Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Hvordan gikk det?

Under prosjektperioden har behandlingen av kassasjonssaker hele tiden hatt førsteprioritet. FKP utarbeidet raskt forenklede saksbehandlingsrutiner, der alle enkle kassasjonssaker ble avklaret direkte i møter som ordinært ble avholdt en gang i måneden eller oftere ved behov. Dette var også mulig fordi deltakerne stilte med fullmakter fra sine etater. Alle kompliserte bevaringssaker ble vedlagt prosjektgruppens anbefalte løsning og oversendt til RA for nærmere vurdering. FKP hadde også det saksforbebereddende og gjennomførende arbeidet som fulgte av RAs avgjørelser. Dette fungerte meget godt og prosjektet hadde ved periodens avslutning ingen ubehandlede saker. I prosjektperioden ble det behandlet et noe lavere antall kassasjonssaker enn forventet, noe som har sammenheng med at Forsvarets organisasjon ikke endelig har tatt stilling til den fremtidige arealbruken i Forsvaret.

Vernevurdering i kassasjonsaker status 01.08.2000

Totalt antall inventar 1995–2000

Totalt antall kvadratmeter 1995–2000

Rives/avhendes

3.841

624.986

Inventar som bevares i Forsvaret

392

94.795

Avhendes med bevaringsklausul

104

38.859

Totalt motatt til behandling

4.337

758.640

Videre er det utarbeidet forenklede rutiner for vernevurderinger i forbindelse med kassasjonssaker. Disse bygger på FKPs rutiner og innebærer at FBT sammen med FMU og i forståelse med RA behandler alle enkle kassasjonssaker, mens kompliserte saker oversendes RA med Forsvarets anbefaling. I praksis vil Landsverneplanen gi føringer helt ned til inventarnummernivå, slik at bare et mindre antall saker forventes å måtte fremlegges for RA. Saksbeehandlingsrutinene inngår som en del av FBTs direktiverer og rutiner, og ordningen vil tre i funksjon når FKP avsluttes.

Som forutsatt forelå Landsverneplanen i manusform ved prosjektetets avslutning. Planens store omfang, med bred presentasjon av en rekke operative anlegg, reiste også spørsmål av sikkerhetsmessig karakter. Men først etter at lands- verneplanen var ferdig utarbeidet kunne man ta avgjørrelser om eventuelle sikkerhetsbegrensninger når det gjelder de omkring 80 skjermede anlegg som berøres av vern. Trykkingen kunne derfor ikke iverksettes før etter en samlet sikkerhetsmessig vurdering.

Prosjektgruppen har utarbeidet verneplaner for Bergenhus og Akershus festninger. I forbindelse med Verneplan Bergenhus, som var påbegynt før dette prosjektets igangsettelse, og gjennom utviklingen av Verneplan Akershus, er det utarbeidet en mal for verneplaner.

Den endelige utgaven av Verneplan Akershus – som gyldig forvaltningsdokument – følger malen. Arbeidet med denne verneplanen var både antikvarfaglig og datateknisk meget ressurskrevende: Verneplansdokumentet består av omkring 1000 datafiler som omfatter fotografier, tegninger, kart og tekster, foruten filer hentet fra FBTs helhetlige eiendomsregister (HER) som inngår i Forsvarets informasjonsssystem for eiendommer, bygg og anlegg (FIS/EBA). Den kompliserte datatekniske delen som her er forbundet med publisering har gitt verdifull erfaring som vil komme vel med ved FBTs videre verneplansarbeid. I forbindelse med etableringen av FKP besluttet man å utvikle en egen kulturminnemodul, kalt WERNA, for databehandling i FIS/EBA. Hensikten er at denne modulen skal kunne fungere som et registrerings-og forvaltningsverktøy for eiendomsforvaltere på alle nivåer i Forsvaret. Registreringsapplikasjonen er ferdigstilt både på etablissements-og inventarnummernivå og har vært anvendt i registreringen av bygningsmassen i forbindelse med Verneplan Akershus. Datatekniske problemer og personell i svangerskapspermisjon har imidlertid ført til at registreringsdelen, som er knyttet opp til FMUs museale behov foruten utviklingen av kartdelen vil bli fullført i linjeorganisasjonen ved FBTs Eiendomssavdeling. Spørsmålene om kobling mot sivile eiendomsinformasjonssystemer planlegges videreført på samme måte. Kartutvikling tilknyttet Landsverneplanen vil danne hovedgrunnlaget for kartapplikasjonen. Hele landsverneplanen vil etter ferdigstillelsen klargjøres for overføring til WERNA, som da blir lastet inn og gjort tilgjengelig for brukerne av FIS/EBA. I mellomtiden vil Landsverneeplanen foreligge på CD-rom.

Image "80476_13_01_a.jpg" without description

FBTs regioninndeling følger i hovedsak fylkesgrensene.

Arbeidet med databasens utvikling har vist at det har vært meget vellykket å knytte datafaglige medarbeideres direkte til prosjektet. Ordningen har nok stilt store krav til antikvarfaglige medarbeidere uten særskilt datateknisk erfaring. Og på tilsvarende vis har datapersonell måttet skaffe seg innsikt i den faglige virksomheten og dens databehov. Slik har alle tatt sin del av ansvaret for utviklingen av egnet dataverktøy. Ordningen har også vist seg langt mer regningssvarende enn kjøp av konsulenttjenester, og prosessen har satt medarbeiderne i stand til å håndtere tilsvarende oppgaver i fremtiden.

Ettersom verneplanarbeid er ressurskrevende, besluttet man relativt tidlig at man ikke skulle utarbeide flere verneplaner innenfor prosjektrammene. Det videre verneplanarbeidet vil fra nå av bli ivaretatt av FBTs linjeorganisasjon, i samarbeid med FMU og RA.

I løpet av prosjektperioden har det innløpt en kontinuerlig strøm av større og mindre plan-og byggesaker, med store prosjekter på Akershus og Kongssvinger festninger, foruten på Karljohansvern, som de dominerende. En prosjektmedarbeider hos RA har hatt særskilt ansvar for disse prosjektene, etterhvert med bistand fra FBTs kulturminneforvaltning. Arbeiddet har derfor glidd godt og uten unødige forsinkelser.

Image "80476_14_01_a.jpg" without description

Telthus fra 1728 på Lahaugmoen. Telthuset er den eldste militære bygningstypen av permanent karakter utenfor festningene. Telthusene ble oppført som materiellagere ved ekserserplassene.

Foto: FKP

Image "80476_14_02_a.jpg" without description

Skjold garnison, Maukstadmoen. Messebygg oppført 1955. Ark. Blakstad og Munthe-Kaas.

Foto: FKP

Image "80476_14_03_a.jpg" without description

Karljohansvern orlogsstasjon i Horten. Ammunisjonsbehandlingshus på Mellomøya. Bygningssmiljøøet har et anonymt preg arkitektonisk sett. Funksjonen er imidlertid viktig i en forsvarsmessig sammenheng.

Foto: FKP

Prosjektets hovedmål må derfor sies å være innfridd, og i den forbindelse må det gode samarbeidet mellom de involverte etatene og deres representanter fremheves.

Fant du det du lette etter?