Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

De viktigste anleggene

Residensbefestninger

Forsvarsanleggenes formål var opprinnelig å beskytte den kongelige administrasjons liv og eiendom. Hovedslottet Akershus og Kongsgården i Bergen er opprinnelig middelalderborger som nå danner kjernen i de to festningene Akershus og Bergenhus.

Festninger

Fort

Skanse

Akershus

(1592)

Hovedøen

(18o7)

Bergenhus

(1660)

Fredriksberg

(17o6)

Nordnes

Sverresborg

Fredrikstad

(1663)

Kongsten

(1682–85)

Cicignon

(1748)

Isegran

(ca 1680)

Akerø

(1682–1740)

Fredriksodde

(1712)

Fredriksten

(1661–80)

Gyldenløve

(1683)

Overberget

(1697)

Sponviken

(17o1)

Basmo

(1683)

Blakjer

(1745)

Kongssvinger

(1673)

Tråstad

Christiansfjeld

(1685 1709)

Terningen

(1676)

Grindal

Munkholmen

(1672. 1825)

Nidareid

(1681)

Christiansten

(1682–84)

Marinen

(1681)

Vardøhus

(1737)

Christiansholm

(ca1670)

Fredriksholm

(1658 d 1807)

Fredriksvern /Citadellet

(1705)

Festninger

I vårt land har tre bysamfunn vært befestet med permanente forsvarsverker i denne perioden. Ett av dem, Fredrikstad, er stort sett bevart. Festningsbyen er hovedsakelig reist i 1660-årene med bastionert hovedvoll og vollgraver etter det gammelnederlandske system. Den egentlige byfestningen er supplert med fortene Kongsten og skansene Isegran og Cicignon. Den siste er stort sett demolert. Trondheim festningsby fra 1680-årene er sterkt redusert og består idag av rester etter Skanseeportens bastioner og enkelte redanger, tenaljer og bastioner langs elven. Byen er dekket av to sterke fort – her regnet som festninger – på sjøsiden av Munk-holmen, på landsiden av Christiansten. Festningsbyen Christiania ble anlagt 1624 med bastionert vollanlegg, der Akershus slott og hovedfestning var innarbeidet som bycitadell i planen. Byvollen ble tatt ned i årene etter 1686 og alle spor er borte.

Øvrige befestninger

Denne oversikten omfatter 33 anlegg som i løpet av hele perioden er bygget for rene militære formål. Listen er ikke komplett. De som tas med er såvidt godt bevart at de fortsatt markerer seg i omgivelsene som flankerte polygonale befestningsverk, men åtte ligger i ruiner. Av det samlede antall karakteriseres 17 som egentlige festninger, det vil si med fast bevepning og besetning i fredstid. Som fort regnes åtte anlegg, og seks av disse har nær tilknytning til hovedfestninger. Som skanser defineres åtte anlegg med rimelig betydning som operative enheter. De viktigste årstall i anleggshistorien er satt i parentes.

De uthevede anleggene er befestninger omhandlet som «nasjonale festningsverk» i St.meld. nr. 54 (1992–93). Det gjelder 8 av de 14 prioriterte anlegg i Forsvarsdepartementets liste.

Fant du det du lette etter?