarsbygg.no/publikasjoner

Sikring og adgang for allmennheten

Åpning av etablissementer og anlegg for allmennheten medfører at de må sikres slik at mennesker og dyr ikke kommer til skade.

Det er særlig to paragrafer i plan- og bygningsloven som har relevans for sikringsarbeidet:

  • § 83 om basseng, brønn og dam sier at: «Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som antas å medføre særlig fare for barn kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen fastsatt frist.»
  • § 89 om vedlikehold og utbedring sier at: «Eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov holdes i slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.»

Det påhviler altså eier et ansvar for at tekniske inngrep på eiendommen ikke er til «fare eller vesentlig ulempe» for besøkende. Kravene til sikring settes av den enkelte kommune.

Hva som utgjør «fare» i lovens forstand kan være uklart. Militære anlegg, bl.a. deler av Oscarsborg, ligger ofte i ulendt terreng der man må ferdes med forsiktighet, og grunnlaget for å kreve spesiell sikring av forsvarsanleggene når omgivende terreng tilsier et generelt skjerpet aktsomhetsnivå, kan synes tvilsomt. Loven kan f.eks. ikke gi grunnlag for å hevde at de to store dammene på Håøya, som prinsipielt er kunstig anlagt, skal behandles annerledes enn naturlige tjern. Antagelig er det bare elementer som er spesielt vanskelige å oppdage eller som har en betydelig høyere skadeevne enn omgivelsene som fordrer særlige sikringstiltak.

Hovedprinsippet for sikringsarbeidet må ellers være eliminering av uforutsigbarhet ved ferdsel: Publikum må gjøres oppmerksom på forholdene de vil møte, både menneskeskapte og naturgitte.

Innenfor områder som ikke er åpne for fri ferdsel, som Håøya, bør sikringsarbeidene kunne minimaliseres.

Selv om restene etter forsvarsverk og bygninger blir sikret, må man likevel påregne en oppfølgning av utførte sikringsarbeider i fremtiden. Dette gjelder alle etablissementer, uavhengig av verneverdi.

Hager og parkanlegg

Hager og parker utgjør en spesiell type kulturminner ved at de på den ene siden er menneskeskapte anlegg og på den andre siden kultivert natur. Dette gjør dem til både kulturminner og naturminner. En hage er som regel anlagt sammen med et hus og utformet i forhold til dets stil og formspråk, alt etter eierens økonomi og interesser. I den forstand ligner hager tradisjonelle kulturminner som bygninger og bygde anlegg. I egenskap av natur skiller imidlertid hager og parker seg markert fra andre kulturminner ved at de gjennomgår en kontinuerlig vekst og utvikling som er styrt av naturlovene. Uavhengig av utforming eller tilstand utgjør hager og parker også spesielle økosystemer med et rikt biologisk mangfold, og er en viktig del av grøntstrukturen i byer og tettsteder.

Begrepet hage favner bredt, og kan omfatte både storslåtte prydhager med kunstferdig beskårete vekster fra fjerne strøk og beskjedne nyttehager med grønnsaker, urter og andre planter brukt til ulike formål i husholdningen. Dersom man klarer å tolke sporene, har alle hager og parker noe å fortelle om de tidene de har gjennomlevd. I de militære anleggene kan plantene som er brukt og selve utformingen av hagene for eksempel si noe om samfunnsforhold, sosial status, stil og mote, levevilkår, kosthold og naturalhusholdning, kontakter mellom geografiske områder og kulturpåvirkning. På den måten har gamle hageanlegg en verdi som kilde til kunnskap om fortiden.

Uten stell gror hagen igjen, og naturen gjør sitt beste for å ta den tilbake. Men gjengroing trenger i seg selv ikke å være så farlig for hagen. En urørt, gjengrodd hage har større kildeverdi og er enklere å tilbakeføre enn en hage der opprydingstiltak har fjernet opprinnelig vegetasjon og spor etter stier, trapper og andre bygde elementer.

Ved hjelp av gamle fotografier, kart, bilder og tekst, kan det være mulig å få et inntrykk av hvordan hageanlegg har vært utformet, men som regel vil anlegget i seg selv utgjøre den viktigste historiske kilden. Mange svar kan finnes ved å gjøre en begrenset utgraving. Når eiendommen er fredet eller regulert til spesialområde bevaring, er det nødvendig å kontakte kulturminnemyndighetene for å avklare om graving kan finne sted og eventuelt få nødvendig hjelp til arbeidene. Det er viktig å merke seg at ulovelig graving er straffbart.

I militære anlegg har hager i første rekke vært knyttet til kommandantboliger og representasjonsbygninger, men det er naturlig å anta at vegetasjon har blitt kultivert og nyttevekster blitt dyrket også på andre deler av leirområdene. Når man forvalter gamle bygninger og anlegg, er det derfor viktig også å være bevisst når det gjelder uteområdene og ta vare på de kulturminneverdiene som kan skjule seg i gamle hage- og parkanlegg.

Fant du det du lette etter?