Kristiansten festnings festningsløype

Donjonen

Kristiansten festning er en tårnfestning og ble oppført i 1682-84.

Tårnet der festningens hovedskyts er plassert kalles Donjonen.

Donjonen er festningens viktigste bygning. Tårnet har en asymmetrisk stjerneform med flere bastioner og batterier. En bastion er en flerkantet plattform for kanoner, mens et batteri er benevnelsen på artilleriets standplass.

Tårnet var en fullverdig liten befestning

Opprinnelig inneholdt tårnet alt en liten befestning skulle ha. Bygningen hadde kruttkjellere, leilighet for kommandanten og to etasjer med batterier med kanonstillinger og skyteskår.

Fra taket kunne vaktposten observere det meste av byen og festningens nærområde.

Andre eksempler på tårnfestninger er Munkholmen i Trondheimsfjorden og Citadellet på Stavernsøya. Men Kristiansten er Norges best bevarte tårnfestning.

Nytt liv på historisk grunn

I dag brukes Donjonen som museum og er åpen i sommersesongen.

Kongens bastion

Kongens bastion - et landemerke

Denne høye, monumentale spissen er sammen med Donjonen et arkitektonisk landemerke mot byen. Bastionen står i dag slik den ble bygget for 250 år siden.

Hva er en bastion?

En bastion er en flerkantet plattform for kanoner.

Bastionene på festningene kom som en følge av den militærtekniske utviklingen. Festningsmurene ble gjort rette med fremskutte plattformer for artilleriet.

Slik kunne kanonene treffe mål i en større vinkel enn om de hadde stått inne i murene.

Fra 1680-årene

Deler av Kongens bastion er fra Kristianstens opprinnelige befestning fra 1680-årene. I 1748 fikk verket? ny utforming i forbindelse med ombygging av større deler av festningen.

Restaurert

I perioden 2010 -12 ble muren mot sør restaurert. Deler av muren ble demontert og murt opp på nytt. Sementfuger ble erstattet med kalkmørtel.

Under arbeidet fikk man undersøkt hvordan den indre og bakerste delen av bastionen er konstruert. Det har ikke blitt gjort tidligere. Det ble påvist en definert murt vegg som er ca 1.5 meter på toppen.

Saluttering på festningene

Saluttkanonene på Kristiansten festning står på Kronprinsessens bastion.

Slik foregår saluttering i praksis:

Vanligvis er det tre kanoner i saluttbatteriet. Hver kanon har et mannskap på to personer, én som lader og én som avfyrer skudd. Mannskapet er fra festningens besetning eller fra heimevernet, og bærer tilhørende uniform.

På ukedager saluteres det kl. 12 og på søndager saluteres det kl. 13.

Kommando-ord

Saluttkommandøren er leder for saluttroppen og gir ordre om å avfyre skuddene. Han roper ut kanonenes nummer og “Ild!”. Ingen andre kommandoord skal brukes i denne sammenheng. Det skytes fra høyre mot vestre sett i skyteretningen.

Antall skudd

Det skytes normalt 21 skudd. For viktige begivenheter i det kongelige hus gis dobbel kongesalutt, som er to ganger 21 skudd. Ved dødsfall i det kongelige hus gis sørgesalutt med 21 skudd.

Tidsintervaller

Det er 5 sekunder mellom skuddene i vanlig salutt og 30 sekunder mellom skuddene i sørgesalutt. I dobbel salutt er det 1 minutts opphold mellom skuddene.

Kongelig saluttering

Datoer for ordinær saluttering:

• 21. februar - H.M. Kong Haralds fødselsdag
• 08. mai - Frigjøringsdagen for andre verdenskrig, 1945
• 17. mai - Grunnslovsdagen (1814)
• 07. juni - Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.
• 04. juli - H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
• 20. juli - H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag
• 19. august - H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag

Kronprinsens bastion

Kronprinsens bastion er den nordligste delen av selve festningsanlegget.

Bastionen ble bygget i 1745-48 i forbindelse med utvidelse av festningen.

Dette er festningens eneste helt «ekte» bastion med fire sider. De to sidene i spissen kalles faser, og de to bakre sidene kalles flanker.

Godt plassert

Kanonene var plassert slik at de kunne dekke hele området foran alle fire sidene av festningsmuren, og på sidene frem til neste bastion.

Utsikt til Munkholmen

Hvis du ser mot fjorden er det flott utsikt til Munkholmen som er omtalt i Snorre, og hvor det var kloster frem til reformasjonen.

De første festningsverkene ble anlagt i 1660-årene. Fra 1600-tallet til 1800-tallet ble anlegget brukt som statsfengsel.

Skolebygning før og nå

Litt nærmere deg i nord ser du den gamle skolekasernen til befalsskolen for infanteriet. Denne bygningen ble oppført i 1901 og har mange flotte arkitektoniske detaljer i jugendstil.

Befalsskolen flyttet ut i 2001. Siden 2004 har den kristne friskolen Tomasskolen holdt til i bygningen.

Arnolds batteri

Dette festningsanlegget heter Arnolds batteri.

Det ble bygget i 1745-48 i forbindelse med en utvidelse av det opprinnelige 1600-tallsanlegget.

Navnet er antakelig etter feltmarskalk Hans Jakob Arnold.

Arnold var offiser i det dansk-norske militærvesenet. Våren 1718 ble Arnold og F. C. Cicignon sendt til Norge for å “påskynde og regulere gjennomføringen av de norske nasjonale infanteriregimenters fordobling”, som var blitt påbudt under krigen.

Arnold hadde en fremtredende posisjon

Fra 1736 og til sin død i 1758 var Hans Jakob Arnold kommanderende general og overinspektør over festningene. I 1758, da han var 89 år, red han fra Christiania til Trondheim. Der inspiserte han soldatene som skulle sendes til Schleswig-Holstein under den europeiske sjuårskrigen.

Svenskehæren kom fra øst i 1718

Se mot åsen i øst. Her kom general Armfeldt med sin svenske hær for å ta Trondheim i 1718. Angrepet mislyktes og svenskene flyktet over Tydalsfjellene. Under tilbaketoget ble de overrasket av snøstorm og mange omkom. Bare 870 av de 5000 soldatene kom hjem til Sverige.

Festningssletta er i dag kulturarena

Foran og nedenfor ser du festningssletta. Dette er den opprinnelige festningens forterreng. Under 2. verdenskrig var det fullt av brakker her.

I dag er sletta en arena for kulturarrangementer. Forsvarsbygg nasjonale festningsverks oppdrag er å tilrettelegge for ny bruk og gjøre festningen allment tilgjengelig.

Den dobbelte tenalje

«Den dobbelte tenalje» utgjør hele den sydlige delen av festningsanlegget og hører til den eldste delen av festningen fra 1680-årene.

Tenalje er betegnelse på en festningsmur som danner inngående vinkler, som en stjerneform.

Paradeplassen

Til venstre foran deg ligger Paradeplassen som tidligere var brukt til marsjtrening, men som i dag er ramme for drilloppvisninger.

Restaurering av murer

Kristiansten festning har de siste årene vært gjennom en omfattende rehabilitering.

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk har fra 2009 til 2013 brukt mer enn 60 millioner på istandsetting av murene. Arbeidene har skjedd etter antikvariske prinsipper og i nært samarbeid med Riksantikvaren.

Hele 1500 kvm murer er rehabilitert. Vollene har fått tilbake sin korrekte historiske profil og flere av bygningene er istandsatt.

Skuddsikkert rom fra 2. verdenskrig

Under arbeidene med istandsetting oppdaget man en ukjent kasematt (et skuddsikkert rom) inne i muren under der du står nå. Kasematten ble trolig bygget under 2. verdenskrig 1940-45 da den tyske okkupasjonsmakten brukte festningen.

På den vestlige spissen av tenaljen er det bevart et fundament for en lyskaster som tyskerne hadde her.

Den lavereliggende tenalje

Skulle beskytte hovedfestningen

Tenalje er betegnelse på en festningsmur som danner inngående vinkler, som en stjerneform.

Den lavereliggende tenalje ble bygget i 1745 - 48 for å gi en ekstra beskyttelse for Kurtinen – som er den rette muren innenfor.

I denne perioden var det en stor ombygging i festningens nordfront.

Biologisk mangfold

Festningsmuren og området nedenfor er voksested for planter og biller som i dag er sjeldne i Norge.

Området består av partier med varmekjære og artsrike tørrbakker og knauser. Samt en del eng- og krattvegetasjon.

Dette er vegetasjonstyper som i dag anses som truet i Norge pga nedbygging av slike områder.

Det er også påvist en rik plante- og insektsfauna med blant annet flere arter solitære bier i området.

Skjøtselsplan

Forsvarsbygg og Trondheim kommune laget i februar 2005 en plan for å ivareta det biologiske mangfoldet på Kristiansten festning.

Skjøtsel av området foregår etter denne planen.

Et område av fjellgrunnen på vestsida av muren ble rensket for vegetasjon og jord i 2006. Her registreres den naturlige tilveksten.

Kasemattene

Bombesikre rom inne i festningsmurene

Se ned mot festningsmuren. Der ser du mange døråpninger, dette er kasemattene, de bombesikre rommene.

Opprinnelig ble kasemattene brukt som mannskapsrom, kruttkammer og lager for festningen. I et av rommene var det en brønn, og i den minste som ligger nærmest hovedporten var det arrest.

Kasemattene ble bygget i 1740-tallet i forbindelse med at festningen ble utvidet.

Nytt liv på historisk grunn - selskapslokaler

I dag er kasemattene satt i stand og har fått ny bruk. Flere av dem kan leies som særpregede selskapslokale eller møterom for kurs eller konferanse.

Tilretteleggingen er gjort av Forsvarsbygg som del av nasjonale festningsverks arbeid med å tilrettelegge festningene for «nytt liv på historisk grunn».

Økumenisk kapell

I kasemattene lengst inne til høyre for deg ble det på slutten av 1990-tallet innredet et vigslet økumenisk kapell.

Denne kasematten ble under andre verdenskrig brukt som ventecelle for norske motstandsfolk før de ble henrettet.

 

Retterstedet

Et vondt kapittel i festningens historie.

Kristiansten festning ble brukt som rettersted under 2. verdenskrig. Et 30-talls norske motstandsfolk ble henrettet i løpet av perioden 1940-45.

Etter krigen ble en rekke dødsdømte krigsforbrytere henrettet her.

Selve retterstedet er markert med en minneplate på veggen.

Kommandantboligen

Først kommandantens bolig - nå restaurant

Denne lille bygningen ble oppført i 1776-79 som bolig for kommandanten på festningen. Kommandanten var opprinnelig innlosjert i Donjonen (tårnet), men flyttet inn i kommandantboligen da den stod ferdig i 1779.

Variert bruk gjennom tidene

Men bygningen har også hatt andre funksjoner. Den har blant annet blitt brukt som ammunisjonslager og laboratorium.

På slutten av 1800-tallet huset bygningen også «kronarbeidere». Dette var menn som ikke hadde betalt barnebidrag for barn født utenfor ekteskapet, og som var dømt til tvangsarbeid for forsvaret.

Fram til ca. 1995 var bygningen brukt som vollmesterbolig for Forsvaret.

Kommandanten var en fremtredende skikkelse i det lokale miljøet

I tillegg til offisersutdanning var kommandantene ofte skolert i tegning, maling, dans og musikk. De bragte ofte nye skikker og idealer til lokalsamfunnene de var utplassert til.

Kommandantboligen gjøres om til restaurant

I 2004 startet et omfattende restaureringsarbeid. Det ble gjort grundige undersøkelser av alle historiske spor, og rommene ble pusset opp med bruk av tradisjonelle farger og materialer.

Samtidig ble det gjort tilpasninger slik at det i dag er en fullt moderne liten restaurant i bygningen.

Frølichs redutt

Rester av en liten firkantet skanse

Dette lille anlegget om du ser rester av her ble bygget i 1691. Tegningene til anlegget ble utarbeidet av Cicignon/Coucheron som i 1680-årene utarbeidet den nye by- og befestningsplanen for Trondheim by.

Hva er en redutt?

En redutt er en fremskutt skanse der man kan skyte til alle kanter.

Frølichs redutt var forbundet med hovedfestningen med en dekket vei. En «dekket vei» er en kombinert patruljevei og standplass for geværskyttere bak brystvern og palisader.

Synlige rester

Du kan se rester av murene på spissen av Frølich redutt. Brystvernet og vollen som ligger bak murene er utydelig.

Haubitzmagasinet

Fra kanonlager til særpreget selskapslokale

Haubitzmagasinet ble bygget i 1918 for å lagre Haubitzkanoner. Mens vanlige kanoner skyter rett frem, så skyter Haubitzkanonen i en bue for å treffe et mål bak en festningsmur.

Nytt liv på historisk grunn

I dag er Haubitzmagasinet rehabilitert og tilrettelagt for utleie til store og små arrangementer.

Fra fengsel til kontorer

Under andre verdenskrig ble Haubitzmagasinet på- og ombygget som fengsel med 56 celler. En rekke lemmebrakker ble oppført på området rundt magasinet.

Alle cellene ble revet da bygningen ble ominnredet til lager og kontorer på midten av 50-tallet. Også lemmebrakkene er i dag revet.

Bygningen var ikke en del av selve festningsanlegget. Bruken av bygningen viser en typisk militær etterbruk etter at festningen ikke lenger hadde en operativ funksjon.