Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Det opprinnelige anlegget

Stående bygninger er i det følgende tilføyd inventarnummeret i parentes. For disse henvises det til katalogene i verneplanen. Forsvunne bygninger (markert med kors (†)) er omtalt i historikkdelen og vil også finnes med eget inventarnummer i kapittel 9. Det vises også til gjengitte historiske kart, prospekter og fotografier.

Under anleggsperioden 1908–1910 ble det oppført en del bygninger. Inne på fortets område lå fredsammunisjonsmagasin (†) og krigslatrine (†). Utenfor fortet, langs veien ned til fredsleiren, lå fredslatrine (†), vakthus (†), depotbygning (†), oppsynsmannsbolig (†) med tilhørende uthus (†), smie (†) og brønn, samt mindre bygninger som sprengstoffmagasin (†), arbeidsbrakke (†), materialbod (†) og verkstedsbod (†).

På Kleivplassen var det oppført offisersbrakke (†), underoffisersbrakke (†), mannskapsbrakke (†), kjøkken (†), latrine (†) og brønn. På Svartåsen fantes et kanonskur (†).

Image "chapter-4-50-1.jpg" without description

Det hvite flagg ble heist på festningen den 5. mai kl. 5.15 av løytnant Heimsjø og kl. 6.30 kom den tyske kaptein Giebel for å forhandle om overgivelse. FMUs arkiv.

I 1916 ble det kjøpt en tomt nord for Øvre Stjørdal prestegård ved Hegra kirke, til bygging av kommandantbolig (†) med tilhørende stallbygning (†) og drengestue (†).

De fleste bygningene var bygget i bindingsverk kledd med stående panel og skifertak. Vindusinnramming, vindski og bislag avslørte at byggestilen var en forenklet og mer nøktern sveitserstil. Mannskapsbrakken på Kleivplassen og spiseskuret på fredsleiren hadde imidlertid, med sin arkitektoniske utforming, preg av jugendstil.

Fant du det du lette etter?