Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0009 Barakken, garnisonsbrakken, kasernen, slaveriet

Inventaropplysninger
Inventarnavn Barakken, garnisonsbrakken, kasernen, slaveriet
Inventarnummer 0009
Byggeår 1745
Arkitekt 1812
Opprinnelig bruk Underoffisers- og mannskapsforlegning, fengsel
Nåværende bruk Utstillingslokale samt rom for Vardøhus festnings venner
Ant. etg.
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Bygningen er oppført i henhold til det såkalte blokksystemet, som anses å ha den store franske fortifikatøren Vauban (1633–1707) til opphavsmann (Berg 1981: 33). Systemet karakteriseres ved at kasernen er delt inn i innbyrdes adskilte boenheter med hver sin utgangsdør. Hver boenhet rommer selve losjiet samt forstue eller trappehus. Kasernen på Vardøhus.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Bærende bindingsverkskonstruksjon. Bordgulv på trebjelkelag, isolert med stubbeloftleire. Gulvet på loftet består av pløyde, ubehandlede bord på smale tilfarere. Bjelkelaget er i hovedrommene understøttet av en tverrgående drager som er så sterkt nedbøyd at trefibrene på undersiden er revet over, ihvertfall i nordre rom.
Vegger Delvis revettert bindingsverk, delvis bruddstensmur. Nordre gavlvegg synes å være forblendet med bruddsten. Østre langvegg er i sin helhet av bruddsten, mens søndre gavlvegg består av utmurt bindingsverk Innvendige delevegger er dels av bruddsten, dels av tegl. Messingplakett ved nordre dør med teksten «SLAVERIET / OPPFØRT 1812»
Vinduer Åtte toramsvinduer på vestre langvegg med seks ruter i hver ramme. En ramme i hver karm er fast. Ett fast toramsvindu på søndre gavl med tre ruter i hver ramme. Midtposten har her i behold et gammelt stabeljern i nedre del, mens begge rammer er faste. Ett enkeltrams åpningsvindu på nordre gavl med eldre beslag. Vinduene ligger i plan med fasadelivet og har gerikter med en liten avfasning langs midtre del av lengden. Dype vindusnisjer utforet med enkelt rustikkpanel. Videre finnes, fordelt på tilsammen fem små arkoppbygg (herav tre på østre takflate), et lite toramsvindu i hver ark med to ruter i hver ramme. Samtlige vindusrammer har nyere beslag og må antas å være av yngre dato.
Dører Tre innadslående labankdører uten skråstivere, dobbelt panelt. Ytterste panel består av liggende, brede bord, innerste av stående, pløyde bord. Stabelhengsler fastholdt med gjennomgående bolter.
Tak Kombinert ås-/sperretak med dobbel taktro, hvorav det underste lag i det vesentlige synes opprinnelig. Hanebjelker under noen av sperrene. Saltak tekket med torv på bølgeplater av eternitt , never ved takutstikk. Fem små arkoppbygg fordelt med to på vestre og tre på østre takflate. Kort takskjegg, kort utstikk. Doble vindskier med enkel karnissprofil og konkav (underligger) resp. konveks (overligger) endeavslutning.
Piper Tre teglmurte piper; hver med tre åpninger på hver side

1 NRA, KG I, C, pk.nr. 231: Bergenhus festning. Bygningsprosjekter 1721–63. Heri innlagt en innbundet samling innkomne brever uten paginering; nesten bakerst finnes en beskrivelse av utlegg i forbindelse med reisningen av brakken på Vardøhus

2 VFA pk. 73, inventarbeskrivelse 1749

3 Kronarbeidere var barnefedre som ikke hadde betalt oppfostringsbidrag til barn født utenfor ekteskap. (Skaar 1957)

4 VFA pk. 66, kopibok for distriktsingeniøren p. 15

5 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1887 til 30.6.1890

6 ibid, ukjent p. (paginering opphører s. 190): brev til distriktsingeniøren av 2. sept. 1896.

7 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1893 til 30.6.1894

8 VFA pk. 66, kopibok for distriktsingeniøren, ukjent p.: brev fra generalinspektøren av 7. mai 1897 samt pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1896 til 30.6.1897

9 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1897 til 30.6.1898

1745
Bygningen oppført til avløsning for den første barakken, en panelt stenderverksbygning omsatt med torv, som ble brukt til losji for arbeidsstokken mens festningen ble bygget og til garnisonen noen år etter dette. Det heter i den samtidige inventarbeskrivelsen at den nye brakken er 30½ alen lang (ca. 19 m) og 81/8 alen (ca. 5,1 m) bred og var avdelt i flre rom; ett for underoffiserer og tre for soldater, samt to ganger. Langsiden mot vollen samt begge endevegger og skillevegger ble murt i gråsten, mens langsiden mot gården var oppført i bindingsverk Stenen til brakkene ble brutt av åtte soldater over en periode på 12 dager. En tømmermann var i arbeid i 79 dager og to murmestere i 58 dager. Murerne hadde med seg en håndlanger og det var i tillegg en smed i arbeid med å lage diverse beslag m.v 1
1749
Bygningen ble tilbygget ytterligere ett rom (en brakke) til offiserer i lengderetningen. 2
1812
Våren 1812 begynte man å bryte gråsten for å gjenoppbygge «den nedfalne garnisonsbrakke». Den ble på det nærmeste ferdig i løpet av høsten. Den var 49½x11½ alen og 3½ alen høy En langvegg og en kortvegg var av 1 alen tykk gråsten, resten av 1½ stens mur blandet med gråsten. Barakken inneholdt slaveriet, vaktrom, et rom for den gifte underoffiser, to rom for garnisonen, et rom til sykehus samt to kjøkken (Willoch 1960b).
1864
Slaveriet nedlagt og ledige rom omdisponert til forlegning, kjøkken og spisesal for soldatene.
1881 - 1882
Barakken hovedreparert ved hjelp av 11 «Extrakronarbeidere» 3 hvoraf flere dygtige Murere.» Dette var et arbeid som tydelig hadde utstått siden 1850-årene og derfor var høyst tiltrengt. 4 Samtlige rom flkk under dette stubbeloft, unntatt brakke nr. 5 som var tenkt til spisesal og ikke til beboelse.
1886
Ved en eksplosjon inne i vakten (som dengang holdt til i barakke nr. 5) led rommet, samt murveggen på loftet som avdeler rust- og munderingskammeret i bygningens søndre ende, adskillig skade. Samtlige vinduer ble slynget ut, loftet revet opp og tildels splintret, en loftsbjelke knekket samt døren til kjøkkenet knust. Skilleveggen på loftet styrtet sammen, men ble bygget opp igjen. Hele loftet lagt nytt. Den knekkede takbjelken lasket med jernskinner. Vindusrammene innsatt pånytt, men med nye hengsler. Døren til kjøkkenet erstattet med en nylavet.
1887 - 1890
Under denne perioden ble to gamle ågedører skiftet ut med fyllingsdører. På loftet ble det – antagelig ovenpå et eksisterende gulv – lagt bordgulv med et lag veggpapp imellom. I brakke nr. 6 ble vinduet forsynt med jerngitter. 5
1894
Tregulv lagt i gangene. 7
1895
Taket mot vollen var dengang forlenget ned på vollgangen slik at gangen mellom barakken og vollen har vært helt overbygget med et torvsatt tak Inngangen til gangen har tidligere vært lukket, men ble dette året åpnet om sommeren for å bedre luftsirkulasjonen. Under arbeidet med anlegg av luftsirkulasjon under et av barakkens gulv viste det seg at nedre del av muren såvel på for- som på baksiden var fullstending tørr. 6
1897
Gulvene i samtlige rom tatt opp. Det ble gravet ut under for å skaffe luftsirkulasjon. I flre rom anbragt såkalte Sheringham-ventiler for ytterligere å bedre ventilasjonen. 8 Året etter er tilsvarende ventiler anbragt i alle barakkerom i veggen mot gården. 9
1940
Slaveriet hadde inntil nå hatt hellelagte gulv i oppholdsrommene. Disse er kun bevart i innerste rom av mellomgangen mot syd.
1986
Ny torvtekking.
1987
Verksteddriften som inntil nå hadde foregått i midtre rom ble innstilt av Arbeidstilsynet. Rommet ble ryddet i begynnelsen av 1990-tallet.
1990
Bygningen sprinklet.
1996
Nytt gulv med isolasjon lagt i midtre rom.
2002
Tak reparert med utbedring av råteskader i arker, taktro og gesims
2003 - 2004
Vinduer og dører utbedret og malt med linoljemaling
2003
Fargeundersøkelse v/NIKU av dører og vinduer
2005
3 rom med peis tatt i bruk som utstillingslokaler

Ingen treff

Fant du det du lette etter?