Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0014 Krutthuset Engelsviken

Inventaropplysninger
Inventarnavn Krutthuset Engelsviken
Inventarnummer 0014
Byggeår 1807–14?
Opprinnelig bruk Ekstra krutthus for festningen
Nåværende bruk Ikke i bruk
Ant. etg. 1
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gulv av planker på åser av tømmer
Bæresystem Bærende bruddstenskonstruksjon. Fullt tønnehvelv
Vegger Vegger av bruddsten. Langveggene, som utgjør vederlag for hvelvet, er ca. 1¼ m tykke, kortveggene ca. ¾ m. Veggene er rappet inn- og utvendig. Ovenpå veggene ligger to omfar tømmer til feste for sperrene. Murte gavler. Påsatt en plakett med opplysningerom rehabiliteringen på begynnelsen av 1990-tallet
Dører Jerndør med trekklås samt stanglås. Indre labankdør. Treluke i gavlen.
Tak Saltak tekket med bord, never og torv (sikkert knotteplast-plater idag). Indre tak utgjøres av et tønnehvelv hvis sluttsten er ca. 4¼ m over bakken.

Forslag

Verneklasse

1

Vernets omfang

Eksteriør og interiør

Kommentar

Bygningen tilhører, i likhet med 0006, en hovedtype av krutthus som har sitt grunnlag i den franske fortifikatøren Vauban (1633–1707), oppført med jevntykke murer som går over i et murt hvelv overdekket med et varetak. (Jfr. katalogen for 0006.) Det er verdt å legge merke til at det over 100 år etter Vaubans død fortsatt ble bygget krutthus etter hans modell.

1 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, brev til brigaden fra ingeniørløytnant Bergh datert Christiania januar 1849

2 VFA pk. 66, kopibok for distriktsingeniøren p. 33

3 ibid, p. 105

1807 - 1814
Bygningen antagelig oppført under syvårskrigen. En gjennomgåelse av arkivalia som kunne bekrefte dette har ikke vært mulig (jfr. kap. om kildesituasjonen).
1849
Det påpekes at festningen har to kruttmagasiner, hvorav det inne på festningsområdet (0006) er for fuktig til permanent oppbevaring av krutt, mens det andre – som er tørrere – er for lite til alene å romme all festningens ammunisjon og dessuten ligger for langt borte i tilfelle angrep. Derfor foreslår felttøymesteren at det isteden anlegges et nytt kruttmagasin i eller straks utenfor festningen. Dette frarådes imidlertid: et magasin som kan romme all ammunisjonen vil det ikke være plass til innenfor murene, og utenfor murene vil det være uhensiktsmessig i krig og overflødig i fred, fordi 0014 antas å være stort nok til å romme den ammunisjonen som man kan tillate seg å oppbevare utenfor selve festningen. 1 Løsningen skulle bli å sette 0006 istand (s.d.)
1886
Behovet for å sette krutthuset i stand ble betont i et brev til distriktsingeniøren. 2 Det måtte forsynes med plankegulv, «da intet gulv for tiden flndes», samt utstyres med varevegger og reoler for kruttet. Dette i forbindelse med forventet mottak av 16,7 cms 5-tonns ringede riflekanoner og tilhørende ammunisjon, som festningen skulle motta om sommeren dette året.
1888
Krutthuset rommet nå ca. 5000 kg krutt, diverse skarpe sprenggranater og sprengbomber for festningsskytset foruten tennammunisjon. 3
1930
Krutthuset var fortsatt i bruk (Øien 1988).
1958
Påtegning i listen over statlig fredede eiendommer om at krutthuset d.å. gikk over til Vardø kommune. Dette har ikke latt seg veriflsere, og Forsvaret har idag grunnbokshjemmel på eiendommen.
1988
Bygningen hadde på dette tidspunkt «nye sperrer, åser, taktro, papp, eternitt, never og torv». Murpussen i steinveggene rapporteres imidlertid å være «noe forvitret» (Statusrapport 1988). Samme sted foreslås det å rive krutthuset, noe som imidlertid vakte omfattende protester i Vardø (Skotnes 1989b).
1989
FBT foreslo at krutthuset ble istandsatt og overdratt Vardø kommune som etter dette skulle ha ansvaret for vedlikeholdet (Skotnes 1989b). Istandsettelsen fant sted, men ikke overføringen

Ingen treff

Fant du det du lette etter?