| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Krutthuset | ||
| Inventarnummer | 0006 | ||
| Byggeår | 1735 | ||
| Opprinnelig bruk | Kruttlager | ||
| Nåværende bruk | Ikke i bruk | ||
| Ant. etg. | 1 | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Grunn/fundament | Bruddstensmur. Gulvet består av asfalt på et lag av mursten. Asfalten skal ha vært satt inn med hvalspekk, vel for ytterligere å redusere fuktgjennomgangen og kanhende for å forhindre gnistdannelse. | |
| Bæresystem | Bærende, hvelvet bruddstenskonstruksjon. Murte tønnehvelv Ett i møneretningen over magasinet, og ett på tvers av dette over forgangen. Takhøyden er vesentlig lavere i forgangen enn i magasinet. Over hvelvene et tykt lag sand helt til oppunder sperrenes hanebjelker. | |
| Vegger | Massive bruddstensvegger, pusset og hvittet på begge sider. Langveggene er ca. 1,2 m tykke, gavlveggene ca. 0,8 m. Dørbuen er utfôret med rød tegl bak tykke pusslag; formatet synes å kunne være av middelaldertype. Gavltrekantene er opp til ca. ½ høyde murt av bruddsten, over dette i tegl. Loftslukens omramning er helt i tegl, med en dobbel skiferplate i overkant overdekket med tegl stående på langkant | |
| Vinduer | Et lite fastvindu med to ruter på søndre gavlvegg. Avsmalnende vindussmyg der vinduet er plassert ca. 20 cm fra ytterlivet. Små, forrustede stabeljern i ytterlivet vitner om at det har vært et ytre åpningsvindu, evt. en luke. | |
| Dører | Hoveddør: Enfløyet, rundbuet labankdør med stående panel. Ny kopi laget i trykkimpregnerte materialer som så er malt. Utvendig metallplate samt beslag er overført fra eldre dør. Døren går på de gamle stabeljernene.Loftsluke: Labankdør med stående utvendig panel. Ny kopi på gamle stabeljern. | |
| Tak | Saltak med tekking av papp og torv, never stukket oppunder torven ved takskjegget. Sperreverk med hanebjelker som hviler på et tykt sandlag. Taktroa hviler direkte på sperrene.Deler av takkonstruksjonen består av gjenbrukte materialer fra amtmannsboligen på det tidligere Vardøhus. 7 Dette gjelder ihvertfall syv av sperrearmene samt ett bredt bord i taktroa. | |
| Annet | Forgang og magasin |
Forslag
Verneklasse | 1 |
Vernets omfang | Eksteriør og interiør |
Kommentar | Bygningen tilhører en hovedtype av krutthus som har sitt grunnlag i den franske fortifikatøren Vauban (1633–1707), oppført med jevntykke murer som går over i et murt hvelv overdekket med et varetak. Dette i motsats til en annen hovedtype, representert bl.a. på Fredriksvern verft, der veggen som vender mot vollen er svakere enn de andre, slik at en evt. eksplosjon vil slå utover og ikke ramme selve festningen. Denne typen har også murte hvelv, men disse ligger lavt i bygningen og er beskyttet av et eller flere bjelkelag isolert med hestemøkk el.l. som skal dempe virkningen av bomber som slår gjennom taket (Brestrup 1976) Krutthuset er iflg. Willoch den eneste av de opprinnelige bygninger på festningen som ennå fremstår tilnærmet uforandret (Willoch 1960b). Dette må anses korrekt (jfr. katalogdelene for 0003, 0008 og 0010). Samtidig er bygningen en svært tidlig eksponent for bruken av asfalt som gulvtekkingsmateriale, foruten at den ved sin gjenbrukte takkonstruksjon representerer Vardøyas tidligere befestning. |
1 NRA, KG I, C, pk. nr. 246
2 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, brev til ing.brig. fra ingeniørløytnant Bergh datert Christiania januar 1849.
3 Dette må anses å være en meget tidlig anvendelse av asfalt i Norge, bare fire år etter at det ble brukt i Trefoldighetskirken i Oslo (jfr. Bjerkek 1977).
4 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapport til ing.brig. fra lt. Engelstad datert Vardø 19. juni 1854.
5 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapporter til ing.brig. fra lt. Engelstad datert Vardø 4. og 15. juli 1854.
6 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapport fra ingeniørkaptein Brandt til ing.brig. datert Christiania 6. juli 1875
7 Det siktes her til det midlere av de tre Vardøhus-anleggene, det såkalte slottet, b. ca. 1460.