Verneplanen opererer med vern av områder og vern av inventarer innenfor disse områdene.
Søndre skyttergraven med avtrappet infanteribankett.
Automatisk fredete kulturminner
Grunn, bygninger og anlegg fra før 1537 samt erklærte stående byggverk fra perioden 1537–1649 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven § 4. Per i dag er det ikke kjent om det finnes automatiske fredete kulturminner innenfor eiendomsgrensene. Dersom man finner slike kulturminner, vil bestemmelsene i kulturminneloven gjelde.
Verneområde
Stortinget har stilt krav om at de 14 nasjonale festningsverkene stadfestet i Stortingsmeldingen nr. 54 skal forbli i statlig eie. Et av formålene med verneplanene er derfor å definere avgrensingene av De nasjonale festningsverkene. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven og/eller regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Verneverdige områder eller bygninger som defineres å ligge utenfor de nasjonale festningsverkene kan avhendes med verneklausul.
For Hegras vedkommende anser Riksantikvaren alle områdene innenfor eiendomsgrensene som så viktige for forståelse av Hegra festning som kulturminne, at de må inngå i Det nasjonale festningsverk Hegra.
Verneområdet består derfor kun av en områdekategori:
- Det nasjonale festningsverket Hegra
Innenfor denne kategorien er det to soner med ulike vernebestemmelser (se kart Hegra festning, Verneområder).
Verneplanen omfatter kun Forsvarets eiendom. For områdene utenfor overlates det til kulturminnemyndighetene å vurdere behovet for evt. Fredning eller annen regulering. Det vil være vesentlig å sikre et område langs Kleivplassveien – mellom hovedfortet og Kleivplassen batteri – slik at opplevelsen av sammenhengen mellom forsvarsverkene i det opprinnelige anlegget ikke forringes i fremtiden.
Vernebestemmelsene omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet. Oversikt over og beskrivelse av frednings- og bevaringsverdige inventarer og fortifikatoriske anlegg finnes i Katalog. Områdeavgrensningen fremgår av kartet Hegra festning, Verneområder.
Verneklasse 1: fredningsverdige inventarer
Kategorien omfatter inventarer av meget høy verneverdi. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven. Vernet vil normalt omfatte både eksteriør og interiør, men vern av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Vernet vil også kunne omfatte deler av inventarer som i seg selv ikke er fredningsverdige. Dette er gjort dels for å minimalisere risikoen for at endringer utilsiktet skal komme til å omfatte fredningsverdige deler, men også for å etablere kontroll med at fremtidige endringer ikke forringer verneverdier. Det finnes også inventartyper der «eksteriør» og «interiør» ikke er meningsbærende, f.eks. skyttergrav.
Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 1 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.
Verneklasse 2: verneverdige inventarer
Inventarer i denne klassen vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven § 25.6 kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som regel omfattes inventarer i denne klassen kun av eksteriørvern, men unntaksvis vil også interiører være omfattet. Interiørvern vil p.t. ikke kunne forankres i plan- og bygningsloven, som kun hjemler eksteriørbevaring. I slike tilfeller vil vernet være et forvaltningsmessig redskap til å ivareta interiører som har vernekvaliteter uten å være i fredningsklasse.
Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 2 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.
Verneklasse 0: inventarer med liten verneverdi
Kategorien omfatter stående bygninger med liten verneverdi. Disse vil kunne påregnes endret eller revet etter forutgående søknad til Faggruppe kulturminnevern i Forsvarsbygg, og etat for plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Ved riving av bygninger skal grunnmur stå tilbake, med mindre annet bestemmes særskilt.
Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 0 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.
Militærhistorisk landskap
En vesentlig del av etablissementenes verneverdi ligger i den totale opplevelsen av ulike typer bunkere, kommandoplasser, observasjonsposter, stillinger, sperringer, trapper, tufter, stier m.v., samt et rikt biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Egenverdien til det enkelte element kan være lav, men samlet utgjør de en kilde til kunnskap om og opplevelse av det historiske anlegget. Disse bygnings- og anleggsrestene skal derfor ligge tilbake som spor i det vi har valgt å kalle det militærhistoriske landskapet.
I tilfellet Hegra festning er avgrensningen av det militærhistoriske landskapet sammenfallende med verneplanens avgrensning av det nasjonale festningsverket.
Overdekningen til hovedkommandoplassen i armert betong ble oppført i 1918 som følge av den stadig økende lufttrusselen.
For inventarer som ikke er satt i verneklasse 1 eller 2, er det satt «militærhistorisk landskap» i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene for å tydeliggjøre at anlegget ikke skal fjernes. For disse inventarene vil det kunne være aktuelt med ulike sikringstiltak.
Katalogen identifiserer ikke alle spor etter militær virksomhet. Elementer som ikke er identifisert, f.eks. luftekanaler, inngår like fullt i dette landskapet og er underlagt de bestemmelser som gjelder. Kun elementer med liten verneverdi er unntatt fra ethvert vern.
Når bygninger med liten verneverdi rives, skal fundamentene som hovedregel stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet. Fullstendig rivning kan i noen tilfeller også være aktuelt.