Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Landsverneplanen

Landsverneplanen er resultatet av det utvelgelsesarbeidet som prosjektgruppen har foretatt. Den fremstår også som et omforent forslag fra de tre samarbeidspartnerne og utgjør den avsluttende rapport fra prosjektet. Planen består av en temaVerneverdige Tidsepoke for bygging av vernede inventar pr. etablissement el med artikler som belyser ulike sider av den militære byggevirksomheten, samtidig som man har lagt vekt på å presentere stoffet med utgangspunkt i anleggene som inngår i verneplanen.

Verneverdige etablissementer

Image "80476_20_01_a.jpg" without description

På landsbasis finnes det i alt 1694 etablissementer med inventarførte objekter. Landsverneplanen omfatter 145 etablissementer, dvs, 8,6 % av det totale antall. Tallene er fra november 2000. Ved prosjektets start var antall inventor ca. 28.000 fordelt på 2.700 etablissementer. I desember 1998 var 5,6 % av etablissementene belogt med vern.

Verneverdige bygninger og anlegg (inventar)

Image "80476_20_02_a.jpg" without description

Inventar omfatter alle inventarførte objekter, inkludert veier, plasser, broer etc. I landet som helhet finnes det totalt 25859 inventar. Av disse er 1281 inventar inkludert i Landsverneplanen, dvs. en andel på 5 % av helheten. Tallene er fra november 2000. Ved prosjektets start var antall inventar ca. 28.000 fordelt på 2.700 etablissement. I desember 1998 utgjorde inventar belagt med vern ca. 4,6 % av inventarførte objekter.

Tidsepoke for bygging av vernede inventar pr. Etablissement

Image "80476_21_01_a.jpg" without description

Innledningsvis beskrives den norske militærhistorien med utgangspunkt i bygningsutviklingen. Videre belysses militærarkitektenes betydning, den militære byggeskikken gis en bred presentasjon, i likhet med grensebefestningene knyttet til 1905. Det tyske byggeriet og noen av de sentrale ekstyske bevaringsobjektene vurderes i en egen artikkel. Det samme gjelder de tyske kystfortene som sees i sammenheng med det norsketablerte kystforsvaret både før og etter annen verdenskrig. I en artikkel belyses det militærhistoriske landskap, som utgjør en viktig del av de etablissementene som foreslås vernet og som byr på særskilte forvaltningsutfordringer. Det samme gjelder de nasjonale festningene som her fremstilles fra en forvaltningssynsvinkel, ettersom anleggene er blant de mest velkjente for folk flest. Temadelen omfatter også en artikkel som nærmest tar form av et grunnkurs i festningsbyggeri med utgangspunkt i de gamle festningene. Temadelen omfatter også endel bilagsmateriale.

Landsverneplanens hoveddel utgjøres av fire katalogdeler som følger FBTs regioninndeling. Katalogdellenes innbyrdes omfang har sammenheng med antallet militærhistorisk og antikvarisk sett interessante etablissementer i regionen. For Nord-Norges del, hvor hovedtyngden av bygningsmassen tilhører etterkrigstiden, er naturlig nok antallet verneverdige anlegg relativt beskjedent. Av samme grunn fremstår Nord-Norge som hovedeksponenten for den femtitallsbebyggelsen som omfattes av landsverneplanen.

Katalogdelen presenterer hvert etablissement med beskrivelse av operativ sammenheng, fysisk miljø, historikk, begrunnelse for vern, tabellarisk oversikt over verneverdige bygninger og anlegg (inventar) og vernestatus. Dertil kommer kartmateriale som viser militærhistorisk sammenheng, eiendomsgrenser, grenser for verneområde, verneverdige bygninger og anlegg med inventarnummer og grad av vern. Hver katalog inneholder også et merknadsfelt samt endel tilleggsopplysninger. Merknadsfeltet kan gi opplysninger om at fredningssak er igangsatt og liknende opplysninger som har betydning for den videre forvaltning av anlegget. Hensikten er at hvert etablissement skal fremstå som en enhet, noe som er ønskelig i forbindelse med anleggenes videre forvaltning. Endel etablissementer vil derfor fremstå med mange likhetstrekk i katalogen, når de har en særlig nær tilknytning til hverandre. I enkelte tilfelle, der anleggene har en svært kompleks historie som også berører flere etablissementer, har man valgt å henvise til en fellesbehandling av historikk eller operativ sammenheng.

Image "80476_22_01_a.jpg" without description

Austrått fort på Ørland. 28 cm trippelløpet kanon fra slagskipet Gneisenau. Kanonen illustrerer den tyske okkupasjonen av Norge. Tyskernes byggevirksomhet var i hovedsak innrettet mot stridsanlegg og støttefunksjoner knyttet til militærmakten. Bildet er fra 1943.

Foto: Thor Fuglerud

Image "80476_23_01_a.jpg" without description

Høytorp fort oppført 1912. Etter at sperrefortene langs grensen mot Sverige ble nedlagt som følge av Karlstadoverenskomsten i 1905, ble det vedtatt at det skulle utbygges en ny hovedforsvarslinje mot øst. I perioden 1908–17 ble det bygget befestningsanlegg langs denne linjen. Høytorp fort var hovedfestning i Fossumstrøket.

Foto: FKP

Dokumentasjonsmaterialet som er innhentet i prosjektets regi, herunder korrekt kartfestning av verneverdige etablissementer, skal være utarbeidet slik at det kan brukes som en del av saksunderlaget for en fredningssak, noe som jo var et hovedsiktemål ved utvelgelsesarbeidet.

Kartmateriale og inventaroversikter er i endel tilfeller underlagt sikkerhetsbegrensninger som gjør at bare deler av materialet kan offentliggjøres. Prosjektet har imidlertid utarbeidet komplette beskrivelser og korrekte kart som er tilgjengelig for autorisert personell.

Fant du det du lette etter?