Trebygninger og tredetaljer på murbygninger

Konstruksjoner

En betydelig del av Fredriksverns bygningsmasse utgjøres av trebygninger oppført i tosidig panelt stenderverk. I tillegg inngår tre som materiale også i de fleste murbygninger, ikke minst i utvendige detaljer som vinduer og dører.

Materialer og teknikker

En systematisk gjennomgang av byggematerialer og overflatebehandlinger som er brukt på ulike flater på Fredriksvern har ikke vært mulig innenfor dette prosjektets rammer. Tradisjonelt har imidlertid tilfanget av materialer og teknikker vært så begrenset at vi må kunne trekke veksler på observasjoner fra andre festningsverk. Her ble limfarve hyppig brukt både på mur og tre, men i trebygninger gikk man etterhvert over til linoljemaling, antagelig fordi dette krevde mindre vedlikehold i det lange løp. På Oscarsborg er det funnet at gulv ofte ble innsatt med «kogende» linolje el. gulvolje, når de ikke ble malt eller etterhvert belagt med linoleum.

Den karakteristiske gulfarven («staverngul ») som mange av bygningene idag er utvendig malt i, har iflg. Schnitler en forholdsvis kort tradisjon. Hvinden-Haug påstår at den antagelig ikke går lengre tilbake enn til 1930- tallet, da malingfabrikken Jotun lanserte farven. Både brakkene utenfor verftet og verftets trebygninger har vært malt med «en rød farve, som skal ha vært blandet med tran» (Schnitler 1914: 19). Paradoksalt nok synes både sjaluppskuret, galeiskurene og skjærbåtskurene å være malt gule på M. Bangs Stavern-prospekter fra 1784, men det kan være at de står umalt, slik Hvinden-Haug hevder. De øvrige trebygninger ved verftet synes å være malt røde.¹

Det er ikke funnet kilder som bekrefter det, men vi kan anta at man på Fredriksvern som ved andre militære etablissementer, stilte krav om vinterhugget og vellagret virke. Videre var det tidligere selvsagt at man sorterte ut virket etter hvor det skulle brukes, slik at det beste virket ble brukt på de mest utsatte detaljer, f.eks. bunnkarm og nedre ramme på vinduer. Til slike deler brukte man malment, speilskåret furuvirke, som gjerne fikk ligge lagret endel år for at malmen skulle herde. I den andre enden av skalaen ble det dårligste virket nyttet til innvendig rupanel som allikevel skulle tapetseres, som stubbegulv mot kjeller, til mindre værutsatte vegger på uthus, m.v. Furu og gran har nok vært det vanligste virket, (gran spesielt i bjelker og takkonstruksjoner, furu til utsatte konstruksjoner) mens eik hovedsakelig har vært benyttet til skipsbygningsformål.

Skader, vedlikehold

Trebygningene på Fredriksvern har pr. Idag relativt beskjedne skader.

Ved rehabiliteringer er nyere materialer og teknikker mye brukt, bl.a. er det i noe omfang brukt uhøvlet panel som virker fremmed på eldre hus. Videre ble det i endel år benyttet nyere malinger som har andre aldringsegenskaper enn tradisjonell linolje- og uthusmaling. Sett fra et antikvarisk ståsted er det allikevel verre at praktisk talt samtlige takflater – på tre- såvel som på murbygninger – er blitt skiftet til moderne fabrikkstrøken tegl, som mangler det nyanserike spill i valører og små formvariasjoner som håndstrøken tegl har. De fleste gamle vinduer er også skiftet ut.

Med tanke på restkvalitetene ved trebebyggelsen er det svært viktig at det som er tilbake av opprinnelige detaljer blir beholdt. Det samme gjelder selvsagt opprinnelige tredetaljer i murbebyggelsen. Et uomgjengelig prinsipp her er reparasjon fremfor utskiftning. Det vises forøvrig til Håndbok i kulturminneforvaltning når det gjelder praktiske anvisninger.