Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0003 Kommandantboligen

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kommandantboligen
Inventarnummer 0003
Byggeår 1734? (jfr. historikk 1738)
Arkitekt Michael Jansen Sundt
Opprinnelig bruk Kommandantb olig
Nåværende bruk Kommandantbolig
GAB-nr. Grunnflate 22,3x9,5 + utbygg = 231 m2
Ant. etg.
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Kommandantboligens asymmetriske planløsning er en sjeldenhet under barokken, hvor helt symmetriske planer er regelen. Sjeldenhetsverdien styrkes ytterligere av at bygningen ligger i et fylke som har mistet nesten hele sin eldre bygningsarv Tallrike endringer i interiøret vitner om at bygningen har vært i aktiv bruk gjennom en periode på mer enn 250 år.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddstensmur
Bæresystem Laftet tømmerkonstruksjon. Bordgulv på trebjelkelag
Vegger Laftede tømmervegger med liggende ålesundspanel
Vinduer Nyere toramsvinduer med 2x4 ruter i hver ramme. Opprinnelig har vinduene hatt eikerammer med enten 2x5 eller 4x5 ruter i blyinnfatning. 9
Dører Tofløyet hovedinngangsdør med vindu over.
Tak Saltak med tekning av altaskifer lagt i diagonalmønster. Taket har opprinnelig vært tekket med torv, men ses ihvertfall så tidlig som i 1874 å være tekket med skifer. På dette tidspunkt lå skiferen på et dobbelt bordtak med mellomliggende never. Det var dengang tre vinduer i takflaten.
Piper Tre murte piper
Annet 101: Hall/garderobe102: Parolestuen103: Kabinettet104: Nåværende kjøkken105: Tidligere kjøkken106: Soverom107: Soverom108: Kommandantens kontor109: Spisestuen

1 NRA, ROA, pk. 23

2 NRA, KG I, C, pk. nr. 246

3 Jon Brenne og Kristin Solberg (Brenne og Solberg 1992) hevder at bygningen opprinnelig var et «symmetrisk barokkhus» og at det først etter en tid ble forlenget med en vindusakse mot vest. Dette er feil. Det fremgår av bygningstegningene såvel som av de mål som oppgis i inventarbeskrivelsene: I 1739 måler bygningen 34¥14 alen, dvs. ca. 21,3¥8,8 m. F.eks. i 1880 var den på 35½¥15¼ alen, dvs. 22,3¥9,56 m. I begge retninger har det funnet sted en økning på ca ¾ meter, noe som ihvertfall delvis må tilskrives utlektning/paneling. At avviket er såvidt stort kan muligens også tilskrives at man ennå i 1739 benyttet sjellandske alen, som var noe lengre enn den alen basert på rhinske fot som offi sielt ble innført i 1683.

4 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapport fra ingeniørkaptein Brandt til ing.brig. datert Christiania 6. juli 1875

5 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1890 til 30.9.1891

6 VFA pk. 149: supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1894 til 30.6.1895

7 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1895 til 30.6.1896

8 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1912 til 30.9.1913

9 Dette er ikke presisert i overtagelsesforretningen eller senere inventarbeskrivelser, men må kunne legges til grunn utifra at det i 1756 er bestilt 8 nye vinduer til kommandantboligen med denne ruteinndelingen. Formuleringen er: «Alle 8 nye Vinduer med Eege Rammer og Fuld Beslag, 5 Ruuder høi og 4re Ruder bred, af Længde og Brædde efter vedheftede Papiir Maal [finnes ikke idag].» Det kan ikke sluttes entydig om inndelingen gjelder pr. ramme eller pr. vindu. (NRA, KG I, C, pk. 249: Allerunderdanigste Relation over de ved Wardøehuus Fæstning skeede udgifter pro Anno 1756)

1732
I et kostnadsoverslag forfattet av festningens arkitekt, M.J. Sundt, beskrives mangelen på egnede bygningsmaterialer og håndverkskompetanse: «…en fin intet er her at faae uden kampesteen, blaa Leer og Sand alt andet fattes [mangler]». Han konkluderer med at huset bør laftes i Salten i Nordland, tas ned, transporteres med jakt til Vardø og så settes opp der permanent av medfølgende håndverkere. Han konstaterer videre at alt som ellers behøves til huset «saa som Kalck, Mursteene, Windufver, Døre og Døre Carmer, Jern beslag med videre», foruten håndverkere, må hentes fra Trondheim. Kostnadsoverslaget beløper seg til 2120 riksdaler. 1
1738
I festningens overtagelsesforretning fra den 7. oktober er kommandantboligen ikke nevnt. Dette kan skyldes at den fortsatt var under oppførelse, eller at den på dette tidspunkt sorterte som amtmannsresidens, ikke som kommandantbolig. Et brev fra M.J. Sundt datert 20. nov 1739 tyder imidlertid på at huset allerede hadde stått i flre år da han forlot Vardø (ant. kort etter overtagelsen i oktober 1738): «…saa er det noget som i min tid aldrig saa passerede, da huuset dog 4de aar hafvde staaet». 2
1739
I inventarbeskrivelsen for dette året omtales bygningen som 34 alen lang og 14 alen bred. Begge målene er noe mindre enn det som oppgis f.eks. i 1880 (35½x15¼ alen), men dette kan skyldes at man i det første tilfelle har tatt innvendige mål, i det senere utvendige og med kledning. 3 Bygningen var på dette tidspunkt upanelt, nok fordi tømmeret måtte få «sette seg» innen man la på panel. Taket var som på de andre bygningene tekket med never og torv.
1807 - 1808
Bygningen var nå i så dårlig stand at bare et lite rom var brukbart. Dette måtte nå gjøre tjeneste både som kontor og bolig for kommandanten med familie (Willoch 1960b).
1810
Kommandantboligen istandsatt med nytt tak og med innredning av et eget kontor (Willoch 1960b). Det er mulig at bygningen allerede nå ble tekket med skifer, dette kan sikkert påvises først i 1874.
1874
Taket var nå tekket med skifer. Bygningen hadde lenge hatt en utkikksaltan på taket, som en gang etter 1847 var blitt overført til 0008 Magasinet. Kommandantboligen sies å være i god stand, men kjelleren står stadig full av vann til tross for en anlagt tørrebrønn. 4
1885
Det gamle bislaget revet og et nytt og større oppført: 3,4 m langt og 3,45 m bredt, oppført av bindingsverk og ½ stens mur. Dette kom også til å inneholde toalett.
1891
Veggene i den daværende Parolestuen (rom 109, dagens spisestue) bestod av rappet rundtømmer. Fra murveggene stod det stadig råslag og fuktighet, og pussen brast lett. Pussen ble derfor hugget ned og paneling – hovedsakelig bestående av stuens nedtagne gulv og tak – som så ble tapetsert. 5
1895
«Søndre» (ant. vestre) gavlværelse, som siden ca. 1885 hadde fungert som arkiv, ble pånytt innredet til kontor; ny dør, vindu og ovn, veggene tapetsert, gulv og himling malt. Kontorgangen panelt. Ny trapp mellom 1. og 2. etg. 6
1896
Vestre gavlværelse innredet til gjesteværelse. Lagt nytt gulv, vegger og underloft panelt, magasinovn og nytt vindu i gavlen. Nytt og større vindu over inngangsdøren til entréen. 7
1905
Veggene i barneværelset og soveværelset panelt og oljemalt.
1913
I gjesteværelset ble gulvet pålagt linoleum, de tre veggene påslått veggpapp og linoleum i en høyde av ca. 1 m. 8
1939
Samtlige gulver unntatt i badet var nå belagt med linoleum.
1949
Dagens vindfang bygget for bakre inngang. Endel mindre forandringer inne i huset (FMF 1949).
1955 - 1971
Under denne perioden ble flere rom helt eller delvis platekledd. Dette gjelder rom 103: Møllerstue-panel, 104: Alt platet inn, 105: Vegger og tak platet inn, 107: Vegger og tak, 108: Alt platet inn, 109: Tak platet inn. Jfr. forøvrig Brenne og Solberg 1992
1988
Ny papp, sløyfer, lekter og delvis ny skifer.
1995 - 1996
Sprinkelanlegg installert. Nytt oljefyringsanlegg.
1995
I kjøkkenet og peisestuen ble tømmerveggene frilagt og kledd med nytt panel i gammel stil. Alle gulv i boligdelen og kontoret ble revet og bygget opp på nytt med stubbegulv, papp, 20 cm isolasjon og 28x198 mm gulvbord. Også soverommene i annen etasje ble pusset opp. Tilbygget på nordsiden ble ombygget innvendig,
2002
Bygningen malt utvendig med linoljemaling, vegger i lys oker med lys gule vindskier, laftekasser og gesims. Linoleum fra 1950-tallet fjernet og opprinnelig plankegulv satt i stand
2003
Undersøkelse av interiør av NIKU med nytt forslag til fargesetting og innredning.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?