Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Kommandantboligen, Statsbygg nr. 216

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kommandantboligen, Statsbygg nr. 216
Inventarnummer (Mangler)
Byggeår 1741–42
Opprinnelig bruk Kanontårn og kruttkjeller
Nåværende bruk Sommerbolig for bildende kunstnere
Ant. etg. 2
Vernestatus Administrativt fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Boligen har i hovedtrekk en større grad av opprinnelighet enn Fredriksvernbebyggelsen. Interiøret er likeledes meget velbevart. Det bør vurderes å tilbakeføre boligen til sin opprinnelige rødfarve.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Grunnmur av bruddstein i kalkmørtel
Bæresystem Laftekonstruksjon. Bordgulv på trebjelkelag
Vegger Nyere uhøvlet tømmermannsprofil med profilert overligger, kopi av gammel kledning. Schnitler påpeker at panelet under sin gule farve har bevart den opprinnelige røde. Panelet er siden skiftet ut.
Vinduer Nyere vinduer med klassisistisk sprosseinndeling
Dører Opprinnelige ytterdører med fint profilerte, stående rifler, som ifølge Schnitler minner påfallende om det såkalte «pergamentmotiv» som finnes på gotiske skapdører. Slike dører, som neppe fantes andre steder i Norge, var det på Schnitlers tid mange av på Fredriksvern, men de er idag erstattet av kopier. Dørene ligger vakkert forsenket i panelet uten ramme, bare med profilert gesims.
Tak Høyt pyramidetak med kvistkarnapp, tekket med enkeltkrum rød tegl.

1 Schnitler antar at boligen helt eller delvis er «den opprindelige fra før 1700», ut fra en sammenholdelse av opplysninger fra en inventarbeskrivelse fra 1751 med dagens tilstand. (Schnitler 1914: 35f) Dette må være feil, og skyldes at Schnitler ikke har kjent til opplysningen om at boligen stod ny i 1742, dog med endel utstyr fra de tidligere kommandantboliger, bl.a. en rekke jernovner fra slutten av 1600-tallet med Fredrik IVs og Christian Vs portretter.

1689
Den første kommandantbolig bygget. Allerede i 1697 omtaler generalkvartermester Storm boligen som så trang og dårlig at en ny må bygges. Ifølge samtidige inventarfortegnelser hadde boligen bare stue og kjøkken. (Schiøtz 1919: 8)
1700 - 1706
Ny kommandantbolig bygget. (Schiøtz 1919: 8)
1722
I en rapport fra d.å. heter det at fortet burde ligget på Risøya. Denne oppfatning holdt seg lenge og ble skjebnesvanger for vedlikeholdet. Etter 1730 ble det nesten ikke bevilget penger under påskudd av at festningen lå uheldig til og derfor burde flyttes. (Schiøtz 1919: 5f)
1739
Det heter d.å. om den gamle kommandantboligen at den var «…saa miserabel nedraadnet og nedsiunchen at Mand iche udj Stuen kand gaae Ret.» (Schiøtz 1919: 6)
1741 - 1742
Dagens kommandantbolig oppført: «2 Loft høyt med behørig Rænder [takrenner] og Røed Teil besat». (Schiøtz 1919: 6)
1751
Stavern fort overlevert fra Hæren til Sjøetaten 28. desember. (Schiøtz 1919: 21) Etter dette mistet fortet sin selvstendige operative stilling, men ble en svært viktig del av Fredriksverns totalforsvar. Kommandanten på verftet fikk tittel av visekommandant på verftet, noe som indikerer fortets posisjon. (Stangeland og Valebrokk 2001: 232)
1763
Boligen undergikk en hovedreparasjon, etter å ha blitt reparert i 1753 og 1757. (Schiøtz 1919: 44)
1800
Etter at Horten i 1818 ble utpekt til Marinens fremtidige hovedstasjon, ble vedlikeholdet ved Fredriksvern og på Citadellet kraftig forsømt.
1880
Fyrvokteren på Stavernsodden fyr flyttet inn i kommandantboligen. (Stangeland og Valebrokk 2001: 232)
1909
Boligen satt i beboelig stand for Forsvarets regning. (RAks arkiv)
1910
Avtale inngått mellom forløperen til Norske Billedkunstnere (BKS) og FD om leie av kommandantboligen som friluftsskole for det nyopprettede akademi for bildende kunst. Avtalen gikk ut på at Citadelløya med påstående bygninger ble overlatt BKS «indtil videre», mot at BKS overtok ansvaret for løpende vedlikehold, for å ha en oppsynsmann boende på øya når kunstnerne ikke var der, og for å holde bygningene forsikret. Avtalen ble tinglyst som en heftelse på eiendommen den 06.04.1910.
1931
I et brev fra Stavern formannskap til FDs 2. hærkontor uttrykkes det bekymring over kommandantboligens tilstand. Den trenger grundig reparasjon. (RAks arkiv)
1947
Boligen var i meget dårlig stand etter krigen som følge av total mangel på tilsyn under krigen og dårlig vedlikehold gjennom førti år. Lekkasjer fra taket hadde gitt råtne gulvbord på loftet. Regnvann hadde trengt inn i det nordøstre rom i første etasje. Pipene var forvitret, vindskier, gesimser og panel råteskadet. Forsvarets bygningstekniske korps (forløperen til Forsvarsbygg) anbefalte overfor FD at det ble gitt en bevilgning til istandsettelse i samarbeid med Riksantikvaren. BKS igangsatte og administrerte den grundige og høyst nødvendige istandsettelsen som fulgte, under tilsyn av antikvariske myndigheter. FD påtok seg etter dette årlig vedlikehold gjennom forhøyet bevilgning til leiren i Stavern. Det synes ikke som om dette har vært fulgt opp. (RAks arkiv)
1950
Restaureringsarbeidet nærmest avsluttet. (RAks arkiv)
1963
Ordningen med tilsynsmann i boligen vinterstid avviklet. (RAks arkiv)
1964
Sterk misnøye med BKS' ivaretakelse av vedlikeholdet kommer til uttrykk i brev fra Forsvarets distriktsingeniør til Forsvarets bygningstjeneste. Kontrakten med BKS foreslås sagt opp, og det foreslås en årlig leiesum til dekning av tilsyn og vedlikehold.
1965
Fortidsminneforeningens Vestfold-avdeling samler inn midler til restaurering. (RAks arkiv)
1966
SBED overtok vedlikeholdsansvaret. (RAks arkiv)
1968
SBED igang med vedlikeholdsarbeider og foreslår årlige bevilgninger. Fortidsminneforeningen anser sitt engasjement avsluttet i og med at det bevilges statlige midler. (RAks arkiv)
1970
I befaringsrapport uttrykkes det rystelse over dårlig vedlikehold. Fortidsminneforeningens Vestfold-avdeling søker om å få overta bruksretten i stedet for BKS. (RAks arkiv)
1972
Tilsynskomité for Citadelløya opprettet, med representanter fra «Venner av gamle Stavern», Stavern kommune, SBED og BKF. Dennes oppgave var å forestå forvaltning, drift og vedlikehold, tilrettelegge for allmenn ferdsel på øya samt ivareta de antikvariske verdier. (RAks arkiv)
1974
SBED foresto ny ytterkledning som kopi av den gamle, etter forslag fra RA. (RAks arkiv)
1978
Utvendige utbedringer med utskiftning av paneler og vinduer avsluttet. Arbeidet utført i samråd med RA. (RAks arkiv)
1979
Innvendig fargeundersøkelse i alle rom. Påfølgende malerarbeid i alle rom. (RAks arkiv)
1988
Taket omtekket. Bygningen utvendig malt. (Meddelelse fra Statsbygg)
1990
Malingen rapporteres å løsne i alle tak og på veggene i annen etasje, pga. Gal underbehandling og malingstype. (RAks arkiv)
1991
Taket tekket med ny rød, enkelkrum tegl. To kjellerrom under kjøkkenet satt istand. (RAks arkiv)
1995
Statsbygg foreslår at ordningen med tilsynskomité opphører, og at Larvik kommune ivaretar bruken mens Statsbygg står for vedlikeholdet. (RAks arkiv)
2001
Innvendig malerarbeid sluttført. Omfattende dokumentert. (RAks arkiv)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?