Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Kommandantboligens uthus (Statsbygg nr. S 11308: Skur/lager)

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kommandantboligens uthus (Statsbygg nr. S 11308: Skur/lager)
Inventarnummer (Mangler)
Byggeår 1757/1910
Opprinnelig bruk Uthus
Nåværende bruk Uthus
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør samt innvendige bindingsverksvegger
Vernebegrunnelse Deler av uthusbygningen stammer fra 1757 mens fløyene antagelig er fra 1910. Atelierinnredningen er fra 1970-tallet. Bygningen er visuelt, historisk og funksjonelt knyttet til kommandantboligen og er en vesentlig del av det helhetlige miljøet på øya.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Grunnmur av bruddstein i kalkmørtel. Deler av gulvet brolagt, ellers gammelt tregulv og betonggulv.
Bæresystem Utmurt bindingsverkskonstruksjon.
Vegger Utmurt bindingsverk med for det meste stående tømmermannspanel, men på en av veggene mot gårdsrommet (den søndre) finner man liggende panel. Etter full utskiftning av utvendig panel på 1970-tallet ble det i 1991 bestemt at overliggerne skulle skiftes ut med høvlet panel med vannkant for å få kledningen mest mulig lik den gamle. . Spesielt to rom fremstår som interessante: 1) Atelieret, som ligger i byggets eldste del. Vinduer både i veggliv og tak antas å være originale, det samme gjelder teglsteinsgulvet. 2) I utedoen finnes elementer av en gammel teglmur som har vært en del av tidligere bygning på stedet. Denne danner basis for rommets vestre langvegg. En trelem i gulvet skjuler fortets nødutgang – en gang i fjellet med utgang på øyas østside.
Vinduer Smårutede vinduer, nylaget etter mønster av eldre vinduer som står lagret i bygningen (ifølge befaringsrapport datert 24.07.91, RAks arkiv).
Dører 4
Tak Delvis saltak, hovedsaklig pulttak, overalt tekket med gammel tegl.

1741
Dagens kommandantbolig oppført. (Schiøtz 1919: 6)
1753
Det ble bevilget 5168 riksdaler til å utvide og sette istand citadellet. I den forbindelse kom bl.a. kommandantboligens uthus til å bli bygget nytt. (Schnitler 1914: 35)
1757
Av et kart fremgår det at kommandantens uthus er blitt bygget nytt dette året. (NRA AB 40)
1763
Kommandantens uthus beskrives nå som «et bakhus hvorudi en kostall og rum for smaa kreaturer av bindingsverk med mur kledt med bredder.–» (Gjengitt hos Sten Møller 1973: 39). Ser man på kart fra tiden (bl.a. NRA AB 40 fra 1757) og sammenholder dem med dagens situasjon, synes det å være delvis sammenfall mellom uthusbygningen av idag og 1757. Dette forklarer at bygningen har flere rom i utmurt bindingsverk, som må være opprinnelige deler av konstruksjonen.
1880
Fyrvokteren på Stavernsodden fyr flyttet inn i kommandantboligen. (Stangeland og Valebrokk 2001: 232) Muligens under dennes botid, muligens etter 1910, ble fløyene som gjør at uthusbygningen danner et nesten sluttet tunmed kommandantboligen, bygget. Det kan også være andre forklaringer på deres oppkomst. Torbjørn Hegg har foreslått at vinkelhuset mot øst og sør har fungert som sauefjøs. (Ifølge et møtereferat datert 27. sept. 1976 i RAks arkiv)
1910
Sannsynligvis ble uthuset bygget om til et sluttet tun i forbindelse med at Bildende Kunstneres Styre ble leietager på Citadelløya. Bygningen hadde dengang tradisjonelle uthusfunksjoner.
1976
I forbindelse med renoveringen av Kommandantboligen ble uthusbygningen ominnredet til tre atelierer. (RAks arkiv)
1979
Atelierer for kunstnerne ble om høsten d.å. innredet i uthusbygningen. Murveggene i de eldste delene, atelier I og III, ble pusset og hvittet. Øvre del av veggene, som består av reisverk og ytterkledning, ble isolert i likhet med taket. Atelier II, som bare hadde vegger med ytterkledning og reisverk, ble fullisolert. I atelierene I og II ble det støpt nye gulv. All innvendig kledning ble utført med gipsplater og som isolasjon ble det brukt mineralull. (RAks arkiv)
1990
En av ytterveggene mot gårdsrommet ompanelt, taket lagt om og nye vindskier. (RAks arkiv)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?