Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0020 Kystvernbrakka

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kystvernbrakka
Inventarnummer 0020
Byggeår 1811
Opprinnelig bruk Mannskapsforlegning for kystvernet
Nåværende bruk Lokaler for Vardøhus festnings venner
Ant. etg.
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Kystvernbrakken er i likhet med 0001 Portbygningen og 0009 Ladetøyhuset minner om napoleonskrigene og den oppgradering av festningen som fant sted dengang.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddstensmur. Kjeller under en mindre del av bygningen, inneholdende teknisk rom som er helt platekledd.
Bæresystem Bærende bruddstenskonstruksjon. Bordgulv på trebjelkelag. Rommet mot vest har kjellernedgang med nyere luke som består av smalere bord. Nedfelt dørkring festet med skruer. Gulv bestående av brede, pløyde bord. Nye, smalere gulvbord i gangen.
Vegger Bruddstensmur, kalkpusset, men med endel sementreparasjoner. Vestre gavltrekant er utført i tre med stående tømmermannspanel. Innvendig: Rommet mot vest:: Smal perlestaffpanel på alle vegger. Rommet med grua: upanelte vegger. Gangen: Perlestaffpanelte vegger. Midtrommet:: Bred faspanel, høy fotlist uten forkrøpninger, ant. opprinnelig. Toaletter: Helt platekledde. Kjøkken: Helt platekledd. Rommet mot øst: Perlestaffpanel. Trapperommet mot loftet: Smal perlestaffpanel. Rom på loft (mot øst): Perlestaffpanel. Messingplakett med teksten «KYSTVERNBRAKKEN / OPPFØRT 1811»
Vinduer Rommet mot vest: Nye innervinduer – ikke åpningsvinduer. Liggende enramsvindu på vegg mot sersjantboligen. Langveggen: Nyere toramsvinduer. Fem faste toramsvinduer på
Dører En tofløyet labankdør på stabelhengsler med panel i fiskebensmønster. Enkel omramning. Døren er delvis innkasset slik at bare dørbladet mot vest åpner. Nærmest sersjantboligen en gammel, enfløyet labankdør, antagelig utvendig påfôret med liggende staffpanel. Gamle, spesielle stabelhengsler. Avsmalnende, innfelte labanker. Overlys over. På sydveggen to enkle labankdører med stabelhengsler og liggende panel. Fra gangen inn til rommet mot vest fører en nyere labankdør med vimpelformede bladhengsler. Hengsler og beslag synes å være overført fra en eldre dør. Mellom rommet mot vest og det tidligere kjøkkenet finnes en eldre fyllingsdør med bladhengsler, antagelig nyere enn døren. Nyere låskasse. Motsvarende dør inn til rommet med toaletter: Toalettene har nyere fyllingsdører. Inn til kjøkkenet en gammel fyllingsdør med karnissprofilering inn mot fyllingene. Nyere skruer i innfestning mot vegg.
Tak Sperretak (med åser?) tekket med torv og never. Taktro ender i en «kasse» med enkel hulkil i fremspringende hjørne. Taktroa – som synes å være opprinnelig – hviler rett på sperrene, som for en stor del består av rundtømmer med barkkant. Himlingen i 1. etasje er platekledd og i rommet mot øst heller den sterkt mot øst.
Annet sydveggen, hver ramme med 2x4 ruter, de fleste med nyere frostet glass av ulike kvaliteter, bl.a. med striper. Enkel vindusomramning uten profilering. Innervinduer. Loftet: et vindu i østre gavl.

1 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 31.3.1906 til 31.3.1907

2 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 31.3.1907 til 31.3.1908

3 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 31.3.1908 til 30.6.1909

4 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1909 til 30.6.1910

5 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–188, pk. 392: brev fra FD til gen.insp. for ing.våpenet datert 29. nov. 1927.

1811
Brakken oppført under ledelse av 2-3 murmestre fra Trondheim. For å spare på murstenen ble den ene langveggen oppført dels av gråsten og dels av mursten (Willoch 1960b).
1906
Brakken besluttet innredet til kjøkken og spisesal for den ekserserende styrke. Det tidligere snekkerverksted ble omdannet til spisesal, 7,6 m lang og 5,7 m bred, gulv av planker på ni gulvåser som igjen hviler på tre dragere (156 mm). Jorden under gulvåsene ble utgravet, så disse har 60 cm klaring til marken. Veggene ble panelt, loftsgulvet samt vinduskarmer og vinduer ble fornyet. Inngangsdøren ble nå en tofløyet forskalingsdør. Gammel skorsten med tilhørende to små murvegger, som avdelte et lite kjøkken, ble nedrevet, slik at kjøkkenet nå ble betydelig større. Ny loddpipe ble oppført på hvelv på en solid jernramme, festet til et rammeverk av tømmer anbragt over vestre tverrvegg og nærmeste loftsbjelke og fastboltet til disse. Pipen ble ført opp gjennom mønsåsen og rager ca. 1 m over denne. 1
1907
På loftet over spisesalen avpanelt et rom med vindu i østre gavl. I panelveggen er en dør med lås ut til loftet, og på hver side av døren et lite vindu. Rommet er pappslått og panelt mellom taksperrene. I rommet som støter opp til spisesalen er veggen panelt, og en jernvask er oppsatt på nordre vegg. Fra vasken fører et jernrør gjennom gulvet og ut til en synkebrønn, som er oppgravet utenfor til oppsamling av vannet. Til fem av brakkens vinduer er laget nye vindusrammer med beslag. 2
1909
I gangen innlagt gulv av planker, veggene panelt med høvlede, pløyde bord, og den nye loftstrappen innkledd med panel. 3
1910
I den lille spisesal er den gamle veggpaneling av tømmermannspanel fiernet og erstattet med staffet bordpanel, som er oljemalt. Til begge vinduer er gjort vinduslemmer av tre. 4
1927
Bygningens kjeller – til oppbevaring av poteter og grønnsaker – utgravet under den daværende underoffisersmessen. 5
1950 - 1987
Bygningen rommet Vardøhus museums samlinger.
1983
Ny torv, hentet fra Polmak i Tana, lagt på taket.
1989
Bygningen innredet med nye vinduer, doble dører, kjøkken, toalett og nytt vann- og avløpssystem.
1998
Innervinduer produsert og innsatt. Bygningen sprinklet. Sprinklingssentralen plassert i et kjellerrom som tidligere var jordkjeller.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?