Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Utvikling av det opprinnelige anlegget

I årene mellom 1911 til 1925 ble det hvert år avholdt rekruttskole med regimentssamlinger ved fortet. Stjørdals- og Verdals dalfører var også arena for felttjeneste-, kommando- og befalsøvelser mellom 1912 og 1920. Det var ekserserplass på Kleivplassen og/eller i Verdal. Etter hvert ble det behov for flere bygninger (større og ikke minst varmere) slik det fremkommer i f.eks. Stortingets brev av 24.juli 1913. Der bevilges det « kr. 12 500, til oppføring av en solid vinterbarakke istedenfor daværende mannskapsbarakker som var av så lett konstruksjon at det ikke kunne benyttes i vintersesongen.»

Under utbyggingsperioden i 1916–18, i forbindelse med økt beredskap under nøytralitetsvern, ble det oppført en del nye bygninger ved fredsleieren utenfor fortet: kjøkken (†), befalsbrakke (†), mannskapsbrakke (†), verkstedsbygning (†), badehus (†) og kanonskur (†) slik vist på kartet nedenfor:  

Image "chapter-4-80-1.jpg" without description
 

Kart over fortet med fredsleiren viser de inventarførte bygningene fra 1910 og i blått prosjekterte bygninger og anlegg. FMUs arkiv Oslo. C–2/3 T1227.

I brev av 14. desember 1918 vedtok departementet flytting av en offisersbrakke og en underoffisersbrakke fra Kleivplassen til garnisonsetablissementet ved fortet – såkalt fredsleiren. Arbeidet skulle mannskapet gjøre selv året etter. I 1927 ble også en mannskapsbrakke flyttet fra Kleivplassen til hovedetablissementet for å bli brukt til innkvartering av 5. divisjons underoffisersskoles elever.

I 1923–24 ble bygging av sykestuen (†) påbegynt, et vedskur1 (†) oppført (antakeligvis det som ligger sør for mannskapsbrakken ved fredsleiren, slik bildet på side 90 viser) og en garasje for motorsykkel2 (†) i 1925 (det antas at den lå ved siden av oppsynsmannsboligen). I forbindelse med nedleggelsen av festningen den 26.mars 1926 ble det bevilget til sammen kr 1200,– til oppføring av 6 kanonskur (†) til fortets faste skyts (ifølge et brev3 fra departementet av 23.juni 1926).

 I mellomkrigstiden ble bygningene og anlegget holdt i stand. I NRA finnes det en del klagebrev fra adm. kommandanter i fred til departementet om at det ikke var nok penger til å leie folk til vedlikeholdsarbeid. Dermed var vaktmesteren nødt til å gjøre en del fagarbeid selv. Ut fra arbeidsjournaler kommer det frem at vedlikeholdskostnader ikke oversteg 3000,– pr år.

Under den tyske beleiringen ble festningen og området rundt kraftig bombardert av 12 cm haubitser, og det falt flere store bomber hvorav tre ble anslått å være på 1800 kg. Dette medførte skader på løpegraver, infanteristillinger og kommandotårn og de fleste bygningene i fredsleiren ble sterkt ødelagt. I dag er grunnmurene og/eller grunnsteinene til mange bygninger i behold.

Image "chapter-4-51-1.jpg" without description

HM Kong Olav var til stede under markeringen av fullført restaureringsarbeid på Hegra festning. Det ble skutt 21 kanonskudd. Trønder-Avisa 4. september 1986.

Image "chapter-4-51-2.jpg" without description

Bilde fra ca 1910 av et provisorisk verksted. FMUs arkiv.

1 Fortegnelse overs statens eiendommer (befestningene) nr. 84, Oslo 1932

2 Fortegnelse overs statens eiendommer (befestningene) nr. 84, Oslo 1932

3 NRA, Ingeniørvåpenet bygningsavdeling 1895–1940, eske 497

Fant du det du lette etter?