Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Hvor går grensen – eller avgrensningens problem

Prosjektets mandat har vært innenfor fagfeltet EBA (Eiendommer, bygg og anlegg) i Forsvarets eie.

Vurdering og utvelgelse er sett i et nasjonalt verneperspektiv og med tanke på en eventuell fredning etter kulturminneloven. Anlegggennes eventuelle regionale eller lokale verneverdi er ikke vurdert. Spørssmålet om vern er derfor ikke avklart i forhold til plan-og bygningsloven. Dette er kommunenes verneredskap og åpner for regulering til spesialområde med formål bevaring.

Skyte-og øvingsfelt er holdt utenfor i dette utvelgelsesprosjektet. Fordi de er så omfattende når det gjelder areal og mulige arkeologiske forekomster, må de skilles ut som eget prosjekt. Deler av Marka skyte-og øvingsfelt ved Lista flystasjon uttgjør her et unntak fordi kulturminnene ligger i et område som allerede er behandlet som naturreservat.

Anlegg knyttet til Forsvarets teletekniske utvikling, såkalte FTD-anlegg (Forsvarets tele-og datatjeneste), er bare gitt en beegrensset behandling. Dels skyldes dette at anleggenes viktigste betydning er knyttet til de tekniske installasjonene, hvorav de eldre i stor grad er fjernet. Dels ligger mange av disse anleggene så ufremkommelige at de egner seg lite for fremtidig kulturminneeksponering. I tillegg håndteres det tekniske materiellet av den operative delen av Forsvaret, som ikke er underlagt FBTs forvaltningsmyndighet.

Etterkrigstidens bygninger og anlegg er bare gitt begrenset behandling. Blant annet har man valgt å utelate de sterkt sikkerhetsbelagte og operative fjellanleggene. Enkeltbygg og anlegg fra 1970-årene og frem til idag er tatt med der de inngår i verneverdige miljøer og har en selvstendig verneverdi i forhold til helheten. Av etterkrigstidens bygnings-og anleggsmasse har man for øvrig valgt å konsentrere seg om noen sentrale anlegg knyttet til oppbyggingen av det norske Forsvaret sett i relasjon til NATOs strategi. Perioden er særlig ivaretatt gjennom bevaringer i Nord-Norge, som utgjorde hovedtyngdepunktet for den massive utbyggingen. Enkelte anlegg fra etterkrigstiden er allerede blitt historiske og inngår derfor i landsverneplanen. NIKE-batteriet i Våler utgjør et slikt eksempel og viser til en spesiell våpenteknisk epoke.

Krigsminnesmerker som inngår i de verneverdige etablissementene som omfattes av vern er registrert, men det er ikke foretatt en fullstendig kartlegging og evaluering av minnesmerkene på landsbasis. Dette ansvaret er blant annet tillagt FMU, men er såvidt omfattende at det trolig må løses gjennom et eget prosjekt.

Bygninger og anlegg (inventar) som allerede omfattes av vern

Image "80476_19_01_a.jpg" without description

Av Landsverneplanens 1281 inventar er 35 % (454 inventar) allerede vernet. 436 inventar er vernet gjennom St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, mens 18 er administrativt vernet.

Militærhistoriske landskap

Image "80476_19_02_a.jpg" without description

45,5 % (66 av 145) av etablissementene i Landsverneplanen er militærhistoriske landskap. Av disse har 48 bygninger eller anlegg, mens 18 er rene militærhistoriske landskap uten bygg eller anlegg.

Fant du det du lette etter?