Vedlikeholdstjenesten: kompetansesikring
Vedlikeholdstjenesten på Fredriksvern vil fortsatt spille en nøkkelrolle i den daglige forvaltningen. Det er vesentlig at vedlikeholdstjenesten holder et høyt faglig nivå.
Vedlikeholdstjenesten må enten selv inneha nødvendig kompetanse eller kunne innhente slike tjenester fra Forsvarsbygg eller eksternt. Vedlikeholdstjenesten bør uansett ha en grunnkompetanse når det gjelder antikvarisk vedlikehold samt skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold. Av stor viktighet vil være at det er en kjerne av dyktige håndverkere innen forskjellige fag, som igjen kan veilede og kontrollere eksterne firmaer når større arbeider skal utføres. Lederen for vedlikeholdstjenesten bør ha skolering i antikvarisk forvaltning og skjøtsel av biologisk mangfold ved siden av tekniske og håndverksmessige kunnskaper.
Som tiltak bør det formuleres hva slags kompetanse som skal finnes fast i forvaltningen, og hvor denne skal plasseres i organisasjonsstrukturen. Videre bør det etableres rutiner for hvordan tilleggskompetanse skal kunne innhentes, både når det gjelder konsulenter og utførende, f.eks. i form av faste kontakter. Kompetansen må vedlikeholdes og utvikles gjennom rutiner for etterutdannelse, erfaringsutveksling etc. Intern nettverksbygging innenfor Forsvarsbyggs avdelinger er en viktig del av dette, jfr. Håndbok i kulturminneforvaltning.
DRONNINGENS BATTERI fremstår idag som lite annet enn en lav jordvoll. En oppstramming av vollprofilet ville bidra til å tydeliggjøre dette engang svært viktige batteriet, sentralt i forsvaret av vestre innseiling. Foto: Hans Egede-Nissen
Formidling
Fredriksvern verft har lenge vært tilgjengelig for publikum. Det gis omvisninger for sluttede grupper, dessuten er galeimuseet i bygning 0016 åpent for besøk. Det finnes – som det fremgår av litteraturlisten – en variert litteratur om verftet, som stort sett er lett tilgjengelig.
Behovet for formidling synes dermed ganske godt ivaretatt, men det er stadig et restbehov, som kan tenkes imøtekommet bl.a. på følgende vis:
- Det er vår ambisjon at foreliggende verneplan samler en del opplysninger, ikke minst av bygningshistorisk art, som ikke tidligere har vært tilgjengeliggjort. Et ekstrakt av dette stoffet vil utkomme i form av en festningsguide som sikter mot det alminnelig interesserte publikum.
- Fredriksvern verfts arkiv (i Riksarkivet) rommer et stort tilfang for forskning, ikke minst om dansk-norsk marinehistorie. Å tilgjengeliggjøre dette materialet på en annen måte enn idag fremstår som en mulig langsiktig ambisjon. Mikrofilm, evt. i kombinasjon med digitale metoder, vil være et velegnet medium. Dette vil også gjøre det mulig å få tilgang til materialet uten fysisk å være på stedet, idet mikrofilmkort kan lånes ut gjennom Arkivverkets og bibliotekenes store distribusjonsnett.
- Web-basert tilgjengeliggjøring av viktige, men sjeldne og for mange vanskelig tilgjengelige fremstillinger som Johannes Schiøtz' Stavern forts og Fredriksvern verfts historie (1919) og Ragnar Brestrups Fredriksvern verft 1750–1760 – et bygningsprosjekt (1976) vil også være et bidrag til å utbre kunnskapen om verftets historie.
- Ytterligere skilting av bygninger og anlegg bør unngås, fordi dette vil kunne virke forstyrrende på opplevelsen av bygningsmiljøet.