Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0006 Krutthuset

Inventaropplysninger
Inventarnavn Krutthuset
Inventarnummer 0006
Byggeår 1735
Opprinnelig bruk Kruttlager
Nåværende bruk Ikke i bruk
Ant. etg. 1
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddstensmur. Gulvet består av asfalt på et lag av mursten. Asfalten skal ha vært satt inn med hvalspekk, vel for ytterligere å redusere fuktgjennomgangen og kanhende for å forhindre gnistdannelse.
Bæresystem Bærende, hvelvet bruddstenskonstruksjon. Murte tønnehvelv Ett i møneretningen over magasinet, og ett på tvers av dette over forgangen. Takhøyden er vesentlig lavere i forgangen enn i magasinet. Over hvelvene et tykt lag sand helt til oppunder sperrenes hanebjelker.
Vegger Massive bruddstensvegger, pusset og hvittet på begge sider. Langveggene er ca. 1,2 m tykke, gavlveggene ca. 0,8 m. Dørbuen er utfôret med rød tegl bak tykke pusslag; formatet synes å kunne være av middelaldertype. Gavltrekantene er opp til ca. ½ høyde murt av bruddsten, over dette i tegl. Loftslukens omramning er helt i tegl, med en dobbel skiferplate i overkant overdekket med tegl stående på langkant
Vinduer Et lite fastvindu med to ruter på søndre gavlvegg. Avsmalnende vindussmyg der vinduet er plassert ca. 20 cm fra ytterlivet. Små, forrustede stabeljern i ytterlivet vitner om at det har vært et ytre åpningsvindu, evt. en luke.
Dører Hoveddør: Enfløyet, rundbuet labankdør med stående panel. Ny kopi laget i trykkimpregnerte materialer som så er malt. Utvendig metallplate samt beslag er overført fra eldre dør. Døren går på de gamle stabeljernene.Loftsluke: Labankdør med stående utvendig panel. Ny kopi på gamle stabeljern.
Tak Saltak med tekking av papp og torv, never stukket oppunder torven ved takskjegget. Sperreverk med hanebjelker som hviler på et tykt sandlag. Taktroa hviler direkte på sperrene.Deler av takkonstruksjonen består av gjenbrukte materialer fra amtmannsboligen på det tidligere Vardøhus. 7 Dette gjelder ihvertfall syv av sperrearmene samt ett bredt bord i taktroa.
Annet Forgang og magasin

Forslag

Verneklasse

1

Vernets omfang

Eksteriør og interiør

Kommentar

Bygningen tilhører en hovedtype av krutthus som har sitt grunnlag i den franske fortifikatøren Vauban (1633–1707), oppført med jevntykke murer som går over i et murt hvelv overdekket med et varetak. Dette i motsats til en annen hovedtype, representert bl.a. på Fredriksvern verft, der veggen som vender mot vollen er svakere enn de andre, slik at en evt. eksplosjon vil slå utover og ikke ramme selve festningen. Denne typen har også murte hvelv, men disse ligger lavt i bygningen og er beskyttet av et eller flere bjelkelag isolert med hestemøkk el.l. som skal dempe virkningen av bomber som slår gjennom taket (Brestrup 1976)

Krutthuset er iflg. Willoch den eneste av de opprinnelige bygninger på festningen som ennå fremstår tilnærmet uforandret (Willoch 1960b). Dette må anses korrekt (jfr. katalogdelene for 0003, 0008 og 0010).

Samtidig er bygningen en svært tidlig eksponent for bruken av asfalt som gulvtekkingsmateriale, foruten at den ved sin gjenbrukte takkonstruksjon representerer Vardøyas tidligere befestning.

1 NRA, KG I, C, pk. nr. 246

2 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, brev til ing.brig. fra ingeniørløytnant Bergh datert Christiania januar 1849.

3 Dette må anses å være en meget tidlig anvendelse av asfalt i Norge, bare fire år etter at det ble brukt i Trefoldighetskirken i Oslo (jfr. Bjerkek 1977).

4 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapport til ing.brig. fra lt. Engelstad datert Vardø 19. juni 1854.

5 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapporter til ing.brig. fra lt. Engelstad datert Vardø 4. og 15. juli 1854.

6 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapport fra ingeniørkaptein Brandt til ing.brig. datert Christiania 6. juli 1875

7 Det siktes her til det midlere av de tre Vardøhus-anleggene, det såkalte slottet, b. ca. 1460.

1735
Det kjennes en grunnriss- og proflltegning (NRA KG I 127) av krutthuset datert 23. desember 1735, hvor den er betegnet den «Ny Opsadte KrudKielder». Dette sannsynliggjør at den ble oppført dette året.
1738
Ved overtagelsesforretningen av 7. oktober beskrives bygningen som «hvelved med graasteenhæller ud Rapped med Kalch inden og uden, bedæchet med udsøgt got tømmer og bord, fra de gl: amtmands vaaninger, samt nye dertil ankomne næfver fra Nordland». Antagelig har taket kraget endel ut på en av sidene, for «under samme bedechning eller tag er et skur hvor forladning og laderedskab til Artelleriet kand forvaris», mao. et provisorisk ladetøyhus. Innvendig er det av gjenbrukt tømmer fra amtmannsboligen på den tidligere festningen laget hyller («Stillager») for oppbevaring av kruttet. Det uttrykkes bekymring for at det kan bli for fuktig for kruttet pga nærheten til havet. 1
1849
0006 anses nå for fuktig til permanent oppbevaring av krutt, mens det andre – som er tørrere – er for lite til alene å romme all festningens ammunisjon. Dessuten ligger det for langt borte i tilfelle angrep. Derfor foreslår felttøymesteren at det isteden anlegges et nytt kruttmagasin i eller straks utenfor festningen. Dette frarådes imidlertid: et magasin som kan romme all ammunisjonen vil det ikke være plass til innenfor murene, og utenfor murene vil det være uhensiktsmessig i krig og overflødig i fred, fordi krutthuset på Skagen antas å være stort nok til å romme den ammunisjonen som man kan tillate seg å oppbevare utenfor selve festningen. 2 Det tilrådes derfor å gjøre 0006 bedre egnet til oppbevaring av krutt ved å rappe murene utvendig med en blanding av knust mursten, kalk og sand, og stryke dem innvendig med ren stenkulltjære. For å hindre tåke og sne i å trenge inn må dører og luker gjøres tett og kanskje fôres i falsene med fåreskinn og bare åpnes i godt vær. Det anbefales også å legge mursten på gulvet og oppå dette et lag asfalt.
1854
En utsendt ingeniørløytnant påviste at fuktigheten i kruttårnet høyst sannsynlig kom av at fiellgrunnen ligger lavere under huset enn utenfor, og at det derfor blir stående vann i grunnen. Løsningen ble å rense ned til fiell, støpe ut ujevnhetene og legge gulv av mursten overdekket med asfalt. 3 Dessuten å anlegge en renne i fjellet rundt murfoten hele veien rundt bygningen, slik at vannet ledes bort. 4 Arbeidet ble utført senere samme år. Vannet ble ledet hen til en tørrebrønn som ble anlagt for å drenere gårdsplassen. Fra denne ble det pumpet ut gjennom en avløpsrenne i bekledningsmuren. Det ble også lagt inn et tykt jordlag på loftet, den utvendige kalkrapningen ble ettersett og så overstrøket to ganger med stenkulltjære – slik at det nå må ha fremstått som sort. 5
1875
Krutthuset lider fortsatt av fuktighet, og «i den grad at det ikke lenger benyttes efter sin Bestemmelse». 6
1958
Taktro delvis utskiftet, ovenpå lagt papp, eternitt og torv
1985
Oppmålingstegning fra dette året viser at taktroa på dette tidspunkt var delvis eksponert mot været.
2002
Reparasjon av råteskader i takfot, ny torvstokk av sibirsk lerk

Ingen treff

Fant du det du lette etter?