Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Forsvarets landsverneplan

Etablissementet Hegra er inkludert i Landsverneplanen for Forsvaret1 som et velbevart eksempel på en av grensebefestningene etter unionsoppløsningen i 1905, videre på grunn av den rollen anlegget spilte under krigshandlingene i Trøndelag i 1940 og ikke minst på grunn av dets store grad av opprinnelighet.

Gjennom sin korte operative periode fra 1910 til 1926 var endringsbehovene relativt små og for det meste konsentrert til vedlikehold og oppgradering av fredsleiren utenfor hovedfortet. Deretter ble festningen stilt i reserve og forlatt til sin Tornerosesøvn til april 1940, da tyske styrker angrep og satte den under beleiring. Hendelsene i 1940 påførte fjellanlegget få skader, mens fredsleiren derimot ble kraftig bombet og alle bygningene revet av tyskerne etter den norske kapitulasjonen. Hegra festning fikk igjen stor oppmerksomhet i 1980-årene. Da erkjente Forsvaret festningens verdi som historisk monument, og satte i gang et omfattende restaureringsarbeid. I dag fremstår Hegra festning som et relativt intakt anlegg fra 1910, der sporene etter hendelse i 1940 er godt synlig og bevart.

I landsverneplanen er Hegra festning ført opp som ett inventarnummer og gitt verneklasse 1. Det skilles ikke mellom hovedfortet og utenverkene. I tillegg til dette inventarnummeret, er alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde inkludert i vernet, selv om de ikke er inventarført. Denne verneplanen er imidlertid en utdypning av landsverneplanen. Derfor har man valgt å «dele opp» anlegget i flere inventarnumre for hvert enkelte element.

Landsverneplanen opererer med to vernekategorier for bygninger og anlegg samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet. Verneklasse 1 omfatter inventarer som ansees fredningsverdige, og som senere vil bli fredet etter kulturminneloven. Alle endringer og tiltak som går utover vanlig vedlikehold skal godkjennes av Riksantikvaren både før og etter at fredningen er gjennomført. For inventarer og områder i verneklasse 2 (dvs. bevaringsverdige) vil regulering til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven være vesentlig for å sikre verneinteressene på lang sikt. For inventarnummer i denne kategorien er det Forsvarsbygg ved Faggruppe kulturminnevern som godkjenner forslag til endringer og tiltak.

Vernekategorien militærhistorisk landskap omfatter alle typer spor etter militært virksomhet, f.eks. forskjellige typer fortifikasjoner som er gått ut av bruk: veier, tekniske anlegg, luftekanaler og grunnmurer til bygninger som nå er borte. Vanligvis er vern av slike enkelte objekter ikke spesifisert og de er ikke registrert i Forsvarets eiendomsregister, FIS/EBA. I denne verneplan for Hegra festning har man imidlertid valgt å inventarføre de fleste spor etter militær virksomhet og lage et katalogoppslag for hver av dem. Vernekategorien innebærer at landskapet med spor etter militær virksomhet skal bevares, men ikke restaureres eller vedlikeholdes ut over forfallsforsinkende tiltak som kontroll med vegetasjon.

Image "chapter-3-31-1.jpg" without description

Det norske mannskapet er samlet på fredsleiren før avmarsj til Hegra stasjon etter kapitulasjonen den 5. mai 1940. FMUs arkiv

Image "chapter-3-32-1.jpg" without description

Bildet fra anleggsperioden viser en skyttergravs brystvern med skyteskår sett fra glacis. FMUs arkiv

Image "chapter-3-32-2.jpg" without description

Svartåsen batteri. Skyttergrav med anleggskrone for stående skytter

1 Landsverneplan for Forsvaret, Forsvarets Bygningstjeneste, Oslo 2000.

Fant du det du lette etter?