Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernekategorier

Verneplanen opererer med vern av områder og vern av inventarer innenfor disse områdene.

Automatisk fredete kulturminner

Grunn, bygninger og anlegg fra før 1537 samt erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1649 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven § 4. Per i dag er det ikke kjent om det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor eiendomsgrensene. Dersom man finner slike kulturminner, vil bestemmelsene i kulturminneloven gjelde.

Image "070898a_111_01.jpg" without description

Gyldenborg og garasjeanlegg. Eksempler på inventarer i verneklasse 2.

Verneområder

Stortinget har stilt krav om at de 14 nasjonale festningsverkene stadfestet i Stortingsmelding nr. 54 skal forbli i statlig eie. Et av formålene med verneplanene er derfor å definere avgrensningen av De nasjonale Festningsverkene. Verneverdige områder eller bygninger som defineres å ligge utenfor de nasjonale festningsverkene kan avhendes med verneklausul.

For Kongsvinger befestningers vedkommende anser Riksantikvaren alle områder innenfor Forsvarets eiendomsgrenser som så viktig for forståelsen av de berørte kulturminner, at de må inngå i Det nasjonale festningsverk Kongsvinger befestninger. Disse er derfor fredet. Verneplanen omfatter kun forsvarets eiendom. For områdene utenfor vil det bli overlatt til kulturminnemyndighetene å vurdere behovet for evt. fredning eller annen regulering som innebærer vern. Noe av terrenget vest for Kongsvinger festning ble fredet i 1972, omfattende arealer eid av private. Arealene i denne verneplanen kommer i tillegg til arealer fredet i 1972.

Vernebestemmelsene omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdene. Det opereres imidlertid med ulike grader av vern, tilpasset inventarenes antikvariske verdi. Nærmere beskrivelse av de enkelte inventarer finnes i Katalog, og avgrensing av verneområder under Kart.

Verneklasse 1:Fredningsverdige inventarer

Kategorien omfatter inventarer av meget høy verneverdi. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven. Vernet vil normalt omfatte både eksteriør og interiør, men vern av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Vernet vil også kunne omfatte deler av inventarer som i seg selv ikke er fredningsverdige. Dette er gjort dels for å minimalisere risikoen for at endringer utilsiktet kommer til å omfatte fredningsverdige deler, men også for å etablere kontroll med at fremtidige endringer ikke forringer verneverdier.

Det finnes også inventarer hvor «eksteriør» eller «interiør» ikke gir mening, f.eks. feltkanonstillingen ved Vardefortet.

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 1 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen.

Verneklasse 2:Verneverdige inventarer

Inventar i denne klasse vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningslovens § 25.6 kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som regel omfattes inventarer i denne klassen kun av eksteriørvern, men unntaksvis vil også interiører være omfattet. Interiørvern vil p.t. ikke kunne forankres i plan- og bygningsloven, som kun hjemler eksteriørbevaring. I slike tilfeller vil vernet være et internt redskap til å ivareta interiører som har vernekvaliteter uten å være i fredningsklasse.

Image "070898a_112_01.jpg" without description

Løpegrav inntil blokkhus 3. Opprinnelig i sikk-sakk med jordvoller. Eksempel på inventar som klassifiseres som «militærhistorisk landskap».

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 2 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen.

Inventarer med liten eller ingen verneverdi

Kategorien omfatter stående bygninger eller anlegg med liten verneverdi. Disse vil kunne påregnes endret eller revet etter forutgående søknad til Riksantikvaren via Faggruppe kulturminnevern i Forsvarsbygg, og etat for plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Ved riving av bygninger skal grunnmur stå tilbake, med mindre annet bestemmes særskilt

Inventarer i denne kategorien vil være merket med ett null (0) i rubrikken «verneklasse» i katalogdelen.

Militærhistorisk landskap

En vesentlig del av etablissementenes verneverdi ligger i den totale opplevelsen av ulike typer stridsanlegg som for eksempel feltkanonstillinger, kanontårn, skyttegraver, skanser, bygninger og infrastruktur samt et rikt biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Egenverdien til det enkelte element kan være lav, men samlet utgjør de en viktig kilde til kunnskap om og opplevelse av de historiske anleggene. Disse bygnings- og anleggsrester skal derfor få ligge tilbake som spor i det vi har valgt å kalle det militærhistoriske landskap. I Kongsvinger befestninger er det militærhistoriske landskap sammenfallende med Forsvarets eiendomsgrense og forslag til verneområder.

For inventar som ikke er satt i verneklasse 1 eller 2, er det skrevet «militærhistorisk landskap» i rubrikken verneklasse i katalogdelen.

Katalogdelen identifiserer ikke alle spor etter militær virksomhet.

Fredete arealer

Det eksisterer allerede et fredet areal rundt festningen (se kart i kap. 3 Vernesituasjon), som dessuten inneholder de fleste av områdene med verdifullt biologisk mangfold. Dette areal omfattes av egen skjøtselsplan.

Fant du det du lette etter?