| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Kopås-batteriet | ||
| Inventarnummer | 1001 | ||
| Byggeår | 1898–1900 | ||
| Arkitekt | 1952 | ||
| Opprinnelig bruk | Kanonbatteri til beskytning av Drøbaksundet | ||
| Nåværende bruk | Kanonbatteri (musealt) | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Bæresystem | Kopåsbatteriet består idag av kanon 2 og 3, begge 10,5 cm SKC/32 L kanoner i MPLC/30 kasematter, mens standplass nr. 1 og 4 er uten kanoner. Standplass 2, 3 og 4 ligger relativt samlet høyt oppe i skråningen, mens nr. 1 ligger vesentlig lavere. Alle kanongruber måler 5 m i diameter og har 1,45 m høyt brystvern. Bakenforliggende 2 m bred og 5 m lang trapp fører ned til ammunisjons- og dekningsrom. Trapp og rom overhvelvet med 60 cm jernbetong. Dører og ammunisjonsluker til disse rommene er av jern. For kanon nr. 2 og 3 gjelder at også selve standplassen er overhvelvet med jernbetong. Betonghvelvets tykkelse over såvel rom og trapp som kanonstandplass er her 0,75 m. Over dette ligger to lag papp i asfalt, et 10 cm tykt lag mager betong og over dette stein og jord. I nærheten av 3. og 4. kanonstand finnes det kommandoplasser nedsprengt i fjell. 1 Disse har støpt plattform og brystvern; den ved 4. kanonstand er også overdekket med et stålskjold. Bak sistnevnte er det en lett traversbygning tekket med bølgeblikk. |
Vern
Verneklasse | 1 |
Vernets omfang | Hele batteriet |
Kommentar | Batteriet spilte en svært viktig rolle i bestrebelsene på å slå tilbake det tyske overfallet i 1940. Interessant også ved at det rommer militæranlegg fra forskjellige perioder. |
1 Allerede fra oppførelsen hadde Kopåsbatteriet skjoldoverdekkede kommandoplasser (jfr. Illustrasjon forrige side). Disse var forsynt med to søyler for orograf, slik standarden var i Kystatilleriet frem til nye skytregler i 1908. I 1915 ble den øverste kommandoplassen (jfr. 1005) konvertert til «provisorisk kommandoplass» for hele batteriet.