Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vollanlegget på Citadelløya, Statsbygg nr. 90

Inventaropplysninger
Inventarnavn Vollanlegget på Citadelløya, Statsbygg nr. 90
Inventarnummer (Mangler)
Byggeår 1687–89, 1753–58
Opprinnelig bruk Fort til bevoktning av opplagshavnen
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus Administrativt fredet
Verneomfang Hele vollanlegget
Vernebegrunnelse Viktig del av verftets totalforsvar som også har hatt stor isolert betydning til forsvar av opplagshavnen
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Citadelløyas forsvarsverker utgjøres av reveterte vollmurer mot nord og syd, samt av donjonen el. tårnet (se inv.nr. S 217). Tårnets rett avskårne front mot havnen utgjør fortets hovedbatteri. Mot nord danner retransjementsmuren en enkel tenalje med batterier og torvsatte brystvern. Mot syd er batteriene formet som et hornverk med fortets port i kurtinemuren. Den er dekket av et lite ravelin og fører ut til fortets brygge.
Annet NRA AB 40

1677
Under Gyldenløvefeiden ble det etter Gyldenløves ordre bygget et blokkhus med batteri og palisader på Stavernsøya (Citadelløya). I hvert fall året etter var det besetning i skansen, som imidlertid neppe ble vedlikeholdt etter fredsslutningen. (Schiøtz 1919: 2)
1686 - 1689
Gyldenløves blokkhus ble nå videreført i form av et befestet fort, som skulle tjene som støttepunkt for Kattegateskadren. Arbeidet tok til i 1686 eller 1687, og fortsatte i 1688 og 1689. Den første kommandant kom til fortet 3. november 1689. Fortet var en liten donjonfestning med retransjement, og husvære for kommandant, offiserer og mannskaper. (Schiøtz 1919: 1ff)
1693
Artilleristene ankom Stavern fort. To år senere fantes det 13 jernkanoner av ulikt kaliber på fortet. I de påfølgende år, frem til 1713, økte bestykningen gradvis og fortet fikk det antall kanoner som det hadde inntil det i 1751 ble en del av Fredriksverns befestninger. De største kanonene var alltid oppstilt i tårnet, de mindre i åpne batterier bygget av stein og dekket av jord og torv. Batteriene var «Gyldenløve » og «Kongen» (1702), «Prinsen» og «Trippenhald» (1714). (Schiøtz 1919: 3f)
1711 - 1716
Under den store nordiske krig (1709–20) var en større eskadre forlagt til Norge med Stavern fort som operasjonsbasis. Fortets oppgave var her å beskytte opplagshavnen. (Schiøtz 1919: 16ff)
1722
Kommanderende general og generalkvartermesteren fremhevet i en rapport d.å. at festningen burde ligget på Risøya. Denne oppfatning slo rot, og det ble følgelig ikke bevilget stort til vedlikehold etterpå. Dermed forfalt hele fortet sterkt i årene som fulgte. I rapporten beskrives det slik: «Festningen i sig selv er af een liden begreb saa og meget slet anlagt, icke alleneste alle defentions linierne, mens og Muren i sig selv af Smaae Stene og løs Jord opsadt; det bedste som ved denne festning findes er Tornet som af Massive Kalcke Mur er opført (…) Alle brustwerkerne Batterier og voldgangen ere (…) forfaldne og Træet udj Batterierne gandske forradnet (…) » (Schiøtz 1919: 5)
1751
Stavern fort ble overlevert fra Hæren til Sjøetaten 28. desember. Som fort betraktet var detavlitenverdi, og detskullekrevestore summer førdetigjen kunnefyllesinoppgave. Mensyvårsenerevardet etablertsometheltnyttfort, oginngikki Fredriksverns forsvarsverker. (Schiøtz 1919:21) Etter dsettemistetfortet sin selvstendige operative stilling, menble en svært viktig del av Fredriksverns totalforsvar
1864
Etter at Citadellet ble nedlagt som forsvarsverk d.å., forfalt såvel bygninger som fortifikasjoner sterkt. (Rognerød 1997: 6)
1970 - 1980
Omfattende gjenoppbygging av vollanlegget i regi av SBED.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?