Vedlikehold og skjøtsel
Hovedprinsippet for antikvarisk vedlikehold er å minimalisere endringene for slik å bevare mest mulig av bygningen eller anleggets ekthet og opprinnelighet
Hvis det må gjøres endringer, f.eks. for å ivareta funksjonskrav, er det bedre å føye til enn å fjerne originale bygningsdeler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk og stilretninger i bygningens historie.
Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.
Tradisjonelle materialer og metoder
Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som samsvarer med bygningens alder og konstruksjon. Dette er estetisk, historisk og ikke minst teknisk begrunnet. Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på eldre konstruksjoner. Ofte har produktene gitt for sterke og tette skikt. Konsekvensene har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning m.v, med omfattende reparasjonsbehov til følge. De tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundre år, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende hele overflater kan skjule bakenforliggende skader.
KALKOVNEN PÅ KARLJOHANSVERN. Som stor forvalter av gamle murbygninger har Forsvaret bidratt til å gjenerobre kunnskap om fremstilling og bruk av kalk som bygningsmateriale. Dette har bl.a. tatt form av restaurering av en ovn til brenning av kalk på Karljohansvern verft. Under denne prosessen ble det innvunnet og utbredt viktig kunnskap. Kalken som ble brent på Horten ble tatt ut fra Forsvarets eget kalkbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Foto: Forsvarsbygg
Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en eldre bygning fører etterhvert til at den fremstår som en «kopi av seg selv». Skal de antikvariske verdiene sikres, må vedlikeholdet utføres etter de metodene som ble brukt da bygningen var ny. Ved å bruke de gamle metodene gjenvinnes og utbres kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Et ytterligere moment er at de tradisjonelle materialene ofte imøtekommer miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer.
Noen produkter og metoder har i lang tid vært lite brukt, og kunnskaper må derfor gjenvinnes. Dette gjelder bl.a. bruk av kalkbaserte produkter til bygningsformål.
Arbeidene må beskrives og eventuelt tegnes nøye, og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres, dels for at de skal være etterprøvbare, dels for å vinne erfaringer for fremtidige arbeider.
Tekniske anvisninger og konsulentbistand
Forsvarsbygg har utarbeidet Håndbok for kulturminneforvaltning. Den inneholder direktiv, retningslinjer og en samling av informasjonsblader om antikvarisk vedlikehold. I tillegg formidles opplysninger om etater, firmaer, produkter m.v. Generelt skal håndboken legges til grunn for forvaltningen og skal følgelig også benyttes som grunnlag for beskrivelse av vedlikeholds- og restaureringsarbeider.
For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. NFV vil her være koordinerende ledd overfor eksterne konsulentfirmaer.