Karljohansvern festningsløype

Garnisonsbrakken

Fra brakke til bolig

Garnisonsbrakken ble bygget i 1851 som mannskapsbrakke. Denne flotte gamle bygningen har vært i bruk helt fra 1850-tallet og opp til i dag. Gjennom årene har garnisonsbrakken vært kontor for militærpolitiet, og bolig for underoffiserer og offiserer.

«Blåkraven» - privat borettslag

I 2000 ble garnisonbrakken solgt til Horten boligbyggelag og gjort om til et borettslag med navnet «Blåkraven». Navnet kommer av den blå kraven som marinegastene bærer over skjorten.

Plass til mange

I hver etasje var det opprinnelig tre innganger som alle ledet til to forlegningsrom med plass til 12 mann. I tillegg var det rom for underoffiserer i enden av fem av gangene. Alle mannskapsrommene hadde innlagt vann og gassbelysning.

Endringer innvendig

Utvendig er garnisonsbrakken svært godt bevart. Innvendig har den gjennomgått en del endringer.

Lysning - en møteplass med musikalsk sus

Inspirert av den gamle musikkpaviljongen

Kunstprosjektet Lysning er laget av kunstnerne Hedda Leivestad og Lotte Konow Lund.

Installasjonen er plassert på samme sted som den gamle musikkpaviljongen der Marinemusikken spilte i tidligere dager.

Stedet har lang tradisjon som kultur- og samlingssted i marinesamfunnet på Karljohansvern.

Lysning er inspirert av musikkpaviljongen, og er en ny møteplass og samlingspunkt både dag og kveld.

Lyset tilpasser seg

En sensor regulerer lysstyrken, og justerer seg etter dagslyset. Slik forandrer paviljongen seg gjennom døgnet og årstidene.

«Lysning» ble installert i 2011, med støtte fra Sparebankstiftelsen.

Administrasjonsbygget

Fra overlegebolig til kontorer

Denne store og flotte bygningen fra 1920 var opprinnelig bolig og kontor for overlegen på Marinens sykehus.

Både sykehuset og flere andre bygninger her på Karljohansvern ble ødelagt under de alliertes bombeangrep 23. februar 1945. Overlegen flyttet ut, og boligen ble ominnredet til administrasjonskontor for Østlandets Sjøforsvarsdistrikt.

Derfor kalles bygningen i dag for Administrasjonsbygget.

Solgt til private

I 2000 ble bygningen solgt fra Forsvaret til private. Etter en periode som kontorlokaler så ble bygningen omgjort til private boliger i 2019.

Arkitektonisk verdifull bygning

Arkitekten Henry Bucher (1864-1944) hadde utdanning fra Oslo og Berlin. Han har også tegnet en rekke bygårder, kirker og offentlige bygg over hele landet.

Den store og flott utformede hovedinngangen er godt bevart. Sideinngangen førte opprinnelig opp til pikeværelsene.

Innvendig er det gjennom årene gjort store endringer i både rominndeling og detaljer. Men noe er ført tilbake til opprinnelig utforming.

Fredet av Riksantikvaren i 2000

Administrasjonsbygget ble fredet av Riksantikvaren i 2000 sammen med flere andre bygninger her på Karljohansvern.

Epidemien

Dengang epidemisykehus - nå bymuseum og kafe.

Det gamle epidemisykehuset på Karljohansvern er i dag bymuseum og kafe, og kalles «Epidemien».

Bygningen lå isolert fra resten av Marinens Sykehus, av hensyn til smittefaren. Den eldste delen i tegl ble oppført i 1918, og tilbygget i betong kom i 1952.

Mange skjebner

Mange eldre i Horten husker godt opphold på sykehuset her, og forteller om foreldre som ikke fikk lov til å besøke barna sine, og som sto på krakker utenfor vinduet og kikket inn til barna sine.

Nytt liv på historisk grunn - museum og kafe

Idag er det Lokalhistorisk Senter og kafe Breda som holder til i den gamle «Epidemien».

I kafe Breda kan du få en kaffekopp og noe godt å spise. Lokalhistorisk Senter er et bymuseum som formidler den nære fortiden i Horten. Kafeen og bymuseet er åpent på søndager hele året.

Senteret åpnet i 2007 og har utstillinger som viser mange viktige funksjoner i lokalsamfunnet, som lege, tannlege, verksteder, skole og landhandler. Senteret har også en skipssimulator.

200 000 fotografier

Senteret har et arkiv med cirka 200.000 fotografier, samt mange bøker knyttet til lokalhistorien. Og også en samling tegninger av båter.

Vollporten

En del av befestningen rundt marinebasen

Vollporten fra 1856 var en del av forsvarsverkene ved marinebasen, som stod ferdig i 1850-årene.

Jordvollen på sydsiden av Vollporten utgjorde et forterreng, et såkalt «glacis» til den befestede marinebasen.

Jordvollen strekker seg cirka 200 meter i øst/vest retning fra sykestua, (også kalt Epidemien, i dag Lokalhistorisk senter), over veien og i en bue mot Tivolibatteriet.

Hovedveien inn til verftet og Marinebasen går gjennom vollporten.

Ved byggingen av Epidemien i 1918 ble nedre del av vollen fjernet.

I 1937 oppførte man ny vollmesterbolig på toppen av vollen på østsiden av Nedre vei.

Kanalen

Fra rokanonbåter til lystbåttrafikk

Kanalen er i dag en populær gjennomfartsåre mellom indre havn og gjestehavna i Horten sentrum. Men kanalen har en militær forhistorie.

Kanalen ble bygd ca 1860 for å være en forbindelse mellom Oslofjorden og indre havn i Horten. Rokanonbåter og lignende militære båter brukte kanalen.

Samtidig skulle den fungere som et forsvar og vern mot angrep fra land.

Viktig kulturminne

Kanalanlegget er et viktig teknisk kulturminne som det finnes få tilsvarende av i Norge.

Kanalen er 878 meter lang og ble gravet ut med spade og trillebår. Bøketrærne på begge sider av kanalen ble plantet i 1916 - 1920, og har nå vokst seg store og flotte.

I 1996 - 1998 ble kanalen rensket for miljøgifter og istandsatt.

Kanalbroa

Kanalbroa ble bygd i 1854 - 1867, og har blitt ombygd flere ganger. Rundt 1909 ble den antagelig gjort om fra vindebro, som er en heve- og senkebro, til fast bro. I 1964 kom den broen som er her i dag.

Kongekaien

På østsiden av broen er det en liten kai i granitt som blir kalt kongekaien, antagelig fordi de kongelige benyttet kaia ved et besøk på Karljohansvern.

Sjømilitære samfund

Hortens storstue

Sjømilitære Samfund har vært Hortens storstue i alle år og her har de store offisielle middagene funnet sted. Bygningen har historie både som festlokale og militærfaglig sentrum.

Velferdsbygg for sjøoffiserer

Sjømilitære Samfund ble bygget som velferdsbygg for sjøoffiserene i 1883. Midler til byggingen ble samlet inn blant offiserene.

Staselig bygning

Sjømilitære Samfund er bygd i sveitserstil. Bygningen har mange karakteristiske detaljer, som stort takutstikk og dekorativ markering av skillet mellom første og andre etasje.

Kongesalen

Festlokalet Kongesalen med scene, brystningspaneler, lysekroner og kakkelovn er meget godt bevart. Salen ble restaurert i 2013, og er pusset opp i samme stil som da huset ble bygget i 1883.

Nytt liv på historisk grunn

Organisasjonen «Sjømilitære Samfund» som ble stiftet i Stavern i 1835, eier bygningen. I dag drives «Samfundet» som hotell og selskapslokale av en privat aktør, og det er oppført et separat tilbygg med konferansesal og overnattingsrom.

Festplassen

Plassen var kommunens store festplass fra midten av 1800-tallet og til godt inn på 1900-tallet. Det var hit barnetoget gikk 17. mai og her ble det blant annet arrangert store sangerstevner.

Populært rekreasjonssted

I dag er plassen et populært rekreasjonssted med benker og grill mellom de store gamle trærne. Plassen brukes flittig av skoler og barnehager.

Her møtes turstiene som går på kryss og tvers gjennom

Hortenskogen.

Hortenskogen Den sydlige delen av Hortensskogen ble i hovedsak brukt som utmarksområde og beite for Horten gård før Marinebasen ble etablert etter 1818.

Deler av gårdsvirksomheten fortsatte og området ble sannsynligvis brukt som beite i lang tid etterpå, også til Forsvarets mange hester.

Tivolibatteriet

Opp bakken og bak haugen ligger Tivolibatteriet - Norges eneste bevarte barbettebatteri.

Navnet «Tivolibatteriet» kommer av at det i gamle dager var en plass for fornøyelser for offiserer og deres familie like i nærheten.

Navnet «barbette» kommer fra artilleristenes skytshelgen, den hellige Barbara.

Det var plass til 3 kanoner på batteriet, og hver av kanonene veide 13 tonn.

Tre kanonbatterier skulle forsvare Karljohansvern mot angrep fra fjorden

Det finnes to andre tilsvarende kanonbatterier på Karljohansvern. De to ligger på Møringa i nord og på Hortenstangen i sør. Hensikten var at Karljohansvern skulle ha en forsvarslinje mot fjorden.

Satt i stand i 2008

Tivolibatteriet ble satt i stand av Forsvarsbygg i 2008 etter mange år med forfall. Vegetasjonen omkring anlegget ble ryddet og murverket utbedret.

Sjeldne batterier

De tre kanonbatteriene på Karljohansvern er sjeldne og svært interessante i en militærhistorisk sammenheng.

De gir et innblikk i hvordan våpen og festningsanlegg har utviklet seg gjennom historien.

Det røde hus

Det røde hus - som antas å være det eldste huset i Horten.

Det røde hus har vært både skysstasjon, butikk, serveringssted og bolig. Idag er det privat bolig.

Det røde hus tilhørte Horten gård, og er det eldste av de to våningshusene på gården. Eksakt byggeår er ikke kjent, man antar at huset er oppført rundt 1695.

Butikk og serveringssted

Det røde hus ble brukt som skysstasjon i forbindelse med fergedriften og fergekaien på Møringa. Huset ble solgt til Forsvaret i 1824. Under Forsvarets eie hadde huset en tid funksjon som butikk og serveringssted som var drevet av Hortens første kjøpman, Jacob Breda.

Deretter bolig

Fra midten av 1800-tallet var bygningen i bruk som bolig for ekvipasjemester og senere takkelmester.

«Ekvipasje» er i marinesammenheng en båt i opplag og «Takkel» betyr skipsutrusning.

Admiralboligen

Sjefsboligen

Historien til admiralsboligen fra 1783 er nært knyttet til den militære virksomheten på Karljohansvern. Opprinnelig var dette det nye hovedhuset for gjestgiveriet på Horten Gård. I 1820 ble eiendommen overtatt av Forsvaret, og sjefen for Horten verft, og senere kommandanten for marinebasen, bodde her. Bygningen ble kalt Admiralboligen på folkemunne. Kongen hadde også i mange år sitt eget rom her. Admiralboligen er i dag privat bolig.

Eidsvollmann Thomas Konow hilste på skolebarna

På terrassen over karnappet sto den siste gjenværende av Eidsvollsmennene, admiral Thomas Konow (død 1881) og hilste skolebarna på 17. mai.

Mange bygningsmessige tilpasninger

Admiralboligen har, siden den ble bygget for mer enn 200 år siden, vært gjennom mange forandringer og tilpasninger.

Gamlehorten gård

Ulik bruk gjennom tidene

Bygningen ble satt opp på slutten av 1700-tallet som uthus da det nye gjestgiverstedet på Horten ble etablert.

Bygget har gjennom årene hatt en rekke ulike funksjoner, både som kaserne for arbeidere ved verftet, stallmesterbolig og befalsforlegning.

I 2008 ble bygningen solgt til private eiere, og ble en periode brukt som gjestegård. Det pågår et arbeid for å omgjøre bygningene til private boliger.

Stallen

Fra stall til pub

I dag er stallen innredet som møtelokaler, og pub med musikkscene.

I gamle dager var det hester som holdt til her.

Stallen på Horten gård ble oppført i 1859 og hadde plass til 7 hester. Og på høyloftet var det var plass til 5 580 kg høy.

Stallen var i bruk for høyere offiserer som hadde egen stallmester.

Korpsskolebygningen / Befalsmessen Carl Johan

Det lange navnet kommer av at Sjømilitære Korps benyttet bygget til skolebygning fra 1856, og at første etasje ble ominnredet til befalsmessen Carl Johan på 1980-tallet.

Forskjellig bruksområder

Korpsskolebygningen ble samtidig brukt til fest- og klubblokale for verftet, samt til kommunens representantskapsmøter. Senere ble bygget brukt av marinemusikken, og som rettslokale.

En av de eldste bygningene på Karljohansvern

Bygget ble oppført i 1840. Den ble bygget ved siden av «sjauerbrakken» som ble oppført ved anleggsstarten i 1820. Bygningen ble på den tiden kalt «den nye tømmermannsbrakken» og her bodde arbeiderne på verftet.

Bytorget

Det første bytorget

Her lå det første torget i Horten.

Torget ble tatt i bruk rundt midten av 1840-tallet av noen bønder som reiste til anlegget i Horten for å selge sine varer.

Seinere ble torget steinsatt og deler av steinsettingen skal fortsatt ligge her under gresset.

Torget ble flyttet

Da Horten Sparebank i 1855 besluttet å bygge nederst i Ollebakken, og byen begynte å vokse frem utenfor marineanlegget, ble det jobbet for å flytte torget til Triangelen (ved den nåværende kirkegården).

Høsten 1859 blir det bestemt å anlegge nytt torg på Triangelen. Selv om det nye torget ble tatt i bruk, fortsatte handelsvirksomheten på det gamle torget frem til rundt 1878.

Da fikk Horten det store torget midt i sentrum, som byen fortsatt har.

Brakkestokk-kvartalene

Praktfulle empire-kvartaler

De fire kvartalene brakke A, B, C og D er helt unike i nasjonal målestokk. De murte brakkestokkene og uthusene i empirestil var beregnet dels på offiserer, dels på menige. Tilsvarende kombinasjon av fremragende arkitektur og militær inndeling av bygningsmassen finnes ikke andre steder i Norge. Bygningene ble oppført i en periode fra 1829 til 1843.

Militær inndeling

Leilighetene i brakkekvartalene var inndelt i ti ulike klasser, med separate offiserspaviljonger i hver ende av hovedbygningene. Den hierarkiske oppdelingen ble gjort synlig både i størrelse og utstyr i de ulike leilighetene. En offisersleilighet kunne ha opptil åtte værelser, mens «Boliger af 10de Klasse» kun hadde kjøkken og stue. I de midtre seksjonene bodde underoffiserer, funksjonærer ved verftet og håndverkere, senere også menige. Her var det felles gårdsrom og bryggerhus med bakerovn og panne til vask av klær.

Privatboliger

I dag benyttes bygningene som private boliger.

Festningsvollen

Her, ved festningsvollen, ligger en av Hortens mest populære badestrender!

Festningsvollen innenfor badestranden hører til de eldste delene av forsvarsverkene rundt Karljohansvern.

Fyrverkerikonsert

Hver sommer arrangeres fyrverkerikonsert på Vollen. Kongelige Norske Marines Musikkorps med gjester sørger for en festkveld, med storslagent musikalsk fyrverkeri på en av Vestfolds mest spektakulære utendørsarenaer.

Idrettsanlegget på Karljohansvern ble anlagt på 1930-tallet, og da forsvant deler av vollen.

Ekserserhuset

Militær gymnastikksal fra 1862

Ekserserhuset på Karljohansvern er en av få bevarte haller som var i bruk som militær gymsal gjennom hele 1900-tallet. Det var Sjøkrigsskolen som benyttet gymsalen.

Kommunens idrettshall og festsal

Ekserserhuset var i mange år Hortens eneste idrettshall. Her trente både turn, håndball og mange andre idretter. Huset ble også brukt ved flere større jubileer og arrangementer, som da operasanger Kaia Eide Norena skulle holde sin aller siste konsert i 1939, og valgte Ekserserhuset på Karljohansvern.

Bygningen eies i dag av kommunen, og benyttes fortsatt som treningshall og gymsal.

Møringabatteriet

Gammelt kanonbatteri – ny kulturarena

Møringabatteriet ble i 2009 ryddet for vegetasjon og satt i stand av Forsvarsbygg. Nå brukes anlegget som en utendørs-arena for teater og konserter.

I 2013 hadde Teater Ibsen forestilling her med skuespilleren Kåre Conradi i rollen som Peer Gynt.

Tre kanonbatterier på Karljohansvern

I tiden mellom 1870 - 1876 ble det anlagt tre kanonbatterier fra sundet mot Vealøs til kanalutløpet. Hensikten var at Karljohansvern skulle ha en forsvarslinje mot fjorden.

Møringabatteriet er det nordligste av de tre kanonbatteriene. De to andre ligger nord i Hortenskogen (Tivolibatteriet) og på Hortenstangen.

Beskrivelse av Møringabatteriet

Som du vil se så består Møringabatteriet av to kanonstandplasser som er bundet sammen av en 30 meter lang gang, som inneholder kruttmagasin og dekningsrom.

Store kanoner

Det var plass til store kanoner, den første kanonen ble montert i 1873 og veide ca. 50 tonn.

Sjeldne batterier

De tre kanonbatteriene på Karljohansvern er sjeldne og svært interessante i en militærhistorisk sammenheng.

De gir et innblikk i den våpenhistoriske og fortifikatoriske utviklingen.

Norske løve

I militært bruk

Fortet Norske Løve ligger på øya Vealøs, og ble tatt i bruk i 1856.

I dag er hele øya Vealøs avstengt på grunn av militær bruk. Fortet er imidlertid godt synlig både fra fastlandet og fra sjøen.

Byggearbeidet på Norske Løve begynte i 1852 og ble avsluttet i 1859. Fortet har et nesten middelaldersk preg, med vollgrav og vindebro. Fortet skulle beskytte mot angrep fra sjøsiden.

Ombygd under krigen

Fortet har vært i aktiv bruk også etter andre verdenskrig.

Fortets strategiske betydning og utvikling

5–10 år etter at Norske Løve var fullført forandret fortets strategiske betydning seg. Marinefartøy fikk dampmaskin i stedet for seil, og fiendens båter hadde nå muligheten til å passere hurtig over det vide sjøområdet utenfor marinestasjonen.

Fortet ble ikke så viktig lenger.

Tyngdepunktet for den strategiske befestningen av Oslofjorden ble i stedet konsentrert rundt Oscarsborg i Drøbaksundet.

Stor militærhistorisk verdi

Fortet Norske Løve har betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi.

Kalkovnene

De to kalkovnene på Karljohansvern

De gamle kalkovnene ble bygget ca 1850. Marinen trengte bygningskalk til de omfattende byggearbeidene, og kalkmørtel fra ovnene ble brukt til oppføring av bygninger og festningsverk.

Sjeldne kulturminner

De to kalkovnene er sjeldne og verdifulle tekniske kulturminner. De er Norges eneste bevarte kalkovner med tilknytning til en byggeplass.

Kalkovnene er ikke åpne for publikum idag.

Fra kalkstein til kalkmørtel

Kalken kom hovedsakelig fra kalkbruddet på Langøya. For å omgjøre kalkstein til et materiale som kan brukes i mørtler, må kalksteinen brennes på høy temperatur, ca. 800–1000 grader.

Ved å tilsette vann og sand fremstilles kalkmørtel til bruk som bindemiddel i murverk, og som puss.

Brevduer i kalkovn B

Brevduer var en del av sambandet til Marinens Flyvesen. Duene holdt til i kalkovn B. Brevduene ble sendt med sjøflyene, og sluppet for å ta med beskjeder hjem igjen.

Etter 2. verdenskrig ble ovnen ombygd til hemmelig signalstasjon /fjernskriversentral.

Restaurert

Begge ovnene ble istandsatt i 2001–2003. Kalkovn A er restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige utforming.

Arbeidet var knyttet til et EU-prosjekt for forskning på kalkmørtel.

 

Sjøkadettinstituttet

I dag er Sjøkadettinstituttet i kommunal eie og brukes i undervisning og andre tjenester.

I gamle dager var det elever fra Sjøkrigsskolen og Sjømilitære korps som fikk sin utdanning her. Bygningen stod ferdig i 1862.

Siste store bygg

Overflyttingen av marineutdanningen fra Stavern til Horten fikk stor betydning for utviklingen av marinebasen. Sjøkadettinstituttet var den siste store bygningen som ble reist i den hektiske byggeperioden på Karljohansvern mellom 1840 - 1860.

Påbygd og ombygd

Bygningen har blitt påbygd og ombygd i flere omganger. Kronprins Haakon Magnus avtjente verneplikten her i 1989.

Bygningen har også inneholdt arrestlokaler og kjemisk laboratorium, i tillegg til skoleværelser og bolig for skolesjef og oppsynsmann.

Verftsporten

Den opprinnelige porten inn til marineverftet

Verftsporten ble bygget i 1859. Den grå tredøren midt på bygningen var den opprinnelige porten inn til marineverftet.

Landets eldste tekniske skole

«Den Tekniske Skole i Carl Johans Værn» ble etablert i denne bygningen i 1855. Skolen skulle dekke behovet for både teoretisk og praktisk opplæring innenfor maskinteknikk, og var frem til 1870 den eneste i sitt slag i Norge.

Skolen fikk etter hvert navnet Horten Tekniske Skole, på folkemunne ”Tekniker’n”, og det tok ikke lang tid før skolen ble meget populær. I moderne tid finner vi utdanningen integrert i studieløpene ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Bygningen fra 1859 hadde vaktstuer for menige og offiserer, legerom og forbindingsrom for arbeiderne ved verftet. På baksiden mot verftet var det åtte arrester, fire på hver side av portrommet.

Nytt liv på historisk grunn - galleri

I dag er bygningen i privat eie som en del av Horten Industripark som ligger innenfor. Det er galleri i deler av bygningen; Galleri Verftsporten.

Horten kirke

Arkitektur, kirke- og nasjonsbygging

Horten kirke ble innviet i 1855, samtidig ble verftet omdøpt til «Karl Johans Verns Verft».

Kongelig deltakelse

Kong Oscar I var tilstede ved innvielsen sammen med sine to sønner kronprins Carl og prins Oscar. Også statsminister og regjeringsmedlemmer deltok ved innvielsen.

En av de første i sitt slag

Horten kirke er oppført som murt langkirke i nygotisk stil, en av de første i sitt slag i landet. Den er lite endret fra slik den ble oppført på 1850-tallet.

Vakkert interiør

Arkitekt Grosch

Horten kirke er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

Han har tegnet mange bygninger for det «nye» Norge etter 1814.

Universitetsbygningene i Oslo anses som hovedverk, men han leverte også tegninger til mer enn 70 kirker, mange av dem hvitmalte trekirker rundt i landet.

Marineverftet

Det opprinnelige verftsområdet

Horten Industripark er det opprinnelige verftsområdet på Karljohansvern.

En rekke firmaer holder til her i et moderne teknologi- og industrimiljø med både dokk og dypvannskai. I dag jobber det flere innenfor området enn den gang de bygget skip her.

Industriområdet er ikke åpent for publikum av sikkerhetsmessige årsaker.

Fra militært marineverft til sivil industripark

Marinebasen og verftet på Karljohansvern ble etablert ved kongelig resolusjon 21.november 1818.

Frem til 1940 ble det bygget 131 marinefartøyer. Fra 1948 ble verftet sivilt skipsverft som bygget tank- og frakteskip. Horten verft gikk konkurs i 1986 og Horten Industripark ble etablert. Fortsatt pågår det tilpassing og bygging for et moderne industrimiljø.

Modell av det første skipet utstilt i Marinemuseet

Det første skipet som ble bygget på verftet, seilfregatten Freia med byggenummer 1, ble sjøsatt i august 1828. En nøyaktig, 8 meter lang modell av skipet er utstilt i Marinemuseet i Magasin A her på Karljohansvern.

Magasinkanalen og Dokken

Magasinkanalen – for lasting og lossing

Mellom de store bygningene magasin A og B ligger kanalen (ferdigstilt i 1869). Her kunne fartøyene laste og losse utstyr for tokt eller beredskap, direkte til og fra båtene.

Store porter med heisekraner i alle etasjer på begge magasinene gjorde lastejobben enkel og rask.

Kanalen er 160 meter lang og 14 meter bred. På hver side løper en 3 meter bred kai utenfor hvert magasin.

Tørrdokken

På høyre side av Magasin B ligger tørrdokken. Hensikten med dokken er å bringe skip helt fri av vannet, slik at reparasjoner, ettersyn, bunnskraping og maling kan gjøres av de deler av skipet som ellers er under vann.

Dokken har vært i intensiv bruk helt til våre dager, og maskineriet og porten er flere ganger blitt fornyet.

Tørrdokken er i dag i privat eie som en del av Horten Industripark, og den er fremdeles i bruk ved rehabilitering av skip som Kongeskipet «Norge» og fergene som trafikkerer i Oslofjorden.

Sjeldent kulturminne

Tørrdokken fra midten av 1800-tallet var svært moderne for sin tid, og er i dag et sjeldent og meget interessant teknisk kulturminne.

Laboratoriet

"Det hvite hus"

Laboratoriet ble bygget i 1839 og kalles også "Det hvite hus". Her ble ammunisjonen «laborert», det vil si satt sammen.

Bygningen ble tegnet av ingeniøroffiser F.H. Aubert, og er et karakteristisk eksempel på empirestilen som også preger brakkekvartalene nord for kirken.

Bakgården

I tilknytning til laboratoriet var det flere enkle skur og boder i gårdsrommet. Fyrverkeriskuret og Blandingshuset er igjen av disse.

Nytt liv på historisk grunn

I dag er laboratoriebygningen leid ut til Preus museum og brukes som kontorer, og som verksted for konservering og fremkalling av bilder. Her er også Barnas fotoverksted.

Batteriet på Hortenstangen

Rekreasjon og konserter

Kanonbatteriet ligger åpent og lett tilgjengelig i et område med stor friluftsaktivitet.

I dag brukes anlegget mest til rekreasjon, men brukes også som arena for utendørs teater og konserter. Batteriet ble restaurert og området tilrettelagt for publikum i 2009.

Historie

Batteriet på Hortenstangen ble bygget i 1870-årene som et dobbelt batteri med to 23 cm kanoner.

Anlegget blir også kalt batteriet i Fyllinga, fordi det ligger på en utfylling med masser fra kanalen som ble gravd ut på 1850-tallet.

Under andre verdenskrig installerte tyskerne 88 mm luftvernkanoner på de eldre stillingene, og bygde opp en kommandoplass i betong mellom de to eldre kanonbrønnene.