Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Attribueringsproblemet

Foruten bygningene selv er vår viktigste kilde til 1600- og 1700-tallets forsvarsbyggeri å finne i form av tegninger og dokumenter i det såkalte Ingeniørrbrigadens arkiv. En del av dette materialet er deponert hos Riksantikvaren og systematisert. Om man går gjennom en fortegnelse over de 1622 tegningene (Haugfos 1995), finner man sjelden tegnerens navn på forslags- og utkastmaterialet fra disse århundrene. Hvis en tegning er signert, er det som regel av den som godkjente prosjektet for oppførelse.1 Lite synes å være gjort i ettertid for å knytte tegner og tegning sammen, og dette gjør det vanskelig for oss å vurdere den enkelte tegners fortjenester og hvordan den samlede innsats fordeler seg på de aktuelle gruppene. I mange tilfeller har tegningene imidlertid kvaliteter som vitner om skolering og inngående kunnskaper om tidens tekniske og stilistiske muligheter. Det sannsynliggjør at de er laget av ingeniøroffiserer, i og med at denne gruppen forvaltet de største ferdighetene innen tegnefaget inntil de akademisk utdannede arkitektene overtok på midten av 1800-tallet. Om arkitektene bragte en ny selvbevissthet inn i faget skal være uvisst, men tegningene synes ihvertfall å være hyppigere signert av opphavsmannen.

Image "80476_56_01_a.jpg" without description

På en tegning utført av H J Scheel i 1757 er proviantmagasinet i festningsbyen Fredrikstad betegnet «Det af Minerede Graae Steen Bygde Provianthuus». Stenen var med andre ord blitt brutt ikke med slegge og kiler, men ved kruttsprengning. Metoden hadde vært i bruk ved bergverket på Kongsberg siden 1642, og i 1660-årene fikk artillerister opplæring i kunsten av berggeseller fra gruv-ene. Et eksempel på at kunnskaper vandret ikke bare fra det militære til det sivile samfunn, men også motsatt vei.

Foto: FKP

Image "80476_57_01_a.jpg" without description

Donjonen på Kristiansten festning . Det ble bygget mange kanon- og tilfluktstårn av denne typen i Europa på 1600-tallet, og Cicignon og Coucheron har sikkert sett typen på sine utenlandsreiser. Et eksempel på at Forsvaret har beriket norsk arkitektur med monumentalitet som impuls.

Foto: FMU/Even Strømman

1 Hos C.S.Widerberg støter man på en påstand som at A.C. Storm utarbeidet alie bygningsforslag vedkommende Fredriksten som er i behold fra tidsrommet 1686-99 (Widerberg 1963:58). Han redegjør imidlertid ikke for denne attribueringens grunnlag.

Fant du det du lette etter?