Fredriksvern verft
Bli kjent med Fredriksvern verft, dets særegne arkitektur og historie gjennom flere århundrer!
Du kommer også til dette kartet via QR-koder som du scanner med mobiltelefonen din ute på festningen.
Fredriksvern verft forvaltes av Forsvarsbygg.
God fornøyelse!
Kommandantboligen
Kommandantboligen er idag et staselig selskapslokale.
Bygningen var innflyttingsklar for kommandanten i 1751, og ble brukt som bolig for kommandanter helt frem til 2002.
Nytt liv på historisk grunn - i dag brukes Kommandantboligen til møter og representasjon, og kan leies som selskapslokale.
Kommandantboligen symboliserer kommandantens posisjon
Kommandanten hadde en dominerende rolle i det lokale sosiale liv.
Han var, i tillegg til å ha offisersutdanning, ofte skolert i tegning, maling, dans og musikk, og bragte ofte nye skikker og idealer til de lokalsamfunn der de ble utplassert.
Kommandantboligen viser tydelig verfts-sjefens eneveldige posisjon.
Kommandantboligen er langt større enn de beskjedne leilighetene for offiserene som lå i barakkebygningene utenfor verftsmuren.
Kongesalen
Kommandantboligen har tre fløyer og i midtfløyen er det flere stuer.
Den største stuen kalles «Kongesalen» fordi det her henger et stort portrett fra gulv til tak av verftets grunnlegger, kong Fredrik V.
I den søndre fløyen var det opprinnelig kjøkken og rom for tjenerne. I den nordre fløyen var uthus, stall og toaletter.
Lysthuset som står i haven er fra 1778.
Kommandantens idylliske lysthus leies også ut.
Skipsbygging på beddingen
Fredriksvern - galeiverft og flåtestasjon
I 1750 bestemte Kong Fredrik V av Danmark/Norge at det skulle anlegges et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern.
Ved en eventuell krig med Sverige ville man da ha en flåteavdeling som kunne stå i mot den svenske flåten som opererte på norskekysten.
Gunstig havn med to utløp
Stavern ble valgt ut fra den korte avstanden både til Danmark og Sverige, samtidig som stedet hadde en gunstig havn med to utløp.
Skip kunne dermed seile ut og inn uansett vindretning.
Her på beddingen ble fartøy som skulle inngå i marineflåten i Norge bygget.
Lange arbeidsdager
Utover i 1750-åra ble det en enorm byggeaktivitet med ca 200 mann i arbeid.
Til å begynne med kom de fleste arbeiderne fra Vestlandet, seinere ble det flere fra Nord-Norge.
Det var tøffe arbeidsforhold, med 12-14 timers arbeidsdager og elendige boforhold
Spor etter beddingen
En bedding er et skråplan hvor skipsskrog bygges og hvor de sjøsettes fra.
Den delen av beddingen som går ut i sjøen kalles slagbeddingen. Beddingen som opprinnelig lå her ble bygget i siste halvdel av 1760-årene.
Omrisset av beddingen er markert i plenen. Og i sjøen kan du se rester av slagbeddingens eikestokker.
Siste fartøy
Orlogsbriggen «Fredriksværn» var det siste store fartøyet som ble bygd på Fredriksvern verft. Briggen ble sjøsatt 1814.
Det pågår for øvrig et prosjekt om å realisere byggingen av en kopi av «Fredriksværn».
Verftets eneste fregatt «Christiania» ble bygget her i 1774.
Mangel på eiketømmer
Skipsbyggingen stoppet opp på grunn av mangel på skikket eiketømmer.
Saluttering på festningene
Du står nå ved saluttkanonene på Fredriksvern verft. Verftet var saluttpliktig fra 2002 til 2018. Siste salutt fra Fredriksvern var på 17. mai 2018.
I dag salutteres det fra følgende festninger:
| Festning | Sted | Antall salutteringer årlig |
| Akershus festning | Oslo | 7 årlige salutter |
| Bergenhus festning | Bergen | 7 årlige salutter |
| Kristiansten festning | Trondheim | 7 årlige salutter |
| Vardøhus festning | Vardø | 8 årlige salutter (inkl. 2 skudd «solsalutt» 24. januar) |
| Fredriksten festning | Halden | 4 årlige salutter |
| Oscarsborg festning | Drøbak | 4 årlige salutter |
| Kongsviner festning | Kongsvinger | 4 årlige salutter |
Alle festningene salutterer på frigjøringsdagen 8. mai, nasjonaldagen 17. mai og for Kongen og Dronningens fødselsdager.
De øvrige tre saluttene, Kronprinsen og Kronprinsessens fødselsdager samt 7. juni, videreføres ved festningene i de tre byene som har kongelig residens (Oslo, Bergen og Trondheim) samt, på grunn av sin helt spesielle stilling, også ved Vardøhus. Det salutteres også ved offisielle kongebesøk og ved skifte av kommandant.
Slik foregår saluttering i praksis:
Vanligvis er det tre kanoner i saluttbatteriet. Hver kanon har et mannskap på to personer, én som lader og én som avfyrer skudd. Mannskapet er fra festningens besetning eller fra heimevernet, og bærer tilhørende uniform.
På ukedager saluteres det kl. 12 og på søndager saluteres det kl. 13.
Kommando-ord
Saluttkommandøren er leder for saluttroppen og gir ordre om å avfyre skuddene. Han roper ut kanonenes nummer og “Ild!”. Ingen andre kommandoord skal brukes i denne sammenheng. Det skytes fra høyre mot vestre sett i skyteretningen.
Antall skudd
Det skytes normalt 21 skudd. For viktige begivenheter i det kongelige hus gis dobbel kongesalutt, som er to ganger 21 skudd. Ved dødsfall i det kongelige hus gis sørgesalutt med 21 skudd.
Tidsintervaller
Det er 5 sekunder mellom skuddene i vanlig salutt og 30 sekunder mellom skuddene i sørgesalutt. I dobbel salutt er det 1 minutts opphold mellom skuddene.
Kongelig saluttering
Datoer for ordinær saluttering:
- 21. februar - H.M. Kong Haralds fødselsdag
- 08. mai - Frigjøringsdagen for andre verdenskrig, 1945
- 17. mai - Grunnslovsdagen (1814)
- 07. juni - Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.
- 04. juli - H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
- 20. juli - H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag
- 19. august - H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
Steinbrakka
Fra lagerbygning til kulturarena og selskapslokale
Steinbrakka ble tidligere brukt som magasin (lager) for utstyr til fartøyene som ble bygget på Fredriksvern.
Nå skapes det nytt liv på historisk grunn gjennom kunstgalleri-virksomhet og utleie av selskapslokaler.
Karakteristisk utseende
Den store Steinbrakka fra 1752 har et karakteristisk utseende.
Bygningen ble opprinnelig bygget med utvendig tømmerbordkledning. På grunn av fare for brann ble den forsterket med stein på yttersiden i 1790, derav navnet.
Den lille steinbrakka
Den lille steinbrakka ved indre del av kanalen ble bygd 1790-91 og fungerte som lager for rigg, master, rær og tauverk.
Kanalen er gravd ut for hånd
Kanalen ble gravd ut for hand i årene 1751-55. Det gjorde det enklere å laste utstyr og varer fra magasinbygningen om bord i fartøyene.
Ny bruk – kulturarena og selskapslokale
I Steinbrakka skapes det nytt liv på historisk grunn gjennom kunstgalleri-virksomhet og utleie av selskapslokaler.
Åpent og tilgjengelig verftsområde
Det er et mål for Forsvarsbygg å tilby åpne og tilgjengelige festningsområder.
Gjennom hele året finner det sted mange spennende aktiviteter, både i Steinbrakka og ellers på verftet – teater, utstillinger og konserter og guidede turer i samarbeid med eksterne aktører.
Galeiskurene
Det kan være mye vær her ute på kysten.
Du står nå foran de karakteristiske galeiskurene på Fredriksvern.
Idag brukes galeiskurene til forestillinger, utstillinger og som selskapslokale.
Tidligere bruk
De fem galeiskurene ble bygget på 1760-tallet for lagring av galeier med utstyr. Opprinnelig var rekken lengre med hele ti skur, disse var bevart helt frem til ca 1900.
Hva er en galei
En galei et langt, smalt, lettgående seil- og rofartøy med stor besetning, de hadde gjerne 18 - 26 årer.
De nordiske galeiene hadde 1 - 4 kraftige kanoner foran og mindre kanoner på sidene. Galeiene var lite sjødyktige.
Modell av Fredriksvern i galeiskur 16
I skur nr 16 kan du se en modell som viser hva hele det omfattende anlegget ved Fredriksvern verft opprinnelig besto av.
Fredriksvern verft var opprinnelig todelt – en befestet del og en sivil del med barakkene, torget og kirken i tilknytning til Stavern by.
Fredriksvern verft idag
I dag består anlegget av 26 bygninger, hvorav hele 16 bygninger er fra 1700-tallet. Av de opprinnelige murbygningene er de fleste bevart, mens det tidligere var mange flere større og mindre trebygninger på verftet.
kadettbrakka
Kadettbrakka fra 1774 - en av Norges største trebygninger. 71 m lang og 11 meter bred.
I 1772 raslet svenskene med sablene igjen. Derfor ble Kadettbrakka et proviantmagasin der det skulle oppbevares proviant for 1000 mann i 6 måneder, og for verftets egen besetning i 1 år.
På slutten av 1800-tallet ble Kadettbrakka tatt i bruk som forlegning for kadettene.
Fangeleir under andre verdenskrig
Under andre verdenskrig benyttet okkupasjonsmakten Fredriksvern verft både som lager, interneringsleir og fangeleir. Blant annet var russiske krigsfanger plassert i bygningen. Norske lærerstudenter og studenter fra universitetet i Oslo ble internert her i Kadettbrakka.
Kongelige tegninger
På 1920-tallet var daværende kronprins Olav på sommerøving ved Fredriksvern verft flere somre mens han gikk på Hærens krigsskole.
I det såkalte Kommandersersjantrommet finnes store tegninger laget av kronprinsen og flere av hans kullkamerater på veggen.
Rommet besøkes under guidede omvisninger.
Krutthuset
Det gamle Krutthuset fra 1779 er i dag tilrettelagt for utstillinger og sammenkomster, og leies ut til selskaper.
Bruk er tross alt det beste vern!
Krutthuset ble opprinnelig bygd for å forsyne de mange krigsskip som den gangen var forlagt til Staverns havn, med krutt.
Krutthuset ble også brukt som fengsel en periode, men har stort sett vært brukt som ammunisjonslager frem til 1980-tallet
Ekstra beskyttelse
Eksplosjonsfaren var stor. Derfor er Krutthusets vegger forsterket med kontreforter, (støttepillar for murverk), på de tre sidene som vender mot verftet og sjøen. Blåsten ved en eventuell eksplosjon ville gå mot den svakeste veggen, mot et ufarlig område, fremfor mot mennesker og fartøy.
Ny prakt
I denne prosessen ble all utvendig puss fjernet og bygningen ble påført ny, tradisjonell kalkpuss som lar murverket «puste».
Originalfarge
Også fargen ble tilbakeført fra gul til terrakottafarget puss fordi arkivmateriale viser at dette var originalfargen.
Krutthuset - før rehabiliteringen:
Tradisjonelle metoder
Alle arbeider er gjennomført på mest mulig tradisjonelt vis.
For eksempel er det ved reparasjon av gulvstokker i 2. etasje brukt en spesiell «høvelhakke» for etterligning av øksespor.
Minnehallen og blokkhusene
Her ser man to viktige punkter i landskapet - Minnehallen og blokkhusene
Minnehallen - nasjonalt minnesmerke
På kollen mot sjøen i syd ser du den store pyramideformede Minnehallen.
Sjømennenes minnehall i Stavern er et nasjonalt minnesmerke. Norske sjøfolk i handelsflåten, som omkom i krigshandling under to verdenskriger, minnes her.
I krypten i Minnehallen er det til sammen 38 koppertavler med navnene på de omkomne fra 1. og 2. verdenskrig.
Motiv fra sjømennenes liv
Minnehallen er bygd som en pyramide med vidt utsyn mot Skagerrak og utformingen gir assossiasjoner både til mausoleer og sjømerker.
Innvendig er hallen utsmykket av kunstneren Nicolai Schøll med relieffer med motiver fra sjømennenes liv hjemme og til sjøs, i krig og fred.
Minnehallen ble innviet av kong Haakon VII 1. august 1926.
Byggematerial fra stedet
Tomten som Minnehallen står på tilhørte opprinnelig festningen. Tomten ble skilt ut til dette formålet bl.a. med forutsetning om at byggematerialet skulle tas fra stedet.
Blokkhusene
.jpg)
Mot slutten av 1780-årene ble festningsverket forsterket med tre blokkhus på fastlandet. Blokkhusene ble bygget som kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
To blokkhus bevart
To av disse blokkhusene er bevart, du ser dem mot nord, bak verftet og Stavern sentrum – røde små hus på toppen av to høydedrag.
Det tredje blokkhuset ikke bevart Det tredje blokkhuset var større enn de to gjenværende, og bygget for større skyts (kanoner). Det lå lenger syd, i nærheten av den store masta du ser i dag.
Det foreligger planer om å bygge dette blokkhuset opp igjen etter originale tegninger.
Utkikksposter og skytestillinger
Blokkhusene ble bygget som kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
Form som et stabbur
De er bygget i tømmer og har form som et stabbur, med utkraget overdel.
Årsaken er at man, i tillegg til å skyte horisontalt, også skulle kunne skyte eller stikke ned fienden ved direkte angrep mot blokkhuset.
Ta en kikk på blokkhuset igjen, og forestill deg hvordan det skulle brukes:
Sjeldne
De to blokkhusene ved Fredriksvern er de eneste kjente konstruksjoner av denne typen i Norge. De er meget godt bevart, bl.a.med klaffene som dekker skyteskårene,med originale 1700-tallshengsler.
Soluret
Et solur viser tiden på døgnet, ut fra solens plassering på himmelen.
Ta en kikk på bildet under, så vil du se at sola skinner på en metallbit, som gjør at viseren kaster skygge på urskiven.
Lang tradisjon
Soluret du har foran deg er antakelig fra 1950-tallet – men det er lang tradisjon for å ha et solur på Fredriksvern.
I dokumentasjon fra 1752 beskrives et solur plassert på Kongens batteri som hadde «marmoer solskive og mæssingviser». Dette soluret befinner seg i dag på Marinemuseet i Horten, trolig ble det flyttet dit tidlig på 1900-tallet.