Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1001 Kopås-batteriet

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kopås-batteriet
Inventarnummer 1001
Byggeår 1898–1900
Arkitekt 1952
Opprinnelig bruk Kanonbatteri til beskytning av Drøbaksundet
Nåværende bruk Kanonbatteri (musealt)
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Kopåsbatteriet består idag av kanon 2 og 3, begge 10,5 cm SKC/32 L kanoner i MPLC/30 kasematter, mens standplass nr. 1 og 4 er uten kanoner. Standplass 2, 3 og 4 ligger relativt samlet høyt oppe i skråningen, mens nr. 1 ligger vesentlig lavere. Alle kanongruber måler 5 m i diameter og har 1,45 m høyt brystvern. Bakenforliggende 2 m bred og 5 m lang trapp fører ned til ammunisjons- og dekningsrom. Trapp og rom overhvelvet med 60 cm jernbetong. Dører og ammunisjonsluker til disse rommene er av jern. For kanon nr. 2 og 3 gjelder at også selve standplassen er overhvelvet med jernbetong. Betonghvelvets tykkelse over såvel rom og trapp som kanonstandplass er her 0,75 m. Over dette ligger to lag papp i asfalt, et 10 cm tykt lag mager betong og over dette stein og jord. I nærheten av 3. og 4. kanonstand finnes det kommandoplasser nedsprengt i fjell. 1 Disse har støpt plattform og brystvern; den ved 4. kanonstand er også overdekket med et stålskjold. Bak sistnevnte er det en lett traversbygning tekket med bølgeblikk.

Vern

Verneklasse

1

Vernets omfang

Hele batteriet

Kommentar

Batteriet spilte en svært viktig rolle i bestrebelsene på å slå tilbake det tyske overfallet i 1940. Interessant også ved at det rommer militæranlegg fra forskjellige perioder.

1 Allerede fra oppførelsen hadde Kopåsbatteriet skjoldoverdekkede kommandoplasser (jfr. Illustrasjon forrige side). Disse var forsynt med to søyler for orograf, slik standarden var i Kystatilleriet frem til nye skytregler i 1908. I 1915 ble den øverste kommandoplassen (jfr. 1005) konvertert til «provisorisk kommandoplass» for hele batteriet.

1898 - 1900
Det opprinnelige batteriet bygget. Ble montert med tre stk. hurtigskytende 15 cm Armstrongkanoner i forskjellig høyde. Standplassene var sammenfallende med de tre øverste plassene i dagens batteri.
1915
Provisorisk kommandoplass for hele batteriet etablert i kommandoplassen t.h. for 3. kanonstand (jfr. 1005 samt kartet n.t.v.)
1940
Kopås-batteriet var besatt kl. 0007 natten til 9. april. Batteriet deltok aktivt i beskytningen av «Blücher» og «Lützow», og det skal ha blitt løsnet ca. 22–23 skudd fra batteriet.
1940 - 1945
Den opprinnelige norske bestykningen beholdt av tyskerne frem til 1944, da batteriet ble demontert og sendt ut av landet. I de gamle stillingene ble det gjort forberedelser for montering av fire 10,5 cm SKC/32 ubåtkanoner. Materiellet var tildelt, men ikke levert fra fabrikk da krigen sluttet (Fjørtoft 1999: 266). Bak kanonstandene støpte tyskerne håndmagasiner for ammunisjon, et på hver side av trappen. Det ble også sprengt ut pivotgrube og plass for håndmagasiner i en nedre standplass (det som idag er standpass nr. 1).
1952
Fire stk. 10,5 cm SKC/32 L tilflyttet fra Blåmannen LV-batteri i Bergen og montert i Kopåsbatteriet. Den av tyskerne utsprengte standplass for 4. kanon ble utstøpt. Kanon nr. 2 og 3 ble montert i MPLC/30 kasematt, de to øvrige († 1998) i brønner.
1974
Kopåsbatteriet tatt ut av mobiliseringsoppsetningene.
1998
Kanon 1 og 4 fjernet.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?