Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eldre militære anlegg i Verdalen

De verdalske befestninger befinner seg i Inndalen, det ene av Verdals to hoveddalfører. Flere bevarte bygdeborger 

viser at distriktet har hatt militær betydning så langt tilbake som til 400–600 år e.kr.

Iallfall fra vikingtiden har det foregått kommunikasjon mellom Bottenviken og norskekysten gjennom området. En viktig sommerlei gikk fra Sverige, gjennom Inndalen og ned til Verdal og sjøen. Den viktigste vinterleia kom inn fra Sverige i det samme området, men fulgte innsjøer og myrstrekninger. Da Olav Haraldsson kom inn i Trøndelag i 1030 fulgte han antakelig sommerleia ned gjennom Inndalen, en lei som fortsatt er synlig i terrenget.1

Et av de første større hærtog i nyere tid gjennom Verdalen fant sted under sjuårskrigen på 1500-tallet, da en svensk hær trengte seg over fjellene og inntok Verdal. Svenskene marsjerte også til Trondheim, og store deler av Trøndelag ble plyndret.

Under en seinere ufred, Kalmar-krigen, besluttet styresmaktene at man måtte hindre angrep fra øst gjennom dalene i Trøndelag. I 1611 beordret derfor Kongen etablering av en skanse ved Stene som skulle kontrollere hele den viktige dalen. Muligens var anleggelse av skansen årsak til at det var Stjørdal og ikke Verdal som ble angrepet i 1612.2

Men det er først i krigen mot Sverige 1657–60 at skansen virkelig viser seg viktig, da norske styrker under ledelse av major Eilerik Visborg stoppet svenske unnsetningsstyrker på vei til Trondheim.3 Innsatsen i Verdal bidro sterk til at i første rekke Kristiansten festning og Trondheim, og derigjennom hele Trøndelag, igjen kom under norsk herredømme.

En arena for kamper av nasjonal historisk interesse ble området under den store nordiske krig, da general Armfelt besatte skansen i 1718 før svenskene på nytt inntok Trondheim. Dette felttoget førte også til skansens endelikt. Etter at kong Karl XIIs død ble kjent, trakk svenskene seg tilbake. Armfelt passet på å sette skansens bygningsmasse i brann før den ulykksalige tilbaketrekningen ble gjennomført. Skansen ble ikke gjenoppbygget og ble seinere glemt, fram til lokale ildsjeler i nyere tid startet arbeidet med å rekonstruere deler av det gamle anlegget.

1 M. Veimo 1976, s. 55.
2 Sitatet, og vesentlige deler av rammeteksten for øvrig, er hentet fra Bendiksen.
3 Verdalsguiden, ”Stene skanse”. Det har også før 1611 vært skanseoppbygging her, men utforming og omfang er ukjent.

Fant du det du lette etter?