Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historiske prospekter

Image "chapter-4-71-1.jpg" without description

ROLLAND 1758. Et meget tidlig maleri av verftet, visstnok malt av en Rolland i 1758. (Emanuel Grolau var sjef for Citadellet i perioden 7. august 1755 – 23. feb. 1764; det kan også være hans navn som er feiltolket. Dateringen følger Brestrup 1976: 61.) Langs kaifronten ser vi bare 0011 Sjaluppskuret og skjærbåtskurene ferdig oppført, men fundamentene til galeiskurene er lagt ut. Bak disse ser vi endel av tømmerskurene, og bak 0011 skimtes «Magazin Tøy og Takkelage Huuset» (idag 0024 Steinbrakka). Nord for kanalen får vi et inntrykk av de tre bindingsverksbygningene kontorbygningen, verkstedbygningen og smien (sistnevnte er første byggetrinn av dagens 0004). Nord for disse igjen finner vi 0002 Kommandantboligen, 0001 Hovedvakten og tilsist den aller første verftsporten, som vi såvidt vites ikke har andre fremstillinger av. Foto: Mekonnen Wolday,Vestfold fylkesmuseum, VFTS nr. 1723

  

Image "chapter-4-72-1.jpg" without description

FREDRIKSVERNFLOTILJEN. På denne akvarellen, malt av M. Bang i 1784, er Fredriksvernflotiljen malt med verftet i bakgrunnen. Det finnes også en pendant malt mot Citadellet og Stavernsøya. Sjaluppskurene fremstår her som gule. Størrelsesforholdene er også vel verdt å legge merke til: Vi ser f.eks. at galeiskurene er malt svært mye høyere enn sjaluppskuret, og at de er bygget sammen i to grupper på fem – noe også samtidige inventarbeskrivelser forteller. Sammenholder vi akvarellen med en tilsynelatende replikk i privat eie (gjengitt hos Korsdal og Støvern 2000: 37; antagelig den samme som ble omsatt som kat. 68 på auksjon nr. 407 hos Bruun-Rasmussen i København i april 1980), finner vi også en rekke uoverensstemmelser i detaljene, f.eks. av kirkens spir, takformen på bygning 0005 (her gjengitt som valmtak, på replikken som saltak med årstallet 1760 i gavlen), og vollanlegget (fremstår tydelig mellom verftet og barakkene på replikken, fraværende her). Vi blir her igjen minnet om nødvendigheten av en kildekritisk holdning. Vi legger tilsist også merke til verftsportens daværende utforming – her er det god overensstemmelse med fremstillingen fra 1835 på neste side. Scannet fra s/h-avfotografering i Riksantikvarens arkiv, original på Rød gård i Halden.

Image "chapter-4-73-1.jpg" without description

FREDRIKSVERN SETT FRA CITADELLET. Peter Frederik Wergmann (1802–1869) var en av sin samtids ledende dekorasjonsmalere, men utga også flere samlinger av norske motiver som han hadde litografert. Denne skildringen av Fredriksvern fra Citadellet ble utgitt i 1835. Motivet er også gjengitt på omslaget til boken Fredriksvern verft 1750–2000 (Korsdal og Støvern 2000), men her med en langt friskere kolorering. Det er antagelig en gjengivelse av et spesielt farvelagt eksemplar i Marinemuseet i Horten (jfr. tittelbladet hos Sten Møller 1973). Vi legger f.eks. merke til at galeiskurene her nærmest ser ut til å være umalte, mens de hos Korsdal og Støvern tydelig fremstår som røde. Det minner om at historiske dokumenter alltid er gjenstand for tolkning og ikke en absolutt kilde til viten. Vi legger også merke til hjuldamperne Constitutionen og Prinds Carl, som var satt i rute i 1827 mellom hhv. Christiania–Kristiansand og Fredriksvern–Gøteborg/København. Skipene fører hhv. det norske flagg og unionsflagget. Unionsflagget vaier også over Citadellet til venstre i bildet, hvis tårn tydelig synes tekket med rød tegl. Foto: Nasjonalbiblioteket avd. Oslo, plassering IFA W8 f

Image "chapter-4-74-1.jpg" without description

1855. Maleri utført av J.J. Bull i 1855,Riksantikvarens arkiv. Skipet utenfor Citadellet er antagelig korvetten Elida som var skoleskip for sjøkadettene. Avfotografering i RAks arkiv

Fant du det du lette etter?